Dette er musikk som sprenger fordommer

Hvis man blir bedt om å nevne det første man assosierer med rock, ville kanskje noen av de primære tankene omhandlet heftige liveoppvisninger på småskitne lokaler med 18-årsgrense. Budskapet i låtene er i et nøtteskall en kritikk av all form for kapitalisme og dens konsekvenser. 

Det vil derfor kanskje komme som en overraskelse at et av de mest innflytelsesrike bandene innenfor den norske rockarenaen er nødt til å ha følge av verge til og fra scenen. Likevel spiller de på samme nivå som andre veletablerte rockere. 

Drakånis består av Hedda Brofoss Versto på gitar, Flora Sofia Krohn-Pedersen på vokal, Anna Nyaanga Nyambwogi Archer på bass, og Anna Underdal Sæter på trommer. Bandet ble dannet da alle medlemmene var mellom 11 og 13 år i Oslo høsten 2021. 

– Faren min spilte også i band, og pleide å ta meg med på øvingslokalet fra jeg var fem år gammel. Da jeg selv begynte å spille sammen med andre, ble jeg skikkelig besatt, sier Sæter. 

Flere av medlemmene har spilt i band før Drakånis. De forteller at de har trukket særlig inspirasjon fra Ramones, et amerikansk band fra 1970-tallet som kjennetegnes av skarpe og raske trommer og sløve gitarriff. Dette gjenspeiles i musikken til Drakånis. 

Drakånis, ikke «Dracarys» 

Bandet ble dannet gjennom organisasjonen Akks som ønsker å fremme kvinnelige musikere. Siden har Drakånis spilt over 60 konserter sammen, blant annet på en utsolgt Rockefeller. 

Trommisen Sæter forteller at bandnavnet oppstod av ren nødvendighet ettersom de hadde sin første innspilling noen uker etter etableringen. Det var såpass enkelt som å oversette ordet drage til latin ved hjelp av Google Translate. Sæter understreker at navnet forsåvidt ikke har noen videre symbolikk. 

– Dragen var helt tilfeldig, men flere trodde vi var inspirert av serien Game of Thrones. 

Ingen i bandet har noensinne sett serien og påpeker at de ikke har trukket noe inspirasjon fra den elskede drageserien, da de var for unge til å se den da bandet ble opprettet. 

– Navnet var rett og slett ganske lite gjennomtenkt, forteller de. 

LES OGSÅ:  Mennene bak maskene

En gyllen mulighet 

Kanskje har du hørt om Drakånis fra før, men klarer ikke helt plassere hvor fra. Dette kan være fordi de var avbildet på all kollektivtransport i hele Oslo 2024. 

Et reklameselskap organiserte en trekningskampanje for å promotere mindre artister, helt kostnadsfritt. Og som hell skulle ha det, fikk vokalisten Krohn-Pedersen en telefon som ga Drakånis en unik mulighet. 

– Det var flere band det stod mellom, men vi hadde blitt anbefalt av en fra Akks, forteller Versto. 

Noen uker senere var det ikke mulig å reise gjennom hovedstaden uten å få blikkontakt med et av medlemmene. For Drakånis ble dette gnisten de trengte for å starte brannen. 

I ettertid mener bandet selv at de har blitt litt bortskjemte ettersom de ikke lenger trenger å oppsøke noen for å bli tilbudt en spillejobb. Som en følge av reklamekampanjen ble Drakånis raskt et gjenkjennelig navn i hele Oslo. 

Låtene, konsertene og fremtiden 

Åttende februar spilte Drakånis for første gang i Trondheim på Lokal bar. 

– Jeg er alltid nervøs før vi går på scenen. Det var første gang noen av oss har vært i Trondheim, så vi visste ikke helt hva vi gikk til, sier Archer. 

Publikummet bestod av ivrige stud enter foran scenen der flere allerede hadde kjennskap til musikken deres. Lenger bak ved baren hang det flere eldre trøndere som hevet noen småskeptiske øyenbryn da Drakånis først ankom scenen.

– Det er utrolig artig når flere av de som var skeptiske i starten av konserten kommer opp til oss i etterkant og forteller hvor bra det var. Den reaksjonen er noe av det kuleste jeg vet om, sier Sæter tydelig oppglødd. 

Likevel, etter de tre første akkordene forsvant det bakerste sløret av skeptisisme, og det var tydelig for publikum at bandet hadde stålkontroll. 

Setlisten deres bestod av EP-en Samma Det fra 2024, og noen covere for å kunne dekke den utdelte spilletiden. Låtene oppstår gjennom en naturlig prosess. Riffene kommer fra jamming i øvingslokalet, og det er Krohn-Pedersen som står for tekstene. 

– Låtene oppstår gjennom en ganske naturlig prosess. Det starter ved at vi bare jammer på øvingslokalet. Noe er dritt, noe er bra. Vi utvikler det som funker i fellesskap, og så skriver Flora låttekstene. 

Likevel, selv om det er tydelig at dette er et band som begynner å bli ganske erfarent, står fortsatt en av de største utfordringene foran dem. Drakånis har nemlig blitt booket til Norges største rockefestival: Tons of Rock. De skal spille samme dag som Green Day, Weezer og Sex Pistols, som er noen av de største navnene innenfor pønkrocken. 

– Først trodde vi ikke på det. Vi trodde det var noen som prøvde å lure oss. Alle var i ekstase da det først gikk opp for oss at det var sant, sier Sæter. 

Bandet forteller at de fortsatt føler på nervene før enhver konsert, men at dette forsåvidt bare er en god ting. Det skjerper dem, og indikerer at de virkelig bryr seg om å gjøre en god jobb. 

– Å være nervøs før en konsert betyr bare at du synes det du driver med er spennende, forteller Versto.

Når spurt om de har noen ritualer før konsertene for å psyke seg opp, svarer de at de har et heiarop som forblir hemmelig for alle utenom dem selv og nysgjerrige musikkjournalister. 

Er alder bare et tall? 

Bandet har opplevd å bli møtt med fordommer før de går på scenen, ettersom den norske rockarenaen i stor grad er mannsdominert. Likevel er ikke det å være ung eller jente en indikator på at musikken ikke er av høy kvalitet. 

– Man må brøyte seg litt frem med albuene. Det er ofte eldre menn som er skeptiske, siden vi både er unge og jenter, og å da kunne gå på en scene foran slike folk og spille en dritbra konsert er utrolig tilfredsstillende, forteller bandet. 

Bandet understreker at det å spille sammen fortsatt er en hobby. 

– Det aller viktigste er at man har det gøy, ikke det å være best. Musikk skal være tilgjengelig for alle, og man har ingen rett til å begrense den gleden for andre basert på kjønn, alder eller andre faktorer, mener hele bandet. 

Det er akkurat dette som er kjernen i Drakånis. Fire musikere fra Oslo som utstråler spilleglede som smitter over på publikum og lyttere hvor enn de er.

LES OGSÅ: Ine Hoem – Minnelandet