Studentsolidaritet på tvers av landegrenser

Onsdag 26. oktober møttes studentene og gikk i protest for å vise sin misnøye til regjeringen og solidaritet med internasjonale studenter som nå må betale studieavgift for å få lov til å studere i Norge. Store deler av studentmiljøet samlet seg for å vise at vi sier ifra når vi opplever urett.

Gratis utdanning i Norge har vært et prinsipp vi har stått ved i lang tid, men nå blir internasjonale studenter ekskludert fra dette. Rettigheter vi har tatt for gitt, er blitt rokket ved. Vi kan ikke ta det for gitt at disse aldri vil bli truet. I Hongkong har retten til å ytre seg gått fra å være en selvfølge til å medføre fengsling, i Brasil drives valgkamp basert på falske nyheter som truer den demokratiske tillitten og i Italia er ikke lenger den fascistiske ideologien noe man har lagt bak seg.

Når det skjer der, kan det skje her. Nå ser det ikke ut som Jonas Gahr Støre, eller Ola Borten Moe, vil dra Norge i en høyreekstrem retning, eller bruke falsk informasjon for å lure befolkningen. Men demokrati er skjørt. Demokrati er avhengig av vedlikehold og engasjement. Og som studenter har vi en særegen posisjon. Vi er ikke politikere eller toppledere som må gjennom rådgivere for å uttale oss. Vi kan være ufiltrerte, kritiske, nytenkende og ideologiske.

LES OGSÅ: Jonas Scheie fortjener mange unnskyldninger - én av dem fra meg

Og studenter blir lyttet til. Det har vi alltid blitt. Historisk har studenter ledet protester og politiske opprør. Vi ser det i Teheran akkurat nå. Det er studentene som leder et opprør for en virkelighet de aldri selv har opplevd. Jeg vil at vi skal protestere i solidaritet med dem!

Jeg vil at vi skal demonstrere for kvinner i Iran, at vi skal rope for dem som mister ytringsfriheten de en gang hadde i Hongkong, at vi skal fordømme italiensk hyllest av Mussolini og snakke om hvorfor dette skjer. Vi lever med det privilegiet at vi får vite alt som skjer i verden. Da må vi gjøre noe med det vi vet.

Vi er gode på å ytre oss i saker som direkte angår oss, men forrige onsdag viste vi at vi også bryr oss om andre studenters rettigheter. For vi bryr oss og engasjerer oss. Det viser studentfrivilligheten tydelig her i Trondheim, men jeg tror vi kan rette et enda større blikk utover og gjøre som vi gjør i dag: protestere for andres rett til det vi selv tar for gitt.

Jeg er stolt over å ha vært en del av demonstrasjonen forrige onsdag. Jeg håper det ikke er siste gang vi samles for å ta til orde for urett og kjemper i solidaritet med andre.

LES OGSÅ: Jeg flytter ikke jord for moro skyld