– Jeg opplever ikke begrensinger på ytringsfriheta mi, men kanskje jeg er naiv

«Ytringsfrihet» er et viktig ord i norsk offentlighet for tida, og begrepet fikk på NTNU fornya aktualitet i Borg-saka. Konstituert rektor Tor Grande mener det er et skille mellom akademisk og vanlig ytringsfrihet, men på campus er ikke alle samstemt.

Burde blitt kansellert

Utenfor Stripa på Gløs står tre kybernetikkstudenter i vårsola. Endre Vee Hagestuen, Tarek El-Agroudi og Finn Gross Maurer synes det er en fordel at foreleserne deres viser litt personlighet. 

Kybernetikkstudentene sier at de har mislikt forelesere, men at de ikke vil ha dem kansellert av den grunn. De har også opplevd at forelesere deler politiske meninger og holdninger i forelesning, men de ser ikke på det som problematisk.

– Én av våre beste forelesere var hardbarka kommunist, liksom. Det har han alltid vært, og han er kjent for å være det. Men han var jo kjempegod, uansett om du er enig i synspunkta hans eller ikke, sier El- groudi.

Gutta er enige om at de verste foreleserne er de som er uengasjerte.

– Vi hadde kanskje en foreleser vi burde ha kansellert, men det var fordi han ikke brydde seg, sier El- groudi og ler.

Utvekslingsstudentene Simone Heiss og Maria Spellerberg forteller at de ikke er bekymra for verken sin egen eller andres ytringsfrihet her i Norge og på NTNU. Heiss utdanner seg til tysk- og samfunnsfaglærer, og Spellerberg tar en mastergrad i språkutdanning.

– Dette med ytringsfrihet er spennende for oss som blir lærere, for når man jobber for staten i Tyskland, har man ikke lov til å dele politiske meninger med elever, forklarer Spellerberg.

Hun viser til at man for eksempel ikke kan fortelle elevene sine hva man stemmer i klasserommet.

– Når man signerer kontrakt, samtykker man til dette. Det er vanskelig; hvis man for eksempel skal undervise og fortelle om et høyreekstremt parti, er det utfordrende å ikke vise hva man synes om slike holdninger.

Heiss mener at ytringsrommet er bredere på universitetet, men at ytringer må være basert på fakta.

– Universitetet skal være et fritt sted, men man kan ikke skade folk, for eksempel minoriteter. Det er forskjell på det personlige og profesjonelle, men likevel er det viktig at forelesere viser studentene hva som foregår i samfunnet rundt dem, sier hun.

– Det fine med akademia

El-Agroudi mener også at den akademiske ytringsfriheta verner om mer enn den vanlige ytringsfriheta.

– Det er noe med at kunnskap står i fokus. Jeg føler det er det fine med akademia, sier han.

Han utdyper at det gir rom for at man kan si det man mener og diskutere mer uavhengig av bakenforliggende interesser.

– Det er annerledes enn hvis en bedrift med en agenda står bak, forklarer El-Agroudi.

Medstudent Endre Vee Hagestuen sier også at den akademiske ytringsfriheta er stor, og trekker fram at ansatte på NTNU ikke nødvendigvis representerer NTNU i alt de gjør.

– Det er jo deres arbeid, og det er det jeg tenker på med akademisk frihet, sier han.

Konstituert rektor Tor Grande forklarer at forskere og studenter på NTNU kan uttale seg om faget sitt, men også om ting de ikke har greie på.

– Som forsker eller student kan du uttale deg om nær sagt hva som helst, hvordan du vil. Det er nesten ingen grenser for hva en forsker kan mene noe om offentlig, sier han.

Uprofesjonelt

– Jeg har bare vært borti forelesere som kommer med saklige og objektive meninger, sier datateknologistudent Rebekka Stangvik.

Ved siden av nikker Kaja Jonasson som studerer industriell økonomi.

– Det er sånn det skal være, sier Stangvik.

På spørsmål om det ikke er en del av forelesers ytringsfrihet å dele hva de vil, inkludert politiske meninger, er begge enige om at det handler om setting. De mener at foreleseren må vurdere hva som er relevant for studentenes læring.

– Hvis man er på jobb for å undervise i matte, henger ikke det sammen med politikk, sier Jonasson.

På studier som henger tydelig sammen med politikk, trekker Stangvik fram behovet for å belyse alle sidene av en sak og gi rom for studentenes egne tanker.

Hun mener behovet for tydeliggjøring og objektivitet blir desto større.

– Jeg ser for meg at professorer med ei hjertesak fort glemmer skillet mellom faget og egne meninger fordi de er så engasjerte. Det er uprofesjonelt i den settingen, sier Stangvik.

Der andre har påpekt at en foreleser med personlighet kan være engasjerende, er ikke Jonasson solgt.

– Jeg tar fag med 500 andre studenter og kommer ikke i forelesning for å bli kjent med foreleseren, konstaterer hun.

Stort ansvar

Lena Pernille Marschall studerer europastudier med statsvitenskap og mener problemstillinga er kompleks, men mer aktuell på enkelte studier.

– Hvis man sier «Dette er min personlige mening, og det er ikke noe dere trenger å mene», så kan man jo si det. Men det er veldig vanskelig å holde en forelesning, i for eksempel statsvitenskap, som vi går, uten at noen av dine politiske syn kommer litt fram, sier Marschall.

Også medstudentene Olav Seierstad g Tobias Ulvestad legger til at studenter må forstå nyansene av det som forklares i forelesning.

– Som student må man jo også takle å møte holdninger man ikke er enig i, sier Ulvestad

Geografistudent Sverre Sveinung Koppen Jakobsson mener at den akademiske ytringsfriheta er smalere for forelesere.

– De skal være forbilder og skape studenter som mener noe selv heller enn å overbevise studentene om ting, sier han.

Herman Bakke-Jakobsen studerer marinteknikk og samfunnsøkonomi.

Han sier seg enig i at forelesere er autoritetsfigurer og legger til at de også har mye makt.

– Det er litt vanskelig å sette spørsmålstegn ved hva foreleser sier. Jeg studerer tekniske fag og setter egentlig aldri spørsmålstegn ved det som blir sagt i forelesning, sier han.

Bakke-Jakobsen er likevel usikker på hvor langt den akademiske ytringsfriheta går.

– Jeg vet ikke hva NTNU sine retningslinjer er på det, egentlig, sier han.

– Foreleser definerer hva som er relevant

Johan Fredrik Rye er professor og instituttleder ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Det er få ting som gleder ham mer enn når en student ytrer seg i offentligheta. Han forteller at de samme lovene som gjelder der, bestemmer hva som er lov i auditoriet.

– Det er på en måte et veldig enkelt spørsmål. Norsk lovverk regulerer hva vi kan gjøre i samfunnet. Det gjelder selvsagt også i en forelesningssal, sier Rye.

Vi spør om ikke det finnes flere føringer enn norsk lov i ei forelesning, og Rye svarer:

– Utenom lovverket er det veldig klart at jeg som instituttleder ikke skal bruke tid på å regulere hva som sies i forelesningssalen, konstaterer han.

Rye forklarer at det er foreleseren selv som i høy grad definerer hva som er relevant pensum. Han flytter seg til PC-en og taster inn noen søkeord, ivrig etter å utdype.

– Har dere lest Kierulf-rapporten? Dette vil jeg gjerne siteres på: Alle på universitetet bør laste ned og lese den, sier han.

Han forteller at man på side åtte finner en erklæring om akademisk ytringsfrihet:

– «Akademiske institusjoner skal fremme en ytringskultur preget av gjensidig aksept og respekt for uenighet, og slik bidra til en sivilisert diskusjon», siterer han.

Han leser videre:

– «Men det er ikke opp til institusjonene å beskytte ansatte og studenter mot lovlige ytringer mange er uenige i eller blir støtt av. Ytringsfriheten verner også pinlige, uakseptable, umoralske, ubehagelige, sjokkerende og fornærmende ytringer».

Rye sier at sitatene oppsummerer hans holdning til spørsmålet.

– Dette er ikke kontroversielt. Gunnar Bovim, den forrige NTNU-rektoren, var med i komitéen som skrev det, sier han. 

Konstituert rektor Tor Grande støtter seg også på Kierulf-utvalget sin rapport i sitt svar på spørsmålet.

– Kierulf-utvalget har beskrevet godt forskjellen mellom akademisk ytringsfrihet og den generelle ytringsfriheta, som står sterkt i Norge og som kun begrenses av loven. 

– Å ikke ytre seg om noe er også å ytre seg

Leiv Igor Devold er førsteamanuensis på institutt for kunst- og medievitenskap og underviser i filmproduksjon. Han forteller at det i hans fag er svært vanskelig å komme unna uttrykk for holdninger og verdier.

– Jeg underviser i film, og film er jo ikke naturvitenskap. En viktig egenskap ved filmer er at de er meningsbærende.

De fungerer som en påstand om verden vi lever i, forklarer han.

Han mener at det er meningsløst å snakke om film med studenter uten å snakke om verdier.

– Det er nærmest umulig å fortelle ei historie uten at den har mening. Da må jeg snakke med studentene om det.

Devold deler ikke enkelte av studentenes oppfatning om at forelesere skal undervise pensumsnært og objektivt.

– Mange påstår at objektivitet finnes. Det kan man diskutere. Det er jo på en måte et ontologisk spørsmål eller et metafysisk spørsmål.

Han understreker at det finnes fakta alle bør være enige om, men at hva som menes om faktaene, vil være veldig individuelt, og at det er forskjell i hvordan man kontekstualiserer og forstår dem.

Videre sier han at det å ikke snakke om fakta som fortolkbare eller la være å diskutere verdier kan være en implisitt måte å støtte status quo på.

Devold nevner filmen Birth of a Nation som én av de største suksessene i mellomkrigstidens Hollywood.

Den blir hyppig brukt som eksempel i filmpensum på grunn av tekniske kvaliteter.

– Men de nevner ikke at det er en film basert på boka The Clansman, som er ei rasistisk bok. 

Han mener at å ikke gjøre studentene oppmerksom på det, impliserer at det er greit å lage en slik film.

– Det å ikke ytre seg om noe er også å ytre seg. I en kunst- og filmkontekst tror jeg det er mer problematisk å påstå at man er objektiv enn å anerkjenne at man er subjektiv.

Er ytringsfriheta egentlig under press?

Devold forteller at han ikke opplever at han må legge begrensninger på seg, men at han har fått med seg saka som førte til at tidligere rektor Anne Borg måtte gå.

– Jeg tenker jo egentlig at det at hun måtte gå, er et tegn på at ytringsfriheta ikke har det så ille.

Devold mener at ytringsfriheta generelt i Norge har det svært bra.

Han trekker fram at Norge har en fri uavhengig presse, at vi er på første plass for frie medier på flere rangeringer for pressefrihet, og at man har sett en medierevolusjonen i sosiale medier.

– Det har aldri vært så lett å ytre seg som i dag. Da jeg vokste opp på 90-tallet, så var det mye vanskeligere å nå ut. Jeg synes at man glemmer at vi lever i en tid hvor det aldri har vært så mye ytringsfrihet, i hvert fall i en norsk kontekst, sier han.

En av konklusjonene i Kierulfrapporten handler om at vitenskapelige ansatte unngår å si visse ting fordi de er redde for konsekvenser. Dette kjenner ikke Devold seg helt igjen i for sin egen del:

– Jeg opplever ikke at det er begrensinger på min ytringsfrihet, men kanskje jeg er naiv, svarer Devold.

LES OGSÅ: Reagerer på tilbud i Sit-kantinen 

Uforenlige ytringer

Når det kommer til forskjellen mellom akademisk og generell ytringsfrihet, opplever Devold at den ene rommer mer enn den andre.

– Jeg vil understreke at jeg ikke er noen spesialist på dette feltet. Likevel vil jeg si at ytringsfriheta mi som privatperson er større enn som akademiker. Men det er kanskje et ansvar som følger med stillingen.

Forskningstida til Devold går ut på å lage film, og han opplever stor akademisk frihet i filmskapinga. Likevel mener han at det finnes begrensninger.

– For meg som prøver å lage film som skal selge billetter på kino, så føler jeg at det kommersielle presset setter ei større begrensning på ytringsfriheta. Eller om jeg må passe meg for at jeg skal kunne få støtte fra offentlige institusjoner til min neste film.

Han kjenner seg igjen i regissøren Krzysztof Kieślowski, som arbeidet i kommunist-Polen og mente at markedet begrenser det kunstneriske uttrykket.

– Så må jeg bare si at jeg ikke er kommunist, sier han og ler.

I rolla som foreleser opplever Devold at det finnes begrensninger på hva man burde si.

– I forelesningssammenheng må man kanskje være litt mer forsiktig enn som privatperson. Det har vært saker på NTNU der ytringer har vært uforenlige med det å være akademisk ansatt, sier Devold.

Positivt med konflikt

Han mener at ytringsfrihet diskuteres mye i norske medier i dag, og at det av og til kan være et sidespor.

– Det har vært veldig mye fokus på ytringsfrihet i Norge de siste årene, selv om vi altså er på topp på flere rangeringer, men det er veldig lite fokus på hvilke verdier vi representerer når vi ytrer oss, forklarer han.

For å illustrere hva han mener, bruker han en tenkt universitetsansatt som mener at kvinner er mindre verdt enn menn som eksempel.

– Fakta viser jo at kvinner fortsatt tjener mindre enn menn, men det kan jo være folk i akademia som mener at likestillinga har gått for langt og at ting var mye bedre før.

Han trekker fram at dette er en type ytring noen kan kvie seg for å uttrykke.

– Jeg synes jo at man skal få lov til å ytre seg med dette verdisynet hvis man mener det, men da vil det jo være noen som er uenig med dem. Er det derfor noen føler at de har begrenset ytringsfrihet?

Devold mener en naturlig del av å ytre seg, er at det kan komme i konflikt med andres verdisyn.

– Er det at noen ytrer seg mot deg ei begrensning på din ytringsfrihet? Eller er det en diskusjon, spør han.

LES OGSÅ: Like mye utslipp fra internettrafikk som flyreiser 

Vil ha mer kritikk

– Et universitet bør få studentene til å tenke selv, men jeg ser jo også at det er ei utfordring at jeg kan ta litt mye plass oppi det hele, og at mine egne standpunkt tar for mye oppmerksomhet, innrømmer Devold.

Instituttleder Rye kan bruke eksempel fra eget liv for å klargjøre problemstillinger. Han sier det skaper gjenkjennelse og engasjement, og han aktualiserer ofte stoffet gjennom eksempler.

– Det kan godt hende at noen studenter synes det er faglig irrelevant.

Men det kan hende jeg er uenig, og lurer til landet Syden gir et kjempegodt utgangspunkt for å illustrere Bourdieus teorier om klasse, kulturell smak og distinksjon, sier han.

I slike tilfeller etterlyser instituttleder Rye mer kritikk fra studentene sine.

– Jeg er helt trygg på at mange studenter ofte har vært uenige med meg.

Men problemet er aldri at folk klager på forelesningene mine. Problemet er når de ikke kommer med innspill, sier han.

Rye understreker viktigheta av studentstemmer og begrunner det med universitetets samfunnsoppdrag.

– Det å studere handler om mer enn å lære seg et sett av tekniske ferdigheter.

Det er en tenkemåte, det er en væremåte, og det er ei samfunnsrolle. Ei av de viktigste oppgavene til et universitet er å gjøre studenter til gode deltakere av den offentlige opplyste debatten, sier han. 

LES OGSÅ: Anti-Equinor-reklame i Trondheim