Kommentar

Kaos på internett - Ny lov i Europa rydder opp

De nye reglene som påvirker deg på internett.

Publisert

Internett i dag er rent kaos. Du trenger bare å klikke feil og så får man barneporno eller personalisert partireklame opp på skjermen. Kort sagt: handlinger som burde være ulovlig. Men det er svært vanskelig å regulere noe som ofte er globalt strukturert og ugjennomsiktig. I Europa har Europakommisjonen i flere år prøvd å rydde opp. Endelig har de blitt enige om det nye lovforslaget Digital Service Act (DSA) som skal sette begrensninger for store plattformer som Meta, Tiktok og Google. Så lang er DSA ikke vedtatt, men kun et forslag. Vedtaket settes senest i kraft 1. januar 2024.

Mot hat, fake news og ulovlig innhold

DSA regulerer ansvaret til digitale tjenester for å gjøre internettet sikrere for forbrukerne, ifølge den offisielle siden til EU-kommisjonen. Det betyr at plattformer som Snapchat, Meta eller Finn.no må modereres. De som bryter med dette vedtaket må betale opptil seks prosent av inntekten sin.

Men hva betyr det egentlig konkret?

Et av kravene er at vi brukere må ha mulighet til å melde ulovlig innhold på plattformene. Det finnes allerede knapper for dette på Tiktok og Instagram, men nå får vi også muligheten til å anke allerede slettet innhold eller en sperret konto.

DSA handler også om mer synlighet. Digitale tjenester skal vise oss hvor mye personalisert reklame vi får og hvor mye innhold som blir slettet. Det skal også skrives regelmessige rapporter om nettopp det som vurderer risikoen for illegal innhold, falske nyheter og lovbrytende hendelser på selve plattformen. Dermed skal Europakommisjonen ha mandat til å straffe plattformen om de må. Dette blir særlig viktig i krigssituasjoner der noen plattformer blir hotspoter for diskriminering eller propaganda som Telegram har vist før.

På kjøpsplattformer som finn.no eller airbnb.no må alle identifisere seg med legitimasjon. Det skal forhindre falske profiler og gjøre nettkjøp tryggere. Men dette gjelder ikke porno, som det tyske magasinet Netzpolitik forklarer. Brukere må ikke angi telefonnummer når de laster opp den slags innhold.

Sist, men ikke minst blir det forbudt å bruke “dark patterns” - designelementer som veileder brukerne til et bestemt valg. Det er for eksempel veldig enkelt å godta alle informasjonskapsler, mens det ofte er mye jobb å avvise dem.

Personalisert reklame er helt forbudt for mindreårige, men fortsatt lovlig for oss. De bruker altså fortsatt sensitiv data om for eksempel seksuell preferanse, sykdommer eller politiske meninger for å vise passende reklame.

Betalingsløsninger med Android på Bandcamp

Bandcamp er nå en del av Epic Games. Hva det betyr for musikerne i framtiden står fortsatt i stjernene. Uansett kjemper de nå imot Google som vil tvinge brukerne til å betale med sin egen betalingstjeneste i stedet for alternative løsninger som Paypal. Det ligner veldig på forsøket til Apple med å utelukke andre betalingsmåter enn Applepay. Med Digital Markets Act (DMA) får vi brukere flere valgmuligheter, og det holder konkurransen i live.

Ytringsfrihet ja eller nei?

Da Elon Musk kjøpte Twitter for noen uker siden, skrev han om planen om å holde Twitter mer åpent for ytringsfrihet. Men hvor grensen går har vært et omfattende diskutert tema. Twitter har stengt profilen til Trump for alltid. Også Musk selv er kjent for å skrive kontroversielle ting. Men om det blir slik når Musk endrer strukturen til Twitter, vet vi jo ikke. Slik som det ser ut nå, må Musk i det minste tilpasse seg de nye rettslige vedtakene i Europa og moderere innhold.

Også Norge en del av Europa

Ikke alle nordmenn føler seg veldig europeiske når Norge ikke engang er en del av EU. Likevel skal dette vedtaket også gjelde delvis i Norge. Etter vedtaket har hvert land et ansvar for å gjennomføre det selv. Kulturminister Anette Trettebergstuen har derfor møtt plattformer og presse for en dialog om dette, skriver m24.

Norge er et av de mest pressefrie landene i verden og opplever neppe den samme mistilliten til digital datamisbruk som for eksempel Tyskland. Derfor støttet Norge forslaget om ikke å gi plattformer muligheten til å moderere innhold fra redaksjonstyrte medier, skriver Hilde Nagell i en kommentar i Nettavisen. Forslaget ble likevel overstyrt.

Slik som det ser ut blir DSA et viktig skritt fram mot mer orden på internett i Europa, men jeg blir ikke overrasket hvis de største plattformene finner noen smutthull i den også.

Skriv til oss:

Ønsker du å ytre deg i Under Dusken?

Send ditt innlegg til [email protected]

Retningslinjer for debattinnlegg finner du her.