Studenter, foren eder!
Arbeidernes kampdag 1.mai er en god anledning til å heve blikket.
Tekst: Alida Johanne Domaas, Ungdomssekretær i LO Trøndelag
Det er mai: Eksamenstiden nærmer seg med stormskritt og snart skal flere hundre studenter ut på jobbmarkedet. Dette fører til mange spørsmål: Er karakterene gode nok, graden relevant nok eller arbeidserfaringen ved siden av studiene lang nok til å få en fast og relevant jobb? Det er dessverre en dårlig skjult hemmelighet at det trygge arbeidslivet mange trodde de skulle møte ikke er like trygt og godt for alle.
Arbeidernes kampdag 1.mai er en god anledning til å heve blikket. Året er 1918 på Thune Mekaniske Verksted på Skøyen i Oslo. Her ble det framsatt krav om at arbeiderne skulle få en arbeidsdag på åtte timer. Tidsfristen for å innfri kravet var 1.mai. Dette ble ikke overholdt og førte til at arbeiderne la ned sitt arbeid 2.mai etter åtte timer. Gjennom året som fulgte økte engasjementet og kampvilje blant arbeidere landet over. Dette bidro til at i 1919 ble loven om åtte timers arbeidsdag vedtatt på Stortinget.
100 år etter er dette fortsatt en lov vi nyter godt av, men den blir også stadig utfordret. Flere fagforbund har rapportert om at nyutdannede sjeldnere får overtidsbetalt. I enkelte sektorer er tallet så høyt som 30%. Studentene forklarer dette selv med frykten for å stå arbeidsledig. Denne frykten fører også til at flere tar ubetalte internships, jobber på nulltimerskontrakter eller går fra vikariat til vikariat for å slippe å stå arbeidsledig.
Vi som studenter tenker at vi utdanner oss ut av det uryddige arbeidsmarkedet og inn i det ryddige. Dette var i en annen tid. En tid der det var en mangel på bachelor – og mastergrader. Denne tiden er fordi. Det er økt konkurranse på arbeidsmarkedet, det er alles kamp mot alle.
Nettopp derfor ble de første fagforeningene opprettet: Høy arbeidsledighet og mange med lite erfaring, førte til at arbeidere måtte underby hverandre for å få jobb. De måtte ta lange vakter ut overtidsbetaling og gå på uforutsigbare kontrakter. Løsningen var å stå sammen – å ikke akseptere dårlige arbeidsvilkår fordi arbeidsgiveren hadde mer makt eller for at kollegaen din underbydde deg. De fikk makt ved å stå sammen.
Arbeiderbevegelsen har vunnet mange kamper både før og etter 1919. Likevel er det kamper igjen å kjempe, men for at dette får vi ikke til hvis vi står hver for oss. Er det noe kampen for åttetimersdagen har vist oss er det at vi står sterkere sammen. For vi er verken for ettertraktede, godt utdannet eller ressurssterke til ikke å organisere oss. Som fagorganisert har du ikke bare noen til å hjelpe deg i din arbeidshverdag, du er også en del av fellesskapet som er der når venner eller kollegaer trenger det. Det er slik vi sammen skal sikre et god og trygt arbeidsliv for oss og de som kommer etter oss.
Håper du blir med i kampen. Gratulerer med dagen!
