Studentenes ytringsfrihet i fare

Før jul fikk «Emma» og flere medstudenter ved Dronning Mauds minne høgskole for barnehagelærerutdanning beskjed av en lærer i en gruppechat på Slack, for studenter som er læringsassistenter og de ansvarlige lærerne deres, om å ikke stille til intervju med Under Dusken om forhold under praksis før studenten hadde snakket med ledelsen. Læreren skrev at det virket negativt at enkeltstudenter skulle uttale seg til media om forhold på høgskolen.

– Hvis noe skulle komme fra høgskolen ut i media, skulle det være fra studentparlamentet eller ledelsen, forteller Emma.

Under Dusken har vært i kontakt med tre studenter i denne saken som ønsker å holdes anonyme fordi de er redde for konsekvenser fra henholdsvis høgskolen og instituttet de tilhører. Navnene som brukes i saken er derfor ikke studentenes ekte navn. Under Dusken har vært i kontakt med flere studenter som kan bekrefte forhold og hendelser som trekkes fram i saken.

– Det inntrykket jeg har fått fra høgskoleledelsen, er at enkeltstudenter ikke skal si hva de tenker om høgskolen, på godt og vondt, sier Emma.

Rektor Else Berit Skagen ved DMMH svarer i en e-post til Under Dusken at studentene står fritt til å uttale seg, man at ledelsen håper at misnøye blant studentene legges fram for de det gjelder på høgskolen først.

– I de aller fleste saker synes vi det er både riktig og viktig at vedkommende, enten det er administrasjon, fagansatte eller ledelsen ved høgskolen, får mulighet til å løse, eventuelt belyse saken, før den løftes opp til andre, internt eller eksternt, skriver Skagen.

Sender signaler om at de har noe å skjule

Emma trekker fram flere situasjoner hvor studenter ved DMMH ikke har følt seg hørt. Blant annet forteller hun om at DMMH, som eneste institusjon, takket nei til en landsomfattende undersøkelse om praksis i lærerutdanning som ble sendt ut forrige semester. Undersøkelsen ble sendt ut av Utdanningsforbundets organisasjon for studentforeninger, Pedagogstudentene. I følge Emma var begrunnelsen studentene fikk at DMMH utfører egne undersøkelsen for dette.

– Det skal legges til at jeg har gått på denne høgskolen i rundt to år og aldri fått en slik undersøkelse som de påstår at de har sendt ut, hevder hun.

Emma er kritisk til at høgskolen takket nei til undersøkelse.

– Ledelsen svarte uklart på hvorfor de valgte å takke nei til undersøkelsen. Jeg tror jo ikke at høgskolen har mye å skjule, men det er jo kjipt at de gir signaler om det, forteller Emma.

Skagen forteller at hun ikke vet hvorfor DMMH takket nei til undersøkelsen, som ble sendt ut før hennes tid som rektor. Skagen hevder på sin side at studentene ved høgskolen deltar i en rekke undersøkelser, både internt og nasjonalt. Disse gjennomføres årlig som en del av den interne kvalitetssikringen.

– I tillegg til spørreundersøkelser i etterkant er det viktig med god kommunikasjon og tilbakemeldinger i nåtid. Vi har derfor flere kanaler for tilbakemeldinger og arenaer for studentmedvirkning, skriver Skagen.

Skagen opplyser om at de har en rulleringsplan for hvilke emner og studentgrupper som mottar spørreundersøkelser hvert år. Dette kan forklare hvor Emma ikke har mottatt en undersøkelse fra høgskolen.

Rektor ved DMMH forteller at det har vært vanskelig å få tilbakemeldinger fra studentene de siste årene, og særlig under pandemien.

– Høgskolens undersøkelse om praksis blant tredjeklassene i fjor hadde en deltakelse på åtte prosent blant studentene. Dette er så lavt at det er umulig å trekke konklusjoner basert på de svarene som kom inn, sier Skagen.

Følte seg avfeid

«Jens» har vært student ved DMMH siden 2019. Han har opplevd at studentene har blitt lite hørt og trekker blant annet fram praksisen førskolelærerstudenter hadde under pandemien. Han forteller at flere studenter var bekymret, både for å bli smittet selv og for å spre viruset videre.

– Jeg følte meg avfeid da jeg sa fra. Når de først har spurt, har de liksom stilt spørsmål til oss, men så svarer de selv og forteller om hvor vanskelig det er å være lærer. Vi fikk bare beskjed om å være forsiktige og ikke møte så mange mennesker. Jeg synes det er drøyt å be studenter om å ikke møte så mange, når det allerede er en stor sak at studenter sliter med ensomhet. Praksisen burde ikke gå på bekostning av vår psykiske helse, sier Jens.

Skagen forteller at det er viktig at studentene ved DMMH gjennomfører praksisen sin, også gjennom pandemien, og at dette er en vesentlig del av utdanningen.

– Som barnehagelærerutdanner er vi nødt til å sikre at vi utdanner profesjonsutøvere som skal ivareta samfunnets mandat overfor barnehagen og ta vare på en av de mest sårbare gruppene i samfunnet vårt: barna. Da må vi sørge for at de får nok praksis til at vi er trygge på at studentene er godt forberedt og skikket for dette, også i en tid med pandemi, sier hun.

Skagen sier samtidig at det er viktig at studentene føler seg hørt.

– Vi behandler alle henvendelser med respekt, men det er ikke alltid vi kan imøtekomme studentenes ønsker. Vi kan alltid bli bedre på å kommunisere og informere, så sakene blir så godt opplyst som mulig for alle parter. Dette er noe vi ved DMMH arbeider kontinuerlig med, sier hun.

Mange hensyn å ta

Etter manglende tilrettelegging da Jens ba om å få flytte hjem til familien sin på grunn av ensomhet under pandemien, synes han at det ble vanskelig å si fra om ting han er misfornøyd med, fordi det ikke virker som det hjelper.

– Jeg føler ikke jeg blir tatt seriøst som student, og blir møtt med lite forståelse, forteller han.

Skagen skriver at det er beklagelig at studenter ikke føler at det er noen hensikt i å si fra til høgskolen om det er noe de er misfornøyde med. Hun oppfordrer studentene til å ta kontakt med faglærere, administrasjon eller tillitsvalgte studenter.

– Samtidig er det viktig å være klar over at det er mange hensyn å ta, og det å bli lyttet til vil ikke alltid føre til at den enkeltes synspunkter og ønsker kan imøtekommes, skriver rektor Skagen.

Ønsker det beste for høgskolen

Jens har blandede følelser om å snakke med Under Dusken selv om DMMH har bedt studentene om å ikke uttale seg til media.

– Det er litt godt. Jeg synes det er fint at det kommer fram i lyset. Samtidig føler jeg litt at går jeg bak ryggen på høgskolen. For det er jo mange lærere som vil rekke ut en hånd og støtte studenter. Samtidig ser jeg ingen annen utvei når høgskolen ikke viser interesse for å høre på studentene, sier han.

Emma håper at ledelsen ved DMMH tenker på hvordan situasjonen oppleves for studentene.

– Vi ønsker jo bare det beste for høgskolen. Det virker litt som de har et litt for stort fokus på å alltid tenke på hvordan det kan slå negativt ut på dem. Det er en kjip følelse for studenter å føle at vi ikke kan ytre oss, verken positivt eller negativt, og jeg håper høgskolen også kan forstå dette. Det kommer ikke noe konstruktivt ut av at man setter munnkurv på studentene, mener hun.

Blir ikke hørt

Under Dusken har også snakket med «Espen» som går sitt femte år på profesjonsstudiet i psykologi på NTNU. Han har sittet som tillitsvalgt ved instituttet, som også samarbeider med tillitsvalgte fra årsstudium og master i psykologi.

– Jeg synes det er veldig beklagelig at vi i akademia blir oppmuntret til å være kritiske og reflekterende, men i det øyeblikket du tråkker over en viss grense, blir du straffet for det, sier Espen.

Espen trekker fram tilbakemeldinger om forhold i praksis for psykologistudenter under pandemien. Han forteller at studentene prøvde å si fra om dårlig smittevern. Den ansatte som hadde ansvar for praksisen tok ikke tilbakemeldingene seriøst, noe som førte til at saken ble tatt opp med dekanen fordi studentene følte at de bare fikk kjeft og ikke ble hørt da de sa fra.

Instituttleder Magne Arve Flaten for Institutt for psykologi ved NTNU forteller at han forstår at studentene kan ha vært frustrerte på forhold under pandemien og gjennomføringen av eksamen og praksis.

– Det har vært veldig mange forskjellige ønsker, og jeg skjønner godt at det har vært frustrerende og vanskelig for studentene. Dette har jo vært vanskelig for alle under pandemien. Alle kan jo ikke få det akkurat som de vil, og da ender noen opp misfornøyde, sier Flaten.

Om situasjonen hos dekanen bekrefter Flaten at det er en sak, men kan ikke kommentere saken ettersom den fortsatt er under behandling.

Kritisk til referansesystemet

Espen forteller om en hendelse han ble gjort oppmerksom på som tillitsvalgt. Referansegruppen i et emne som studenter fra både årsstudium, bachelorgrad og profesjonsstudium kunne fortelle at de hadde blitt kjeftet på etter å ha kommet med tilbakemeldinger om kurset. Flere av referansestudentene følte seg personlig hengt ut foran resten av klassen. Studenter i emnet som var til stede, har bekreftet hendelsen for Under Dusken.

– Referansestudentene var selvfølgelig veldig nervøse. Emnet er jo tidlig i løpet, så mange av studentene var jo rundt nitten og tjue år. De prøvde bare å være kritiske, som vi blir oppmuntret til å være som studenter, sier Espen.

Han forteller videre at saken ble tatt med til diskusjon mellom referansegruppen, lederen for studiene og emnekoordinatoren. En student fra referansegruppen bekrefter å ha deltatt på dette møtet. Dette resulterte i at foreleseren beklaget oppførselen. Espen er likevel kritisk til referansesystemet og i hvor stor grad det fungerer.

– Når man kommer inn på profesjonsstudiet, får man høre fra studenter som går sjette året, at emnet man skal ha er helt grusomt. Det er like ille som de sa, og du forteller det igjen til de nye førsteklassingene som kommer etter deg. Det virker som det kan ta sju til åtte år hvor ting har blitt kritisert, men ikke blir gjort noe med, sier Espen.

Flaten forteller at han ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene av funksjonaliteten til systemet, og mener de absolutt tar klager og kritikk på alvor.

– Alt dette er jo inne i et system som vi prøver å følge opp best mulig. Så er vi mange folk med forskjellige synspunkt, og det er vanskelig å få det til slik at alle skal bli hørt. Vi prøver å følge opp de store linjene, men det er vanskelig å tilfredsstille alle, sier han.

Når det gjelder hendelsen rundt referansegruppen, har ikke Flaten selv hørt om situasjonen, men kommer med tydelig beskjed.

– Utskjelling er uakseptabelt, uansett hvem som opplever det, forteller Flaten.

Har prøvd å si fra

Espen forteller at han har prøvd å si fra om ting han er misfornøyd med, og etter hvert gått utenfor instituttet om situasjoner, men føler at dette har blitt slått ned på.

– Jeg har fått flere negative reaksjoner. Jeg får hele tiden høre «Dette her er noe instituttet skulle hørt om før» og «Dette er noe du må gjøre instituttleder bevisst på». Alt skal holdes internt, ingen skal finne ut at det finnes betennelse i det såret, forteller Espen.

Espen forteller at studentene ikke ønsker å henge ut noen, men ønsker et mer konstruktivt institutt, men skjønner at situasjonen for folk kan være vanskelig.

– Flere av foreleserne er jo i krevende situasjoner når de er emnekoordinatorer i tre emner, i tillegg til at de driver med sin egen forskning. Det er jo ikke rart at det blir betent. Problemet er bare at det har vokst fram en ukultur hvor det, istedenfor å ordne opp i problemer, bare prøves å beskytte det, sier Espen.

Flaten mener at instituttet har forbedringspotensiale, og at det første som burde skje er å få høyere studentdeltakelse.

– Det er viktig at studentene engasjerer seg i referansegruppene, som jeg synes er et veldig godt system og viktige for kvalitetssikring av undervisningen som vi har her på NTNU. Jeg har hørt av mange lærere at det er vanskelig å få studenter med i dette. Så jeg vil gjerne oppfordre studentene til å delta og melde tilbake derfra. Uten deltagelse er det vanskelig å få tilbakemeldinger, sier han.

Viktig å ikke gi seg

Tuva Todnem Lund, leder for Norsk studentorganisasjon, synes det er synd at studenter føler at tilbakemeldingene deres ikke blir tatt imot.

– Det skal ikke være slik at studenter ikke føler seg hørt. Det er viktig at studenter får være med å videreutvikle undervisningen, sier Lund.

Lund forteller at Norsk studentorganisasjon bidrar til å sette rammene rundt systemet for tilbakemeldinger, som gir studenter mulighet til å komme med tilbakemeldinger på studiene sine. Samtidig understreker hun at det er viktig at studenter benytter seg av emneevalueringer og sier fra til tillitsvalgt om det er noe de er misfornøyde med.

– Det er veldig viktig at studentenes stemmer blir hørt. Det vil alltid komme noen studenter etter, og derfor må man ikke gi opp, avslutter Lund.