Den som leter den finner: musikkens skjulte skatter

Kulturlivet har siden mars levd litt i det skjulte. Album og EP-slipp har blitt utsatt, konserter avlyses og festivalsesongen har utgått. Selv om musikkverdenen nå begynner å våkne til live igjen med intim- eller sittekonserter, og at nye musikkslipp går mer som normalt, er fortsatt mulighetene for å oppdage nye favoritter hakket mer utfordrende enn før. For at du skal kunne slippe å grave rundt i Soundcloud og Spotify, eller skumme igjennom avlyste festivalplakater fra sommeren, gir musikkredaksjonen deg våre tips til artister eller band du bør ta en ekstra titt på. Vi holder det lokalt med et fokus på norsk musikk, hvor du finner nye gullkorn innenfor blant annet americana, hiphop, elektronika og pop.

Verdensrommet

Bergensbaserte Andreas Høvset og Vetle Junker er duoen bak Verdensrommet som i 2015 debuterte med sitt spennende, selvtitulerte album Verdensrommet. Det er likevel gjennom albumet Allting tar slutt fra mars i år at duoen virkelig viser at de fortjener en større plass i det norske musikkrampelyset. Junker og Høvset leverer et distinkt lydbilde preget av svevende R&B, gåsehudgivende gitarriff og tydelige elementer fra den britiske klubbmusikkscenen. Kombinerer du dette med Høvsets unike barytonstemme, samt fragmenterte og tankestrømaktige tekster, står du igjen med en duo som fortjener en betraktelig større lyttermasse enn det de sitter igjen med i dag. Korona satte en stopper for deres turné i år, men er det en gruppe som du bør holde et ekstra øye med i tiden framover er det Verdensrommet.

– Viljar Sæbbe

Living Alma

Østfoldbandet Living Alma kombinerer folk, americana og 70-tallsuttrykk for å skape moderne og fersk nordisk folk. Bandet kom ut med EP-en Sleepy Sun i 2019 hvor de kombinerer energiske folk-rytmer med klare vokaler og tekster hentet nærmest direkte fra naturens goder. Musikken er drømmende og gir assosiasjoner til morgengry, vårblomstring og heksetimer. Her kommer Joanna Newsoms låt «Good Intentions Paving Company» fort til sinns. Vokalist Ingvild Håkonsdatter Sivertsen har en særegen og skjør stemme med et mektig vokalregister, som forhåpentligvis vil stille seg i rekke med andre jazzvokalister i Norge. Living Alma er en sjelden musikalsk perle som virkelig verdsetter autentisk musikk med sprudlende sjel.

– Andreas Jensen

Marie Sahba

Norsk-iranske Marie Sahba ga i løpet av fjoråret ut en rekke musikk som virkelig er verdt å bite seg merke i. Trondheimsartisten er ikke bare sanger, låtskriver og produsent, men har for den oppmerksomme utelivsgjenger også vært å høre som DJ på lokale utesteder i byen. Tre av hennes singler fra 2019 akkumulerte til hennes debut- EP Out of Control. Selv beskriver hun musikken sin som alternativ pop med innslag av hennes iranske røtter. Lydbildene Sahba skaper kjennetegnes av å være bestemte og samtidig lekne, kombinert med en myk vokal. Det ferskeste fra Sahba er et samarbeid med trondhjemmeren King George VIII i låta «1992 Denim/Baby» tidligere i høst, men hun har også delt planene sine om et kommende album i 2021. Musikkredaksjonen holder et ekstra øye med Marie Sahba framover og vi gleder oss til debutalbum!

– Lisa Bye

Daragh

Trondheims-duoen Company Ink skapte bølger på den norske musikkscenen i 2018 og 2019, med spilling på flere festivaler og nominasjon til Årets Urørt 2018. I 2020 har det vært stille fra duoen, men dens medlemmer har definitivt holdt seg aktive. Ene halvdel Alex Møller Olsen har oppnådd stor suksess med det energiske punkbandet Combos og andre halvdel, irskfødte Daragh Wearen, følger hakk i hæl. Daragh har til nå gitt ut fire singler som alle har fått oppmerksomhet av radiokanaler landet rundt. Dette er ikke overraskende, for musikken fenger som bare det. Daragh lager indie full av sjel og følelser, med introspektive og reflekterende tekster pakket inn i et herlig retro uttrykk, der både funky bass og synther får en sentral rolle. Låtene er dynamiske og har et driv som drar deg inn ved første lytt. Det er indierock av beste sort og vi gleder oss til mer!

– Jens Waage

Siyabång

Siyabång har ikke mye musikk ute. De få låtene som har sluppet siden fjorårets knallsterke debutsingel «Jeg Er Helt Ferdig» er likevel imponerende nok til å plassere Urtehagen-rapperen helt i fronten av den nye bølgen med Oslo-rap. På låter som «Shawrey» og «Bando freestyle» viser han frem en stemme som treffer like hardt som den basstunge produksjonen det rappes over og leverer tekstlinjer som man får på hjernen i dagevis. Sleng på en overflod av karisma og Norges beste ad-libs (boom!), og alt ligger til rette for at Siyabång kommer til å nå langt innen norsk hip-hop. Hvis du fremdeles skulle være usikker, sjekk ut «Området» – årets klart beste posse cut, der Siyabång og hans felles Urtehage-rappere fjerner all tvil om at de er klare for å erobre både Oslo og Norge.

– Simon Storvig Winther

Safario

20-år gamle Kacper Tratkowski, aller mest kjent under scenenavnet Safario, har allerede rukket å sette sitt merke på hiphop- og rap-scenen i Oslo. Allerede på videregående bestemte han seg for å heller produsere musikk enn å følge med i mattetimene, noe som må sies å ha båret frukter så langt. Med en energisk og fargerik personlighet, smellende bass og fengende refreng, lager han hiphop av den glade og smittsomme sorten som sjeldent går over tre minutter. Likevel er det kanskje live han er best. Karismaen som han pakker inn i musikken sin får virkelig skinne og energien hans gjør mosh-pits og godt humør til en selvfølge. Hans nye mixtape Safa Radio er ypperlig produsert av hovedsakelig Safario selv, med inspirasjon fra for eksempel Playboi Carti og Tyler, the Creator, og er bare en smakebit på hva vi kan vente av ham i framtiden.

– Øyvind Soldal Rasmussen

Issa

18 år gamle Issa fra Tønsberg har i løpet av de siste to årene vist sin styrke som artist på en liten håndfull singler og gjestevers. Rapperen har tidligere holdt seg til engelsk, men i det siste har hun vist sin allsidighet med noen norske gjestevers, det seneste på bangeren «Van Damme» med Malekko og Unge Beirut. På den samme låta begår Issa et feature- drap av proporsjoner med måten hun parkerer de to andre rapperne. I følge instagramkontoen hennes har vi mer musikk i vente fra den unge artisten som allerede har opparbeidet seg en respektabel følgerskare som det spås å vil bli enda større med tiden.

– Are Kjeldsberg Skauby

Kakaosimon

Artist og produsent Kakaosimon slapp i april albumet Kokeboken som imponerte stort. Albumet bygger videre på produsentens uttrykk som flørter med hiphop og funk ispedd litt inspirasjon fra jazzen. Med sine funky rytmer, varme synther og frydefulle samarbeid med andre artister pakker Kakaosimon sin musikk inn i en morsom tematikk om mat og allting søtt i livet. Samarbeidet med rappere som Xsektmedlem, Loui & Lexus og Jungeljakob viser allsidigheten i Kakaosimons uttrykk utover sine egne styrker. Albumet oser av kompetanse i produksjonen som gir Kakaosimon sin særegne stil. Det at Kokeboken er et debutalbum viser oss lyttere bare hvor heldige vi er som forhåpentligvis har mer i vente.

– Are Kjeldsberg Skauby

Sebastian Zalo

23-åringen fra Horten har servert sine lyttere solide melodier og ordspill i en årrekke og begynte med dette i en ung alder gjennom opptredener på åpne scener i byen han vokste opp. Det ga en åpenbar mersmak og Zalo har siden da sluppet en mengde prosjekter, mest nylig RTRO//SPKT – et nøkternt album som forsøker å fange nostalgi på 33 minutter. Her dukker blant annet en av de kulere samarbeidene i norsk hiphop på en god stund opp, for her er nemlig Odd Nordstoga å finne – et finurlig, men fungerende, samarbeid. Veien videre er lys, og det er ingen som helt kan sammenlignes med Zalo, for han gjør nemlig sin helt egen greie.

– Kasper Myrhaug Galta

Psycheek

Den Oslo-baserte kunststudenten Fredrik Veiga slapp i mai albumet Gore 3 som gikk nokså ubemerket hen, men som definitivt fortjener flere ører. I min bok er det den mest eksperimentelle utgivelsen blant norsk dansemusikk i nyere tid – ikke at det er et mål i seg selv, men hvis du ikke synes det er bra, så er det i hvert fall interessant. Denne utgivelsen er nok ikke ment for alle, og det merkes. Man får følelsen av at det ligger en hardtslående hensynsløshet bak det hele. Rare samples og ødelagte rytmer utgjør et punkete album som gjør at du både gleder og gruer deg til dystopiet.

– Gunnar Hannibal Sökjer-Petersen

Tacobitch

I 2019 tok kollektivet, så fint navngitt Tacobitch, bransjefestivalen by:Larm med storm. Bortsett fra en hard anbefaling, visste jeg som by:Larm- deltaker ikke hva jeg skulle forvente av konserten. Et rått band framførte sin raske techno med absurde lydbiter og skumle teksturer, mens tre mektige dansere ikledd blikkfang vartet opp publikum på de mest underholdende måter. Jeg ble fort fan og dro på den påfølgende konserten deres på by:Larm, og jeg kan meddele om at det ble faktisk danset på begge konserter til tross for bransjen og deres tunge sko. I etterkant av konserten virket det som at konsensus var en tvil til musikkens evne til å stå på egne bein – jeg var dog uenig. De slapp sin første EP i august og jeg kan fortsatt stå for min uenighet – dette klarer seg definitivt også uten dansere.

– Gunnar Hannibal Sökjer-Petersen