Seniorstudenter: samfunnsgevinst eller skattebyrde?

Khrono publiserte nylig en artikkel med tittelen «Over 2000 studenter over 60 år. Koster millioner». Det kommer frem at antallet studenter over 60 år har økt betydelig de siste årene. I 2023 var det hele 2053 personer over 60 år registrert som studenter, ifølge tall som HK-dir har samlet inn for Khrono. Blant disse var 20 studenter i aldersgruppen 80-89 år. Det antas at flertallet av dem tar gratis utdanning som aldri vil bli brukt i arbeidslivet. 

Med en kostnad på mellom 130 000 og 270 000 kroner per utdanning, har FrP’s utdanningspolitiske talsperson, Himanshu Gulati, reist debatt om dette som et samfunnsøkonomisk problem. Frp tar til orde for en tøffere prioritering, som gjør at ressursene som brukes til høyere utdanning kommer samfunnet og næringslivet til gode. Politikeren peker også på at eldre studenter får forrang foran yngre på studieplasser. Det har derfor blitt foreslått å innføre en avgift for eldre studenter.

Bildet er mer komplekst. Selv om antallet eldre studenter har økt, utgjør de fortsatt en liten andel av studentmassen i Norge. I 2023 var det omtrent 300 000 studenter, hvorav bare 2 053 var over 60 år. De fleste er ikke heltidsstudenter, men velger årsstudium eller enkeltemner innen humanistiske fag, ofte hjemmefra. De tar ikke plasser eller får forrang foran yngre studenter. Én ekstra eldre student i en forelesning representerer derfor ikke en stor kostnad, men snarere en berikelse av det akademiske mangfoldet.

LES OGSÅ:  Derfor er det store hull i Høgskoleparken

Per Narve Overrein (80), er et eksempel på en pensjonist som fortsatt følger sine akademiske interesser. Han har vært heltidsstudent i 20 år og fullført 4 mastergrader. Nylig bestod han sin siste jusseksamen, drevet av troen på at kunnskap gir mening i livet. Samtidig har han vært aktiv i lokalsamfunnet på Sagene, ledet bydelsutvalget og deltatt i frivillige verv. Overrein forstår at noen kan stille spørsmål ved om samfunnet får nok igjen for kostnadene ved utdanning, gitt utgiftene til eksamensoppgaver og hvordan dette finansieres av skattepenger, men han opplever ikke å være til hindrer for yngre studenter.

Som student i audiologi, har jeg mye kunnskap om hørsel, kommunikasjon, psykologi og kognisjon. Gjennom praksisperioder har jeg daglig møtt eldre mennesker, flere i ulike stadier av demens. Lange ventetider for høreapparattilpasning har ført til at mange eldre opplever ensomhet, kjedsomhet og sosial isolasjon. Dårlig hørsel fører ofte til at folk trekker seg tilbake fra sosiale aktiviteter og mister muligheten til å delta aktivt i samfunnet. 

Jeg er derfor opptatt av å forstå de helsemessige fordelene ved god hørsel, samt betydningen av en aktiv deltakelse i samfunnet. Ny forskning viser en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og risikoen for demens. Ifølge HUNT-undersøkelsen og den internasjonale Lancet-kommisjonen er det identifisert 12 risikofaktorer som står for 40 prosent av risikoen for demens. Blant disse er isolasjon, depresjon, hørselstap og lav utdanning noen av de mest betydelige. Det betoner viktigheten av tidlig intervensjon for å unngå negative effekter på både kognisjon og sosialt liv.

Hver sjette person over 70 år har har demens. Forskning viser at personer med lav utdanning har 3 til 6 ganger høyere risiko for å utvikle demens enn de med høyere utdanning. Risikoen øker når kognitiv aktivitet avtar gjennom livet. Engasjement i akademiske oppgaver og intellektuelle utfordringer stimulerer hjernen, styrker hukommelse, problemløsning og kritisk tenkning. Hjernen fungerer som en muskel som må trenes og stimuleres for å forbli sterk og skarp. Prinsippet «use it or lose it» gjelder også her – mangel på mental aktivitet senere i livet kan drastisk øke demensrisikoen og understreker viktigheten av å søke nye utfordringer, spesielt i eldre år.

 LES OGSÅ: Semesteravgiften økes

Utdanning er dyrt. Demensomsorg er dyrere. En sykehjemsplass koster kommunene rundt 1 million kroner årlig. Med en økende aldrende befolkning er dette en betydelig utgift. Utdanning kan potensiet forebygge demens, og dermed bidra til at flere eldre kan bo hjemme lenger. Det kan sees som en lønnsom investering i helse og velferd ved å redusere behovet for kostbar omsorg. Dette aspektet har Frp’s Himanshu Gulati, ikke tatt med i sitt regnestykke.

Men det handler om mer enn økonomi. I Norge er utdanning en grunnleggende rettighet uavhengig av alder og vi bør vi ikke begrense menneskers verdi til deres arbeidskraft. Utdanning beriker livskvaliteten, fremmer selvrealisering og styrker mental velvære. For Per Narve Overrein og andre eldre kan studier være en kilde til personlig vekst og gi en dypere følelse av mening i livet. Det kan motvirke isolasjon og tap av identitet, som ofte følger med pensjonisttilværelsen. Å utfordre seg selv intellektuelt kan gi en følelse av mestring og bidra til en aktiv livsstil, noe som er spesielt viktig i eldre år, der risikoen for depresjon, inaktivitet og kognitiv svekkelse er høy.

Jeg sier nei til en studieavgift for seniorstudenter! Å begrense eldres tilgang til utdanning basert på økonomiske hensyn overser både de helsemessige og samfunnsøkonomiske fordelene. La oss heller se positivt på at flere eldre tar utdanning. Det er en investering i fremtidig helse og velferd, snarere enn en økonomisk belastning!

LES LEDER: Språklova er ikkje frivillig, NTNU