Slik kjemper de mot ulykkesstatistikken

En sen høstdag i fjor rykket nødetatene ut etter melding om at en død person var observert i kanalen i Trondheim. Det var en mann i 20-årene som ble funnet omkommet. En drøy måned senere falt også en kvinne midt i 50-årene i Nidelva. Hun ble berget opp, men omkom senere av skadene. 

Disse hendelsene er dessverre ikke uvanlige i Trondheim. Overskriftene er mange og statistikken er høy.

Visjon om trygg ferdsel

– I overkant av 40 personer har havnet i Nidelva i løpet av de siste 6 årene, skriver byrådssekretær Tore Dyrendahl i Trondheim kommune.

Han svarer i en e-post på vegne av byråd Lars Viko Gaupset i byrådsavdelingen for byutvikling. 

– Kommunedirektøren har siden 2017 samarbeidet med Trondheim havn IKS om sikring av Nidelva og kanalen. En risiko- og sårbarhetsanalyse som ble utarbeidet av Trondheim havn ligger til grunn for dette, sier Dyrendahl. 

Videre forteller han at kommune - direktøren i 2019 opprettet en arbeidsgruppe på bestilling fra politikerne. Gruppen bestod av representanter fra Politiet i Trondheim, Trøndelag brann og redningstjeneste (TBRT), Trondheim havn og Trondheim kommune. 

– Arbeidsgruppens visjon var fokus på at det skal være trygt å bevege seg langs Nidelva og kanalen, og med mål om å hindre fall- og drukningsulykker.

Kilometervis med gjerder

– Befaringer og statistikk fra Politiet og TBRT er lagt til grunn for prioritering av tiltak, sier byrådssekretæren. 

Dyrendahl viser til tiltak arbeidsgruppen har utført over en toårs-periode, med blant annet fokus på fysisk sikring. 

– I perioden 2019–2022 ble alle utsatte strekninger, hvor de fleste ulykker har funnet sted, sikret med gjerde. Det utgjør totalt 1,5 kilometer gjerding. 

Han beskriver andre utførte forebyggende tiltak, som flere toaletter, og sikringstiltak som flere redningsstiger og redningsbøyer. Han belyser også viktigheten av holdninger knyttet til elven.

– Mange fysiske tiltak er gjennomført, men folk må også selv ta ansvar for hva de gjør, sier han.

Derfor kunne man i årsskiftet 2019– 2020 se en egen holdningskampanje, signert av blant andre Trondheim kommune, synlig både i sosiale medier og Trondheims bybilde. Denne skulle særlig treffe folk som er på byen i julebordstiden, og unge menn.

– Menn har vært overrepresentert i statistikken. I mange tilfeller har høy promille kombinert med vannlating nær elvebredden vært medvirkende årsaker til fall- og drukningsulykker, uttaler Dyrendahl.

Det har derfor vært et viktig mål for prosjektgruppen å synliggjøre hva som er risikoatferd og oppfordre publikum, og da særlig menn, til å utvise aktsomhet ved ferdsel langs kaikanten og Nidelva.

– Budskapet var: «Styr unna vannkanten, vi har ingen å miste», sier Dyrendahl.

LES OGSÅ: Noen ganger er det kjedelige det beste

Drukningsforebygging på agendaen

I januar 2024 vurderte medlemmene i arbeidsgruppen om tiltakene deres hadde innfridd målene. – 

Fall- og drukningsulykker har gått drastisk ned og alle planlagte sikringstiltak er utført, forteller Dyrendahl. 

Ifølge statistikk fra TBRT falt antallet redningsrelaterte hendelser i Nidelva og Midtbykanalen fra 18 i toppåret 2020 til kun 4 i 2023. Samtidig steg dette antallet noe i 2024. 

Det kommunale prosjektet ble lagt ned i 2024 til fordel for opprettelsen av et «Drukningsforebyggende forum». 

Han viser til at tiltak 27 i handlingsplanen fra saken «Sikring langs Nidelva og kanalen – status for utførte tiltak» fra 2019 ikke er påbegynt. 

Denne lyder: «Ha gode rutiner og krav som ivaretar sikkerhet i forbindelse med etablering av blant annet uteservering, utesteder eller restauranter, samt bevisstgjøring og krav i reguleringsplaner og ved teknisk plangodkjenning.» 

– Dette skal jobbes med i det nye forumet, forsikrer byrådssekretæren.

Har skjermet uteserveringen

Sofie Valslag er gjestekoordinator ved en restaurant på Solsiden, og hun mener de har et ansvar for å passe på gjestenes tilstand før de forlater restauranten. Hun påpeker at utestedene også kan forebygge ulykker.

– Noe av det viktigste vi som restaurant gjør, er å være en ansvarlig skjenker, skriver hun i en e-post til Under Dusken. 

Som et sikringstiltak har restaurantens uteservering på Solsiden blitt inngjerdet i glass i alle retninger mot elven der restauranten har skjenkebevilgning. De ansatte har aldri måttet ringe nødetatene på grunn av fall i Nidelva, men de har opplevd en håndfull ubehagelige nestenulykker, forteller Valslag. 

– Blant annet når foreldre har latt barnene springe rundt alene på området utenfor restauranten imens de selv har sittet innendørs og spist, sier hun.

Samarbeid med blålysetatene

Dyrendahl forteller at kommunen har ansvaret for gjennomføringen av møtene i Drukningsforebyggende forum, men at dette er et samarbeidsprosjekt med faste og valgfrie deltagere. 

– Relevante deltakere er myndigheter som jobber med planlegging, forvaltning og drift, større grunneiere og eiendomsutviklere med prosjekter nært vann, og aktører fra blålysetatene. Han forteller at de også inviterer ressurser fra foreninger som jobber med skade- og drukningsforebygging, som for eksempel Røde Kors. 

– Formålet med forumet er å forebygge drukning, skader og uhell i vann ved å jobbe forebyggende i måten vi planlegger og bygger byen mot vannet, forklarer Dyrendahl. 

Han legger til at forumet også skal sørge for en felles forståelse og utveksling av erfaringer med blålysetatene, som igjen kan informere beslutninger om tiltak.

Stille, rolig og farlig

– Opp til Elgeseter bru kommer vi egentlig uansett vannstand. Skal vi videre opp i elven, er vi avhengige av hvor mye vann det er, sier brannkonstabel Jon Westbye i TBRT ved Sentrum brannstasjon. 

Brannstasjonen, som ble bygd i 2015, huser etatens sjøredningstjeneste og kan blant annet skilte med to redningsbåter og to vannskutere. Stasjonen fungerer også som hovedkvarteret til redningsdykkertjenesten i Trondheim. 

– Alle stasjonene i Trondheim responderer på brann- og trafikkhendelser, men er i tillegg spesialiserte inn mot én hendelsestype, forklarer han. 

Han forteller at de fleste ulykkene finner sted nederst i Nidelva, fra og med Elgeseter bru og nedover mot elvemunningen. I tillegg er Midtbykanalen og fjordområdet i retning Korsvika utsatte områder. 

– Oppdragsmengden varierer veldig med årstidene. Siden denne stasjonen rykker mest ut til hendelser som har med vann å gjøre, har vi flest oppdrag om sommeren, utdyper Westbye. 

Utrykningsleder Hans Jørgen Kristoffersen siterer Oskar Hoddøs’ sang om Nidelva. 

– «Nidelven, stille og vakker du er», synges det – og det er tilsynelatende riktig. For elven ser veldig stille og rolig ut, men den har en konstant, sterk kraft selv ved lav vannstand.

LES OGSÅ: Vil kreve harde prioriteringer

Fast redning på Pirumbanken

Westby forteller at studentenes aktive bruk av elven opp gjennom årene ikke alltid går like smertefritt for seg. 

– Studentkoret Pirum benytter seg av elvebanken nedenfor Elgeseterbrua; de har en årlig begivenhet der ute.

Han forklarer at denne banken kun er synlig ved fjære, og at tidevannet har kommet overraskende på mang en korist. 

– Jeg har vært oppe der flere ganger og hentet koret som ikke har kommet seg inn til land fordi vannet har steget.

Finn en husvegg eller busk

Brannkonstabel Westby mener det er viktig å fokusere på holdningene man har til elven, og kanskje spesielt når det kommer til nettopp Trondheims største tilflyttende gruppe. 

– Det kommer studenter hit fra hele landet og ikke alle har like god erfaring med strømmende vann. Derfor er det viktig å fokusere på den biten, påpeker han.

Kristoffersen tipser om å unngå å urinere i elven, og heller finne en husvegg eller busk, dersom behovet melder seg. Han påpeker nemlig at det er én spesifikk gruppe som skiller seg ut. 

– Det er ikke til å stikke under en stol at de som oftest må plukkes opp er yngre, feststemte mennesker, sier han.

Utrykningslederen mener at det han observerer som en økt narkotikabruk blant unge, især de to siste årene, har medvirket til at 2024 har sett en fordobling av antall oppdrag knyttet til redning og fall i vann – spesielt der elven flyter forbi Solsiden.

– Jeg både tror og frykter at narkotikakonsumet vil øke, og i forlengelsen av det: antallet oppdrag. I tillegg har bading blitt en helårsaktivitet, sier Kristoffersen. 

Westbye forteller at det er meldinger om fall i vann som haster mest, og det er der de må handle raskest. Fra meldingen kommer inn til etatens skuter er på vannet, skal det ikke ta mer enn 90 sekunder.

– Målet vårt er å få tak i dem før de går under. Det er også derfor vi har vannskutere fortøyd på bryggen her, slik at vi raskt kan kjøre opp i Nidelva selv om strømmen er stri eller forholdene grunne, sier brannkonstabelen.

Beredskap hvis uhellet er ute

Elven holder mellom to til fire grader gjennom brorparten av vinterhalvåret. Kalde temperaturer kombinert med sterk strøm gjør det derfor ekstra viktig at man kan berge seg selv, hvis uhellet skulle være ute. 

– Vi må sørge for at det er gode muligheter for å komme seg opp. Ikke bare på grunn av utilsiktede fall, men også i tilfelle man bader og sliter seg ut, sier Westby.

Han forteller at en sentral del av arbeidet i Drukningsforebyggende forum retter seg mot nettopp forebygging. Ett av tiltakene fremover ser på hvordan bryggekanten ved elveløpet kan lyssettes. 

– Det finnes stiger ned til vannkanten omtrent hver hundrede meter nedover på begge sider, men vi erfarer at folk har vansker med å se disse når det er mørkt, sier Kristoffersen.

Westbye legger til at en nok uansett aldri vil få et helt ulykkesfritt år, selv om dette naturligvis er målet. 

– Der det er vann, vil det bades. En sentral lærdom i forumet har vært å se på hvordan utbygginger ved sjøen nesten uansett blir til badeplasser. Samtidig kan vi ikke forebygge alt heller, så det er viktig at vi har beredskapen her hvis ulykken skulle skje, avslutter han. 

Så stri er Nidelva

Vannføringen i Nidelva varierer mye, blant annet på grunn av hvordan Statkraft regulerer de syv kraftverkene langs den. På grunn av laksebestandene er minstekravet at 35 kubikkmeter vann per sekund flyter nedover elven. Dette tilsvarer 1,5 metrobusser vann i sekundet. 

I et normalår kan man derimot forvente at den høyeste vannføringen stiger til hele 355 kubikkmeter per sekund, ifølge tall fra Norges vassdrag og energidepartement. Dette tilsvarer 15 metrobusser vann per sekund.

LES OGSÅ: Samfundet på Unescos verdensarvliste