BILDETEKST:
BILDETEKST:

Trondheims elektronikascene:

Fra undergrunn til hovedgrunn til å dra på byen

Vi har dykket ned i byens pulserende klubbscene

Publisert

Til tross for og kanskje mye på grunn av pandemien har elektronikascenen i Trondheim opplevd en oppblomstring. Elektronisk musikk, med alle sine dansbare rytmer, svingende melodier og hardtslående basstrommer, er for mange selve lydsporet til en kveld ute på byen.

Det er en scene som lenge har holdt seg i skyggene i byens undergrunn, men som nå er blitt en kommersiell suksess. I to år har flere klubber blitt nødt til å stenge dørene, DJ-er har gravd seg gjennom utallige musikkarkiv for å finne de feteste låtene, og folkemassen har holdt inne nok energi til å løse strømkrisen.

Nå som samfunnet igjen er åpnet, tiltrekker byens klubbscener musikksultne danseløver som biter på elektronikascenens forførelse. For å få et riktig godt innblikk i klubbscenens sjarm har vi vært i kontakt med både folk fra byens nattklubber og DJkollektivene One Hundred Euro Club, Kognitiv Diskodans, og Midnattslauget. De deler sine erfaringer, opplevelser og tips for hvordan lykkes på klubbscenen i Trondheim.

Paraply for gode klubbkonsepter

En av DJ-gruppene som har brukt soveromsfengselet på dyrke sitt eget klubbkalas, er Håkon Blom og Gunnar Gudlaugur Gunnarsson fra DJkollektivet One Hundred Euro Club (OHEC). Sammen med Markus Lynum og Even Elias Tetler er de raskt på vei til å bli et av Trondheims mest etablerte DJ-konsept.

– Det startet vel som en fyllaprat, men så tok vi opp tråden dagen derpå og var bestemte på at dette ikke bare måtte bli en prat, forteller Blom.

Siden de startet i desember i fjor, har ballen fortsatt å rulle for kvartetten. Både Blom og Gunnarsson hadde som studenter i Trondheim lenge kjent på en manko av klubbkonsepter i byen og var leie av å måtte lete dypt nede i undergrunnen etter gode DJ-sett. Etter at pandemien så å si nullstilte utelivet, så ikke vennegjengen noe råd for å sitte på rumpa og vente lenger.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">DANSENDE DUO: </span>Gunnarson og Blom mente det var en manko på klubbkonsepter i Trondheim. De tok saken i egne hender.
DANSENDE DUO: Gunnarson og Blom mente det var en manko på klubbkonsepter i Trondheim. De tok saken i egne hender.

– Jeg tror det er litt en tankegang jeg har med meg fra Bodø, forklarer Blom.

Fra å ha vokst opp i Bodø var Blom vitne til et etablert gjør-det-selv miljø, hvor musikere som Bendik, Magnus Eliassen og Kråkesølv jobbet sammen for å dyrke musikken.

– Det var liksom ikke noe særlig hokuspokus. Bare en rekke dyktige folk som fikk ting gjort, og det har jeg alltid vært gira på å gjøre selv, sier Blom.

Gunnarsson forklarer videre at målet med OHEC er å skape en bevegelse rundt elektronisk musikk og klubbscenen, og at OHEC skal gå utover dem fire som enkeltpersoner.

– Visjonen er jo at det skjer mange forskjellige ting over alt som havner under OHEC-paraplyen, sier Gunnarsson.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">SVETT DANSEGULV: </span>Blom forteller at folk hadde en sult etter å danse.
SVETT DANSEGULV: Blom forteller at folk hadde en sult etter å danse.

NY INNEN SJANGEREN? Vi har skrevet et kræsjkurs i elektronisk dansemusikk

Det kommersielle publikummet kapres av undergrunnen

DJ-kollektivet er ikke de eneste som har hoppet på elektronikabølgen de siste årene. Gunnarsson og Blom har begge kjent på en endring i publikummet som møter opp på Lokal og Tyven nå kontra før, i tillegg til en utvidet interesse blant folk for å bryne seg på DJ-ing.

Når til og med det mer kommersielle Solsiden-publikummet trekker innover i byen i langstrakte køer for alternativ elektronika, vet en at DJ-ing ikke lenger er kun for de spesielt interesserte.

– Jeg tror folk rett og slett hadde en sånn sult etter å bare danse, mener Blom.

Det de savnet var rett og slett et realt svett og euforisk dansegulv. Hullet det nedstengte utelivet i Trondheim la igjen ved gjenåpning, tror også OHEC at kan ha åpnet en helt ny arena av frihet å boltre seg på som DJ.

– Når en skulle komme ut igjen og spille musikk hadde ikke folk forventninger til hva det skulle være. Det var litt sånn, jeg må bare oppleve det, forteller Gunnarsson.

– Må tørre å tømme dansegulvet

Selv om gutta nærmest har fått selverklært residens på Lokal klubb, er de ferske i spillet. Mens Blom begynte med DJ-ing for rundt to år siden etter å ha levd livet i musikkens ånd, var det for Gunnarsson vervet i Klubbstyret på Samfundet som startet kjærligheten for miksebordet.

– Jeg husker at på opptaksintervjuet, ved spørsmål om hva slags musikk jeg liker, rangerte jeg country og elektronika lavest.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">DRA I SPAKENE: </span>Det er viktig å utfordre grensene når man DJ-er.
DRA I SPAKENE: Det er viktig å utfordre grensene når man DJ-er.

Kanskje er det for mange rart å begynne som DJ uten å like elektronisk musikk, men interessen for elektronika økte med årene, og som Blom også sier seg enig med Gunnarsson i, er det utrolig mye rart en kan spille. Det er viktig å utfordre grensene innimellom.

– Jeg hørte fra Olefunken, som hørte det fra Todd Terje, at en som DJ er nødt til å tørre å tømme et dansegulv, forteller Blom.

Dynamikk blir nøkkelordet, og Blom poengterer viktigheten av å leke litt med settet slik at en ikke kjører på med samme regla i fem timer.

– Plutselig kan en sette på en Hvitmalt Gjerde-låt og folk går helt bananas for det, mens en selv står på sidelinja og bare tenker «hæ?», sier Blom og ler.

Det handler rett og slett om å ha det gøy.

– Og er det morsomt og vi som står bak miksebordet har det gøy, så har publikummet det også som regel gøy, og da snakker vi real fest, sier Gunnarsson.

Det er kultur, som bare må få holde på organisk

Kognitiv Diskodans er et DJ-kollektiv bestående av DJ-ene jngrbeats og aka Timmy. Siden sent 2018 og tidlig 2019 har de stått for flere av festkveldene på Lokal Klubb. De spiller, etter deres ord, «det som er fett». Gjennom deres interesse for house, disko og tekno koagulerte de til det de er i dag: en sjangerblandet elektronikaog produsent-duo i midten av et generasjonsskille.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">TIDLIG KVELD: </span>At byen stenger 02:00 i Trondheim gjør at festen blir kortere enn i for eksempel Oslo.
TIDLIG KVELD: At byen stenger 02:00 i Trondheim gjør at festen blir kortere enn i for eksempel Oslo.

Selv om guttene ikke lenger klubber så mye selv, har de merket en endring i publikum når de selv står bak spakene. På spørsmålet om hvordan klubbscenen er i Trondheim, og hvordan den har vært opp gjennom årene, er de ganske klare i sin tale.

– Publikum før var litt mer bakoverlent. Det var ikke så mye hoiing og guttastemning. Det er kanskje litt mer russekultur som henger igjen blant unge folk som drar ut nå. Litt sånn maskulin Woodstock 99-stemning til tider.

Lazaruseffekten

I tillegg ser de på noe annet de anser som kritikkverdig, nemlig åpningstidene til Trondheims klubber. Utesteder på landsbasis, men spesielt i Oslo, har lov til å holde på inntil 03:00, men i Trondheim stenger byen 02:00.

– Man vil gjerne holde festen gående, og man vil gjerne at folk skal kose seg så lenge som mulig, fortsetter Timmy.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">KLUBBSTEMNING: </span>Det blir fort hett på utestedene i Trondheim når det er DJ-sett på programmet.
KLUBBSTEMNING: Det blir fort hett på utestedene i Trondheim når det er DJ-sett på programmet.

Et fenomen som ikke er ukjent for Kognitiv Diskodans, men som er vanskelig å få til i Trondheim, er såkalte skogsrave, altså at man arrangerer et rave i skogen der man får spille så lenge man vil, og publikum får kose seg så lenge de vil – eller til politiet møter opp.

– Det har vi arrangert før i tiden, men vi orker ikke det med å leie inn utstyr og aggregat og sånn. Det er litt for mye styr.

Noe som derimot ikke er negativt, er stemningen som blir til på klubben når Kognitiv Diskodans spiller.

– Når vi først er ute og spiller, tar vi det seriøst, kommenterer jngrbeats med et glimt i øyet.

I tillegg føler de at de er litt i midten av et generasjonsskille.

– Det har vært mye fett før oss, det er mye fett nå og det kommer til å være mye fett etter oss.

Det er dermed ingen grunn til å tro at elektronikascenen i Trondheim er døende, snarere tvert imot:

– Det er kultur, som bare må få holde seg organisk. Vårt bidrag blir vårt bidrag og vi gjør det beste ut av det. Vi håper de som driver med samme, kan fortsette på den måten.

LES OGSÅ: Andre steder i Trondheim du kan oppleve musikk

Sagnomsuste ringrever

På samme måte som OHEC og Kognitiv Diskodans søkte etter å fylle et hull i utelivet i Trondheim, følte også Midnattslauget at noe manglet i den elektroniske scenen i bartebyen. Vi snakker bare derimot rundt ti år før ungguttene i OHEC og Kognitiv Diskodans kom på banen.

– Vi begynner vel å bli veteraner nesten, om en kan si det.

Uansett hvor du dro i Trondheim, følte Midnattslauget at de fikk servert samme musikk, og kompisgjengen søkte etter å bryte opp det homogene musikkbildet med litt mer støy og trykk på dansegulvet. Rockeklubben UFFA på Lademoen ble deres hjem, og fremdeles idag kjører de sine maskinmassakrer der.

– Vi trengte et konsept som passet inn i UFFA-estetikken. Det handler om å massakrere den litt mer polerte datamusikken som preget lydbildet og levere noe knallhardt.

DJ-gruppa beskriver seg selv som en slags trøndersk spinoff av Electrifying Mojo – The Midnight Funk Association, og i den trønderske ånden ønsket de også et navn med lokal schwung over seg. Det falt til slutt på Midnattslauget, da det jo tross alt er etter midnatt det skjer.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">DE GODE ØYEBLIKKENE: </span>Et godt DJ-sett er som en berg-og-dalbane
DE GODE ØYEBLIKKENE: Et godt DJ-sett er som en berg-og-dalbane

Lavere terskel for å prøve seg

Trønderene har som OHEC og Kognitiv Diskodans merket en endring i elektronikascenen det siste året.

– Til og med flere i våre krets som aldri har snakket om DJ-ing før ønsker nå å prøve seg.

De tror derimot den økte interesse for DJ-ing og klubbing går utover kun det at elektronisk musikk trender for tiden gjennom teknobølgen som farer over Europa.

– Før i tiden måtte en jo faktisk spille på fysiske plater og det var en mye større investering å starte som DJ eller produsent enn det er i dag når alt er digitalt.

Ikke bare har mulighetene den teknologiske utviklingen har ført med seg gitt flere sjansen til å starte som DJ; det har også gjort mye med musikkuttrykket og den elektroniske scenen.

– Det at ikke alle står i et dyrt studio og produserer låtene sine, men heller sitter hjemme på soverommet, har jo definert mange sjangre og gjort den elektroniske scenen mindre snobbete, rett og slett.

– Mye mer spennende med litt berg-og-dal-bane

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">MINDRE SNOBBETE: </span>At mye elektronisk musikk idag kan lages hjemmefra har gjort sjangeren mindre snobbete.
MINDRE SNOBBETE: At mye elektronisk musikk idag kan lages hjemmefra har gjort sjangeren mindre snobbete.

Et godt DJ-sett for Midnattslauget er som en god berg-og-dal-bane forteller gruppa, og de legger vekt på at det er slitsomt å stå på et intenst dansegulv uten pusterom en hel kveld.

– Du kan ikke kjøre på med tempo i 140 bpm fra start til slutt. Det er mye mer spennende å starte på 100 bpm og avslutte på 180 bpm enn å kjøre en sømløs kveld som går som en stripe.

Å spare på euforien og de gode øyeblikkene er rett og slett nøkkelelementer, hvor trønderne gjør et poeng av det å la publikum hele tiden vente på mer. I tillegg nevner de at det å bare ha det gøy med musikken og prøve ut forskjellige ting.

– Og jeg ser jo at den nye generasjonen tør å utfordre litt grenser, og det er kjempebra.

LES OGSÅ: «Norges beste liveband» tilbake til Samfundet

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">UNGE LOVENDE: </span>Ida Vie er med på å arrangere DJ-kurs for å dyrke fremtidens DJ-er.
UNGE LOVENDE: Ida Vie er med på å arrangere DJ-kurs for å dyrke fremtidens DJ-er.

Dyrker fremtidens platesnurrere

På mandager i september huser Tyven framtidens DJ-artister gjennom DJkurs arrangert av AKKS med Ida Vie, daglig leder på Tyven, i manesjen.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">UT AV PANDEMIEN INN I MUSIKKEN: </span>I etterkant av nedstegningen mange nye unge DJ-kollektiv dukket opp, forteller Vie.
UT AV PANDEMIEN INN I MUSIKKEN: I etterkant av nedstegningen mange nye unge DJ-kollektiv dukket opp, forteller Vie.

– Flere av deltagere på DJ-kursene våre spiller nå på fullstappede klubber, så det funker jo, mener Vie.

Etter et tiår på innsiden av nattklubbscenen var det muligens ikke rart at DJ-ing falt i smak for trønderen. Men med travle dager i utelivsbransjen kjente også Vie på at pandemien endelig ga henne ordentlig med tid til å dyrke lidenskapen for elektronisk musikk.

– Og det tror jeg ikke jeg er alene om, når vi nå ser veldig mange unge lokale DJ-kollektiv på vei opp.

Fra å slite med å booke DJ-er i Trondheim for et par år siden, sitter Tyven nå på et fullspekket klubbprogram utover høsten med både husholdsnavn og nybegynnere på plakaten. Med DJ-kursene håper Vie at de som har bitt på det elektroniske agnet, kan fanges opp ved å åpne øynene for mulighetene byen har å tilby.

– Vi ønsker å vise at det ikke er en så veldig lang vei å gå om en bare har en musikkinteresse og engasjement.

– Det kan fort bli litt for kult

Sjangerforklaring

House: En av de mest populære elektroniske sjangrene som gjenkjennes av en repeterende fire-takts rytme der basstrommen spilles av hver fjerde takt. House ligger på rundt 120 taktslag i minuttet og er å finne igjen i disco og pop.

Tekno: Brukes gjerne i et DJ-sett som er kontinuerlig, og ofte langt. På lik linje med house benyttes en firetakts rytme, men tekno ligger på rundt 150 taktslag i minuttet og føles dermed raskere.

UK-Garage: Betegnes ofte som UKG og kjennetegnes av den høres ut som den er ute av takt. Flere elementer av trommen benyttes og blandes sammen med lånte vokaler fra andre låter der tonehøyden enten endres eller kappes opp. UKG ligger på rundt 130 taktslag i minuttet.

Jungle: Kombinerer flere elementer av diverse sjangre som reggae, rap og funk. Det er ofte trommene fra disse sjangrene som lånes og blandes sammen med vokal fra andre låter, samt dype basstoner. Disse blandes sammen og høres ut som de er ute av takt. Jungle ligger på rundt 160 taktslag i minuttet.

På små Pioneer DDJ-400-brett forsøker hun å ufarliggjøre utstyret og skape et trygt og åpent miljø som kan bre seg utover den elektroniske scenen.

– Det kan jo ofte bli litt skummelt og for kult med DJ-kulturen og i musikkbransjen, men det er virkelig ikke så høy terskel som folk muligens tror.

Vie poengterer at alt handler om å spille den musikken en selv liker og å ha det gøy, for det finnes jo utrolig mye variasjon i hva en kan putte inn i en miks. Utelivet i Trondheim er også variert med tanke på hva de ulike klubbene spiller.

– Vi har jo spisset oss litt mer mot organisk musikk med soul, jazz og funk på Tyven. Men om du vil ha vodka red bull og ABBA, finnes det steder for det også.

Samtidig føler Vie, i likhet med DJ-kollektivene, på at det også er et større mangfold i publikummet på de mer musikkspesifiserte klubbene, og at mye handler om trendbildet til hele Europa.

– Elektronisk musikk er trendy nå. Det skal sies at det er ikke første gangen tekno er kult, men det er jo nytt for mange.

Fra å ha vært avviket i lang tid kjenner Vie på at det er deilig å kunne drive på med klubbmusikken de selv ønsker å dyrke på en profittmessig måte, da den elektroniske scenen har gått fra å være undergrunn til hovedgrunnen til å dra på byen.

Begrepsavklaring

Miksing: Man tar to forskjellige lydspor, i dette tilfelle låter, og mikser dem sammen slik at de sammen blir én låt. Dette gjøres så sømløst som mulig slik at man ikke merker overgangen fra den ene låta til den andre.

Fader: Kontroll på miksebordet som gjør det mulig å spille av, pause eller blande flere låter på hurtig vis.

BPM: Forkortelse for «beats per minute», eller taktslag per minutt på norsk, som definerer tempoet en låt går i. Vanlig populærmusikk har 100-120 taktslag i minuttet.

PA-systemet: Systemet av DJ-kontrolleren, forsterkere og høytalerne. Disse brukes sammen for at musikken som spilles skal være gjennomgående av god kvalitet, både for DJ-en og publikum.

– Vi gikk fra å ha kanskje tre stykker som brydde seg om DJ-settet vi kjørte til å ha 100 nye i salen på en kveld.

Savnet etter en etablert trønder-sound

Både de tre DJ-kollektivene og Vie er alle enige om at Trondheim er rask på vei oppover som en klubbscene å følge med på i Norge. Og det kommer nok ikke til å stoppe da det er et voksende DJ-miljø av både husholdsnavn og nybegynnere som alle ønsker å se klubbscenen fortsette å blomstre.

Den siste lille prikken over i-en er de alle enige om at dreier seg om å få styrket kontakten mellom de ulike aktørene innad i miljøet.

– Den eldre generasjonen har kanskje ikke vært så flinke til å inkludere folk som har vært yngre og gi dem spilletid, og dermed har det muligens ikke blitt et definert DJ-miljø, forteller Midnattslauget.

I tillegg handler det om å få dyrket lokale produsenter slik at en kan få etablert en trønder-sound.

– Det handler om å skape en slags merkevare som hører til Trondheim, og om vi får til det, snakker vi plutselig om et helt nytt nivå, mener Gunnarsson.

LES OGSÅ: Stjerneskuddet KAMARA er klar for å debutere på nytt

Powered by Labrador CMS