Samfundets våte drøm

Tekst: Tale Bærland, Leder ved Studentersamfundet i Trondhjem

Debatt

Studentersamfundet i Trondhjem har lenge hatt en våt drøm. Å utvide. Vi har vært nære før. Man har sagt «nå skal vi få det til» tidligere. Så hva gjør drømmen om nybygg oppnåelig nå? Hvorfor skal vi klare i dag det de ikke klarte før? Og hvorfor har studentene i Trondheim et så stort ønske om å bygge ut at det har vært snakket om siden 60-tallet?

Tidligere har det vært flere faktorer som ikke har vært på plass. For eksempel hadde man i 2007 et konsept som ikke fungerte. Da så man på muligheten til å utvide med et bygg som kun var tilknyttet Samfundet med en innendørs bro. Det fungerer jo sikkert fint for sykehus og universiteter, men for Samfundet? Et hus og en organisasjon som er bygget opp litt som en labyrint, som ønsker å samle alle studenter i ett hus?

I 2012 var man kommet fram til et konsept som fungerte, som vi faktisk har tatt med oss videre denne gang, men da dukket det opp et nytt problem – kvikkleire. I dag har vi funnet en løsning på kvikkleire-problemet. Nå gjenstår bare støtte fra politikerne i kommunen, og de har så langt vært positive.

Les også: Nybygg kan bli realitet med fylling i Nidelva

Vi har altså dette siste hinderet, som har vært et hinder også i tidligere år: finansiering. For selv om vi som Studentersamfund får økonomisk frihet gjennom å arrangere UKA – en økonomisk frihet som gir oss mulighet til å pusse opp når det behøves og utvikle nye konsepter som Daglighallen Mikrobryggeri, så gir det oss ikke nok til å kunne bygge ut. Finansiering er fortsatt et spørsmål i dag. Vi er ikke 100 prosent i mål, men dette jobbes det med kontinuerlig. Og her ser vi til stat og kommune. Som Norges største Studentersamfund, som noe unikt i hele Nord-Europa, er vårt bidrag til Trondheim og Norge noe det er verdt å investere i. For det er også det vi ber om, en investering i framtida. Ikke en støtte til drift, for drifta klarer vi helt fint å dekke selv.

Så hvorfor har vi dette ønsket om å bygge ut? Studentersamfundet har som målsetning å «være det naturlige samlingssted for studentene i Trondheim, og gi et best mulig sosialt og kulturelt tilbud, samt skape forutsetninger for debatt og samfunnsengasjement». Slik det er i dag får vi ikke engang være det naturlige samlingsstedet for alle våre frivillige. Korene må øve i lokaler utenfor Samfundet, det samme gjelder symfoniorkesteret store deler av semesteret. Studentmediene har flyttet helt ut, og har drift utenfor Huset. Dette er ikke noe vi ønsker, ikke i det hele tatt.

Les også: Dette er kravene for samlet campus

Hva med resten av byens studenter? Får vi gitt dem et så godt sosialt og kulturelt tilbud som vi ønsker? Når vi må kutte i utleietilbudet vi har i semesteret, når vi må nekte inngang til medlemmene våre i fadderukene på grunn av kapasitet, når debatter og andre kulturarrangementer må flyttes til Knaus på grunn av immatrikuleringsball? Vi har kun én løsning som kan gi plass til alle, og det er å bygge ut. Bare på den måten kan vi fortsette å opprettholde en utleievirksomhet rettet mot linjeforeningene – det er stas for oss når de ønsker å ha sine revyer og festivaler i våre lokaler. Bare slik kan vi la være å flytte immatrikuleringsballene vekk fra Samfundet på grunn av at de kræsjer med de tilbudene vi ønsker å gi. Med utbygging kan mer skje på Samfundet samtidig og alle gjengene kan nok en gang samles under samme tak.

Så der står vi i dag, med drømmen om nybygg nok en gang. Og forhåpentligvis er det mer enn en våt drøm denne gangen.