– Lavvoen knakk og raste sammen

Det var ti minusgrader ute onsdag 8. januar, men i teltet ved siden av Hovedbygningen på Gløshaugen var det varmt og godt. Der inne sitter studentene Fredrik Vaagen og Abedalkader Alhajaj og prater med hver sin kopp te i hendene. De har jobbet for solidaritetsleiren siden sommeren, og er blant de rundt 10 til 20 studentene som fortsatt bidrar aktivt i leiren. 

– Vi kommer nok til å være her helt frem til kravene er godkjent, forteller Vaagen.

Jul på Gløshaugen

De forteller at de fortsatt jobber for det samme som de begynte med i vår, men at det har vært en liten nedtrapping over julen. Likevel har det vært liv i leiren. 

– På selve julaften var det 13 folk som spiste og feiret jul her i leiren sammen. Det ble veldig bra, sier Vaagen entusiastisk.

Ellers har det vært en del tedrikking, kos og prat.

– Vi hadde omtrent ti stykker her på ettermiddags-te i romjulen, og har hatt omtrent ett arrangement i uken gjennom hele ferien.

De mener at de sender ut et viktig signal ved at leiren har vært aktiv selv om de aller fleste studenter har dratt hjem. 

 – Selv om Trondheim dør i ferien, er vi fortsatt her. Saken står. Folk blir fortsatt bombet på Vestbredden. Det tar ikke slutt bare fordi det er juleferie, sier Vaagen.

Alhajaj snakker om at de tross alt var i leiren hele sommerferien også. Nå er det omtrent 30 grader kaldere, men det stopper dem ikke fra å stå på kravene.

 – Ja, det er kaldt, men vi må fortsette å være her uavhengig av hvor mye det snør, mener Vaagen.

LES OGSÅ: Studentersamfundet planlegger allerede for underskudd: – Vil kreve harde prioriteringer

Ennå ikke i mål

I hovedsak er det fortsatt tre mål Solidaritetsleiren for Palestina kjemper for.

 – Våre krav er at NTNU skal fryse samarbeidet med Kongsberg gruppen, offentlig fordømme angrepene på akademisk frihet og ytringsfrihet som regelmessig rammer akademikere og studenter i Palestina, og at NTNU skal ha en fullstendig akademisk boikott, sier Vaagen.

Alhajaj understreker at det viktigste kravet er at NTNU skal fryse alt samarbeid med Kongsberg gruppen.

– Det er bevist at de har støttet den israelske hæren med missiler. Altså hjelper NTNU Israel gjennom teknologien som utvikles her, og vi føler oss medskyldige som studenter, sier Alhajaj alvorlig.

Kommunikasjonsdirektør Ronny Lie i Kongsberg gruppen svarer at påstanden ikke har noen rot i virkeligheten.

– Kongsberg gruppen har aldri solgt våpen eller missiler til Israel, understreker han.

Lie mener det er synd at slike misforståelser oppstår. 

– Vi har gjentatte ganger fortalt at Norge og Kongsberg ikke selger våpen til Israel. Samarbeidsavtalen mellom NTNU og Kongsberg gruppen er generell og det er full åpenhet om innholdet. 

På spørsmål om noe av forskningen fra samarbeidsavtalen brukes til utvikling av militært materiell svarer Lie nei.

Samarbeidet skal fryses, ikke kuttes

Selv om Vaagen og Alhajaj er uenige med Kongsberg gruppen om de hjelper Israel eller ikke, er det viktig for Vaagen å påpeke at det er forskjell på å kutte og å fryse relasjonen mellom NTNU og Kongsberg.

– Så lenge det skjer et folkemord på Gaza ønsker vi ikke at NTNU skal samarbeide med Kongsberg gruppen når de selger våpen til Israel, enten direkte eller via en tredjepart – sånn som de gjør nå via USA til Israel.

Er det realistisk at dere får gjennomslag for kravene deres?

– Har det noe å si? spør Alhajaj tilbake.

Vaagen er usikker på om rektor kommer til å vike fra samarbeidet med Kongsberg gruppen, men er mer optimistisk når det kommer til at NTNU kan fordømme folkemordet offentlig.

– De har allerede halvveis innvilget kravet gjennom å fordømme angrepene under et lukket møte. Men vi ønsker en offentlig uttalelse som ikke bare eksisterer i et møtereferat.

LES OGSÅ: Drikke-krise på Studentersamfundet

Lar seg ikke stoppe av kulden

– Vi var i utgangspunktet skeptiske til å ha leiren på vinteren fordi klimaet er så hardt, men takket være blant annet denne ville mannen, har vi klart å holde den oppe, sier Alhajaj og henviser til Vaagen. 

Vaagen forteller at det kan bli opptil 20 plussgrader inne i teltet på dagtid, men at det bikker minus i løpet av natten. 

– Vi våkner til at alt vannet har fryst til is. Vi er nødt til å varme det opp før vi kan drikke det om morgenen, sier han med et smil.

– Det er ikke veldig komfortabelt, men man blir vant til det. Vi har bare soveposen om natten, så alt som blir eksponert vil fryse. Til og med skjegget mitt fryser til, sier Alhajaj og ler.

De forteller en del vedlikehold må gjøres nå som vinteren har slått til for fullt.

– Det er utrolig mye snø nå. Så vi er nødt til å måke slik at hverken teltet eller lavvoen raser sammen. Lavvoen knakk og raste sammen da det ble for mye vekt fra snøen over nyttår.

Lavvoen er heldigvis gravd ut, og er nå oppe og står igjen.

Fylle hullet i samvittigheten

Det virker ikke lett å balansere rollen som aktivist med en hektisk studiehverdag, men Alhajaj ser det ikke på den måten.

– Vi må bare gjøre det som må gjøres, sier Alhajaj. 

Han forteller at det heldigvis er mange som bidrar. 

– Vi har nå fulgt med på krigen i snart 450 dager. Hver dag sjekker vi hvordan det har utviklet seg. Og hver dag er det flere barn som dør og flere sykehus som bombes. Det blir verre for hver dag som går.

Han fortsetter:

– Leiren er en mulighet til å fylle hullet i samvittigheten vår. Vi har en mulighet til å utrette noe, og det gjør vi her. Det er vår sterkeste motivasjon. 

Alhajaj forteller videre om det å balansere studielivet og aktivismen:

– Vi fortsetter å studere, men når vi har muligheten eller fritid drar vi hit for å hjelpe til. Nå har vi god organisering med flere møter hver uke, og fordeler ansvarsoppgaver. Vi balanserer personlig liv og studie med plikten vår for denne saken.

Hvordan ser våren ut?

– Vi får se.

LES OGSÅ: ATB har økt prisene – igjen