- Studenter har mange meninger om fusjon

DEBATT: Ledelsen ved Studenttinget på NTNU svarer på Aksel Tjoras kronikk.

Tekst: Maria Honerød, organisatorisk nestleder i Studenttinget.

Studentpolitikerne ved NTNU har ikke for tradisjon for å stå på barrikadene og bråke så høyt vi kan. Om vi er uenig med ledelsen tar vi det opp med dem, i stedet for å løpe til nærmeste journalist. For oss har det vært riktig måte å gjøre det på. De siste månedene har vi sammen med de andre studentlederne på høgskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trønderlag jobbet mye med fusjon.

En fusjon i seg selv er svært krevende, så det sier seg selv at en fusjon med stor geografisk spredning løfter problemstillinger som er vanskelige. Vår løsning på dette problemet har vært å tidlig sette oss ned og starte arbeidet, slik at fusjonen skal gå mest mulig smertefritt for våre studenter.

Som studentpolitikere har vi mange bekymringer inn i en fusjon. Hvordan skal vi sørge for at studentene er representert på alle nivå på det nye universitetet? Hvordan skal vi sørge for at en studentstemme fra Gjøvik og Ålesund blir like godt hørt som en i Trondheim? Hvem skal sørge for at NTNU har gode og engasjerte forelsere?

Tjora har med innlegget sitt i Dusken klart å gjøre akkurat det vi mistenker var hensikten, å skape en debatt blandt studentene. Vi mener likevel det er gjort på feil grunnlag. Studentene har mange meninger om fusjon. Det er noe vi opplever hver dag. Studenter er bekymret for de nære tingene. De er bekymringer for eget læringsmiljø. De er redde for at studieplassene deres skal forsvinne eller at muligheten til å påvirke egen studiehverdag skal svekkes. Svært få studenter er bekymret for forskningstiden til professorer eller hvor mange publikasjonspoeng de produserer, studentene er opptatt av at de er gode undervisere som bryr seg om faget sitt og studentene.

Vi synes også det er problematisk med ordbruk som “Er studentpolitikere karrierebevisste broliere som sleiker ledelsen opp i ræva”, da vi mener det legitimerer en ordbruk om studentpolitikere og kanskje spesielt de i styret som ikke sømmer seg i en debatt. Det å kritisere studentene i styret for å stemme mot de ansatte er også interessant, da vi som studenter sitter med samme forundring over at de ansatte samlet ikke var interessert i å diskutere saken.

Det er forunderlig at man ikke har vært ute og kritisert at de ansatte i styret stemte samlet i bolk, da det er stor uenighet blandt de ansatte ved NTNU om fusjonen. Student- og ansattrepresentantene i styret har rett til å mene og stemme det de selv føler er rikitg. Vi synes det er oppsiktsvekkende at studentene får kritikk for å stemme det de mener er rikitg, som kanskje ikke representerer flertallets meninger, samtidig som de ansatte får ros for å stemme slik de mener, selv om heller ikke de representerte alle ansattes meninger.

Tidligere i april reise vi sammen med ledelsen til Studentparlamentet på HiST ned til Gjøvik for å møte de andre studentlederne. Selv om vi har møtt hverandre flere ganger, startet vi der det mer formelle samarbeidet med fusjonen. Vi fikk også muligheten til å lære mer om Høgskolen i Gjøvik, slik at vi fikk lære mer om hva de tar med seg inn i en fusjon.

Det er fire forskjellige utdanningsinstitusjoner med ulike styrker og svakheter, vi er selvfølgelig bekymret for hvordan en fusjon kommer til å gå. Derfor har vi satt oss ned og snakket sammen.

Møter med de andre studentpolitikerne er noe av det viktigste vi gjør i fusjonsprosessen. Det å møtes og få en forståelse av de forskjellige institusjonene og deres styrker og svakheter er hva vi bygger arbeidet med fusjon på. Det hadde vært lite produktivt om vi skulle sitte på hver vår tue og være livredde for endringer. Om vi hadde gjort det hadde vi ramlet langt bak, og mennesker som ikke har forståelse av og kjennskap til studentdemokratiet hadde måtte ta beslutninger på våre vegne. Vi har valgt å være bekymrede optimister sammen, fordi vi vet at det er sånn vi sørger for at studentstemmene blir hørt best mulig.

Det vi er helt enig med Tjora om er at det selvfølgelig er ønskelig at flere studenter kommer på banen! Vi skal nå inn i mange tunge diskusjoner om falig organisering og struktur, da trenger vi å høre så mange studentstemmer som mulig. Derfor er selvfølgelig alle hjertlig invitert inn på vårt kontor for å diskutere sakene med oss!