Tvunget i eksil for kritikk mot staten
Russiske myndigheter forsøker å kneble uavhengige medier, men Doxa nekter å tie. Redaktør Ekaterina Martynova forteller om eksil, forfølgelse, og hennes start i mediehuset Doxa.
I anledning ISFiT 2025 var redaktør Ekaterina Martynova fra Doxa i byen.
– Doxa er et uavhengig medium som fokuserer på de unge, menneskerettigheter, og urettferdighet i Russland, forteller Martynova.
Som et uavhengig mediehus har de vært kritiske til myndighetene og Russlands politikk. Dette har ført til at flere av medlemmene har blitt forfulgt og tvunget i eksil. I 2023 vant de studentenes fredspris for arbeidet deres.
Martynovas start i Doxa
Martynova forteller at hun ble med i studentavisen Doxa etter å ha vært en flittig leser av den lenge.
– Jeg leste Doxa allerede da jeg gikk på videregående. Som 18-åring og fersk student ble jeg med på grunn av verdiene de sto for, som belysning av urettferdighet i samfunnet.
Martynova forklarer at hun ikke hadde noen anelse om hvor engasjementet hennes i studentmagasinet ville ta henne.
– Jeg kunne aldri sett for meg at det ville føre meg dit det har i dag. At jeg en dag måtte leve i eksil, at Doxa skulle bli det ledende magasinet og mediet for unge i Russland, eller at jeg kom til å bli politisk og strafferettslig etterforsket på grunn av engasjementet mitt.
LES OGSÅ: – Man kan havne i fengsel bare av å si ordet krig
Opplever fremdeles forfølgelse
Mediet Doxa har lenge vært forfulgt i Russland som følge av arbeidet deres. Det startet i 2021 da de la ut en video som viste støtte for den nå avdøde politikeren Alexei Navalny.
– Da vi la ut videoen ble fire av kollegaene mine satt under husarrest kort tid etter.
På spørsmål om bostatus nå svarer Martynova at hun ikke lenger bor i Russland.
– Vi gikk i eksil etter fullskalainvasjonen av Ukraina. I dag er redaksjonen spredd rundt i Europa.
Vi har faktisk tidligere medarbeidere i avisen som i dag studerer i Norge. Videre forklarer hun at det politiske presset kun har økt etter at de forlot Russland.
– Etter at vi dro ble Doxa erklært som en uønsket organisasjon. Det gjør at mennesker under lov har forbud mot å donere eller støtte oss offentlig. Dette er direkte sensurering.
Selv om de er i eksil, opplever de fremdeles politisk forfølgelse, og det er stadig nye anklagelser imot dem fra russiske myndigheter.
– Stadig vekk er det nye anklagelser fra myndighetene, som klassifiserer det vi driver med som ekstremisme og terrorisme.
Hun understreker at Doxa og andre frie medier er veldig viktig i en tid der autoritære myndigheter sensurerer media.
– Det er spesielt viktig i disse tider hvor man ser at autoritære myndigheter og høyrevendte ledere samarbeider med politikere som Putin og andre diktatorer.
Videre roser Martynova Norge stort, og forklarer at studentsolidariteten og den politiske aktivismen er inspirerende.
– Da jeg var i Norge i 2023, ble jeg utrolig inspirert av det dere har her i form av studentsolidaritet og politisk aktivisme. Nå som jeg er tilbake, er jeg rørt over støtten vi har mottatt.
LES OGSÅ: NTNU-studenter bestemmer virkeligheten
Doxas visjon og status som mediehus i dag
Martynovas visjon for Doxa er at de skal fortsette å være et medium for unge mennesker, og fortsette å sette lys på urettferdighet i verden.
– Målet er det samme som det alltid har vært. Vi ønsker å være et fritt medium for unge mennesker som belyser urettferdighet.
Mediet rapporterer ikke bare om urettferdighet i Russland, men de arbeider i dag som et internasjonalt medium.
I dag er Doxa, takket være lesernes støtte, et riksdekkende medium. Vi rapporterer blant annet om Gaza og andre konflikter, i tillegg til å beskytte ytringsfrihetens stilling i verden.
Kritisk til kutting av kvoter
Martynova forklarer at hun ble overrasket da hun så at Utenriksdepartementet i Norge hadde kuttet kvotene for russiske studenter i «Star-programmet». Det står for «Students at Risk» og er et program etablert på initiativ fra Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) og Norges studentorganisasjon (NSO).
– De hadde en kvote for russiske studenter, men i fjor valgte de å kutte budsjettet.
Programmet gjorde at russiske studenter som var i fare i Russland som følge av deres politiske engasjement eller uavhengige journalistikk kunne studere i Norge.
– Det var sjokkerende å høre dette. Jeg mener at om vi skal bygge samhold og få til en endring så er en gjenåpning av denne kvoten veldig viktig.
Mistet støtte
Avslutningsvis forklarer Martynova at sensureringen i Russland har ført til at de har mistet mye av inntektene sine.
– Som følger at vi ble erklært en uønsket organisasjon under nasjonal lov. har vi mistet mye av inntektene våre. Dette har vært en veldig utfordrende tid. Nå ber vi om hjelp.
Martyna forklarer videre at all støtte settes pris på, og hun legger til at alle som ønsker kan være med å skrive for Doxa.
– Vi har også startet en engelskspråklig avis. Her arbeider vi på samme måte som i den russiske utgaven. Folk er velkomne til å samarbeide med oss
LES OGSÅ: Studenter med mye døgn og lite rytme
