Kommentar:

DJ Broiler, legender i norsk musikk.

Hvordan Broiler skapte høykultur av lavkultur.

Publisert Sist oppdatert

Hvis du er en renbarka student i Trondheim bruker du alltid en lørdag i april til eks-russefest på Kristansten festning. Et lavterskel-arrangement hvor nostalgiske studenter samler seg for å mimre tilbake til en svært våt mai måned. Arrangementet varer aldri lenge, for snuten er ganske tidlig på banen for å feie folk unna. Men vi må rett og slett spørre oss selv: Hvordan endte vi opp her?

Norsk musikk har sjeldent vært noe særegent. Vi har fulgt de aller fleste internasjonale strømninger. Alt fra klassisk komposisjon på 1800-tallet med Edvard Grieg i verdensklasse, til punkens inngang på 80-tallet. Nordmenn har generelt ikke vært ny- skapere innenfor musikken. Derimot skjer det noe helt utrolig utover 2010-tallet, en helt særnorsk sjanger oppstår. Russemusikk.

En av de første pionerene innenfor denne skamløse sjangeren er Slem- mestad-duoen, i dag kjent som Broiler. Ungguttene kombinerte tidlig housemusikk med et macho kjøtthue som frontfigur og lyrikk dyrka på bodybuilding, damer, egoisme og rus. Man kan argumentere for at kommentarene til kjøtthuet Broiler i sentrum egentlig bare er en parodi på selvelskende DJ-er som alltid skal bryte inn med sine egne kommentarer på nattklubben. Hvis man kommer seg over terskelen for å høre på DJ Broiler, vil man bli overrasket av følelsen av en nærmest euforisk rus.

DJ Broiler introduserte kanskje det viktigste elementet i russemusikken: humor. Enhver god russelåt er morsom, og her gjorde DJ Broiler det best. Ved å hente fra det man gjerne omtaler som en «lavkultur», bestående av progym, skløtter og Krokstadelva bidro DJ Broiler til å lage et tynt lag med ironi i låtene. Man kan gjerne argumentere for at dette ironilaget har forsvunnet de siste årene, men det får bli en annen sak.

Norge står tross alt bak de tre viktigste sjangrene i musikken: svartmetall, nightcore og russemusikk. Det spesielle med særlig svartmetall og russemusikken er hvordan de er såpass kulturelt betinget. Russemusikken er ment for å skamløst nytes på vors, nach eller, gud forby, på nattklubben. Sjangeren legger opp til at man skal være helt pære full når man hører på den. Dette er trolig det meste spennende kulturelt sett med russemusikk for den tar tak i en viktig særnorsk identitet. Nemlig å være dritings. For musikk har alltid vært i bruk ved våte anledninger, men trolig har ingen oppfordret til dette på lik linje som russemusikken.

Det er 10 år siden DJ Broiler kombinerte hjemmesnekra house- musikk med humoristiske verselinjer. I etterkant har Norge fått gleden av å være vitne til en av elektronikaens særeste sjangre. Sommeren er rett rundt hjørnet, så gjør som ungdommen i røde snekkerbuksen. Hør på russemusikk, stolt, for dette er real norsk kultur.