Stubø sier at nordmenn har god tid til å dyrke særinteresser.

– Du skal ikke være mange dager på fisketur før du ofrer en skvett whiskey til elva

Britiske herremenn i tweed er byttet ut med danderte hipstere fra Grünerløkka. Fluefiske har alltid handlet om å fange fisk, men mest om alt annet.

Publisert

I 1653 skrev den engelske forfatteren Izaak Walton boka The Compleat Angler. Det var startskuddet på en lang rekke med litterære bidrag rundt det som fra utsiden kan virke ganske meningsløst. Nemlig fluefiske.

– Grunnen til at det er skrevet såpass mye fluefiskelitteratur, er jo at det var en overklasseaktivitet i England, sier Lars Lenth over telefon.

Han er forfatter og fluefisker, senest aktuell med romanen Norske Tilstander fra 2020. På slutten av 90- og starten av 2000-tallet var han hyppig sett på NRK med makker Bård Tufte Johansen i programmet På fisketur med Bård og Lars.

– En del overklassesønner fisket mye med flue. De hadde jo anledning til å bruke tid på det de hadde mest lyst til. Men da hadde de også et stort behov for å forklare hvorfor, sier Lenth.

Han har selv skrevet flere bøker om fluefiske.

– Når jeg skriver om fluefiske, føyer jeg meg inn i en lang tradisjon av folk som føler et stort behov for å forklare hvorfor de kaster bort livene sine på noe så tilsynelatende smått og trivielt.

Lars Lenth mener noe av spenningen knyttet til fluefiske er de hemmelige stedene man fisker på.

Passe bohemsk og meningsløst

Lenth er ikke sikker på akkurat hvorfor fluefiske ser ut til å tiltrekke seg en stor andel kreative mennesker. Men han tviler ikke på at verdenen rundt fluefiske er stor nok til at kunstnere får plass til å være kunstneriske.

– Det er jo passe bohemsk. Det er passe meningsløst. Det er litt skakt og rart, og hvis du er kunstner kan du gjøre det på din egen måte.

På den måten skiller fluefiske seg fra hobbyer som langrenn eller jogging.

– Fluefiske er så mye rart. Det er en blanding av natur og kultur. Det er et stort spekter. Det er ikke så lett å være bohem når du løper eller går langrenn, sier Lenth.

Verden rundt fluefiske kan virke mye større enn i andre fritidssysler. Det er mer enn selve fisket. Lenth forklarer at det handler om spillet rundt, som for eksempel hemmeligheter om hvilke vann man fisker i.

– Hemmeligheter rundt plassene man fisker, det er et spill i seg selv. Det er spennende. Samtidig har man ikke noen hemmelig golfbane, sier han og ler.

Snev av elitisme

Håvard Stubø er musiker og har studert utøvende jazz ved NTNU. Han er ikke i tvil om at det fortsatt finnes elitistiske aspekter ved fluefiske, til tross for at vi er langt forbi tiden hvor hobbyen var forbeholdt overklassesønner fra England.

– Det tror jeg nok ligger i korta. Voksne menn som går rundt i naturen og vifter rundt med noe sportsgymnastikkgreier, for så å gråte når fisken slipper.

Sånn er det bare eliten som holder på, sier han. Han mener vi nordmenn på mange måter har tatt over overklassesønnenes posisjon.

– Vi har en enorm frihet. Vi er nesten som den engelske overklassen hele gjengen. Det er jo noe av det som er fantastisk med det samfunnet vi har, at vi har anledning til å dyrke sånne interesser.

Lenth tror også det kan finnes elitistiske elementer ved fluefiske, spesielt når det kommer til laksefiske. Likevel er det ikke bare overklassen som driver med det.

– I laksefiske er det fortsatt litt underklasse­-overklasse dynamikk fordi de mest kjente elvene er så jævlig dyre. Med ørretfiske er det stort sett ikke det, sier Lenth.

Kan virke meningsløst

– Det som gjør det endeløst fascinerende er at du kan se ut som en gud den ene dagen og en klovn den andre. Du tror du har knekt universets kode, fordi du fikk masse fisk, sier Stubø.

Han påpeker at verden rundt fluefiske er stor og noe uforståelig. Til tross for at selve fisket er basert på mye rasjonalitet, ender man ofte opp med å basere seg på overtro.

– Mange fluefiskere har masse overtro. Det grenser til hedensk religion. Du skal ikke være mange dager på fisketur før du ofrer en skvett whiskey til elva, sier Stubø og ler.

Lenth legger ikke skjul på at det meningsløse aspektet ved fluefiske gjør det enda morsommere å holde på med. Det er eksempelvis vanlig praksis for mange fluefiskere å slippe ut fisken igjen.

– Det at man setter ut fisken igjen gjør at hele greia virker passe meningsløst for folk utenfor. Det liker man. Det er jo fint å bli sett på som eksentrisk, avslutter Lenth.

Powered by Labrador CMS