Vi har kommet et langt stykke, men vi har fortsatt en vei å gå

Norge blir ofte framstilt som likestillingens paradis. Likevel viser statistikken at paradiset ikke er like opplagt. Dette viser seg i arbeidslivet.

Tekst: Sara Åsatun, nestleder i LO-studentene NTNU og Pia Fjeldstad, leder i LO-studentene NTNU

I 2019 kom vi på andreplass for tredje år på rad i World Economic Forums årlige likestillingsbarometer. Barometeret måler hvor langt likestillingen har kommet i verden. Island ligger på 88 prosent på målingen der 100 prosent er best. Norge scorer 84,2 prosent, en økning på nesten ett prosentpoeng fra året før. På punktet om deltagelse i arbeidsmarkedet scorer Norge 94,5 prosent. Men rapporten understreker at det fortsatt eksisterer store skjevheter både i lønn og lederstillinger. På rangeringen over økonomisk deltagelse og økonomiske muligheter, er Norge nede på 11. plass.

Apropos kjønnsbalanse: I Studentersamfundets ledervalg sto det igjen to kvinner – men ingen ble valgt.

Kvinner tjener 87,6 prosent av det menn tjener, noe som er to prosent høyere enn hva de tjente i 2015. Lønnsforskjellene har mye av sin bakgrunn i kjønnsfordelingen i arbeidslivet, da menn flest arbeider i yrker som er bedre betalt. Kvinner dominerer innenfor helse, sosialt arbeid og undervisning. I næringer som bygg og anlegg, olje, jordbruk og industri er det derimot nesten bare menn. Innen pleie- og omsorgstjenester er rundt 80 prosent av de ansatte kvinner, i motsetning er bare 23 prosent kvinner i industrien. Samtidig som dette preges også kvinners økonomi av en høy andel deltid: 36 prosent av kvinner jobber deltid, i motsetning er bare 14,9 prosent av menn blir ansatt i deltidsjobber.

Så hva er løsningen? Det er lett å si at folk må tørre å velge utradisjonelt, men når vi har et arbeidsliv som er like kjønnsdelt som for 20 år siden må det også tas grep politisk. Likelønn må prioriteres i tariffoppgjørene slik at lønnen i kvinnedominert sektor får et løft. Flere stillinger i kvinnedominerte sektorer må lyses ut som heltidsstillinger. Heltid skal være en rett, deltid skal være en mulighet.

Mye av årsaken til at arbeidslivet er såpass kjønnsdelt trekkes tilbake til utdanningsvalg. Gutter blir oppfordret til å velge mer maskuline yrkesfagelige retninger på videregående, mens jenter blir oppfordret til studiespesialiserende eller å ta helse- og oppvekstfag. På norske yrkesfaglinjer går 86 prosent av elevene på en linje med dårligere kjønnsbalanse enn 60/40. Av de guttedominerte linjene er det bare service og samferdsel som har en jenteandel over 10 prosent. Likevel går det mot en bedring på enkelte linjer. Gutteandelen på helse- og oppvekstfag økt fra 12 prosent i 2010 til 20 prosent i 2018. Innsatsen for å få ungdom må derfor starte allerede i ungdomsskolen gjennom blant annet god rådgivning. Samme kjønnsdelte tendens viser seg i universitets- og høgskoleutdanninger. Det kan derfor være nødvendig med kjønnskvotering for å stimulere til at flere velger studier der kjønnsfordelingen er mindre enn 60/40.

Når vi snakker om kvotering: Universitet- og høgskoleutvalget vil fjerne kjønnspoeng.

Andre tiltak som kan være med på å jevne ut kjønnsforskjellene er å tilby yrkesfaglig utdanning senere enn i videregående alder. Prosjektet «Menn i helse» er et samarbeid med kommuner, Nav og fylkeskommuner som gir menn i alderen 25-55 år mulighet til å ta et komprimert utdanningsløp som til slutt fører frem til fagbrev som helsefagarbeider. Under utdanningen får mennene ytelse fra Nav. Siden oppstarten på prosjektet i 2010 har over 1800 menn deltatt i prosjektet «Menn i helse».

Det er mange ulike tiltak som kan gjøres for å få utjevnet kjønnsforskjellene i arbeidslivet, det gjelder bare å få til til en folkelig og politisk mobilisering rundt de. I 1915 ble kvinnedagen for første gang feiret i Norge. 105 år senere er det fortsatt kamper å kjempe, men vi har tro på at kampene kan vinnes slik at Norge kommer nærmere å være det likestilte paradiset vi ønsker å være.

Powered by Labrador CMS