<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Språket må endres: </span>Hver fjerde foreleser har måttet endre undervisningsspråket ved emnestart.
Språket må endres: Hver fjerde foreleser har måttet endre undervisningsspråket ved emnestart.

Foreleserne mener norsk er best for læringen – ender likevel ofte opp med å måtte undervise på engelsk

Kun et fåtall av foreleserne tilbys støttetiltak dersom språket i emnet blir endret.

Publisert Sist oppdatert

Hver fjerde foreleser ved Norges høyere utdanningsinstitusjoner har måttet endre undervisningsspråket på grunn av en eller flere utvekslingsstudenter. Kun 4 prosent av disse ble tilbudt støttetiltak i forbindelse med språkendringen. Det kommer fram i språkrådets nettbasert spørreundersøkelse om språkbruk og språkbevissthet blant forelesere ved offentlige universiteter og høyskoler.

<strong>Språket bør ikke endres:</strong> Ifølge Språkrådets Bjørg Nesje Nybø bør språket i emnet være det samme som i emnebeskrivelsen.
Språket bør ikke endres: Ifølge Språkrådets Bjørg Nesje Nybø bør språket i emnet være det samme som i emnebeskrivelsen.

Ønsker en oversikt

Språkrådet jobber med å bevisstgjøre universiteter og høyskoler på ansvaret de har for å vedlikeholde og utvikle det norske fagspråket. Seniorrådgiver Bjørg Nesje Nybø i Språkrådet forteller at hensikt med undersøkelsen var å få en oversikt over situasjonen og følge med på om ting endrer seg.

Nybø er tydelig på at man ikke bør endre undervisningsspråk fra det som står i emnebeskrivelsen.

— Vi vet imidlertid ikke om det er normalen eller ei. Selv om det står et gitt språk i emnebeskrivelsen, viser det seg at språket kan endres ved studiestart, forklarer Nybø.

Norsk som hovedspråk

Ved NTNU er hovedregelen er at undervisningsspråket skal være norsk på bachelornivå og de tre første årene av en fem- eller seksårig profesjonsutdanning.

Det er imidlertid forskjeller mellom de ulike emnene. Det er også normal praksis at man bytter undervisningsspråk på masternivå dersom dette bedrer læringen til studentene. Dette kan også skje som følge av at internasjonale studenter har meldt seg opp til et emnet.

— Det er som regel et mønster i hvilke emner innvekslingsstudenter velger, og forelesere i disse fagene er typisk forberedt på å skulle ta undervisningen på engelsk. Denne studentmassen befinner seg som oftest på masternivå, forklarer studenttingsleder Andreas Knudsen Sund.

Flertallet tror utbyttet er best på norsk

Språkrådets undersøkelse viser at 61 prosent av foreleserne tror at studentenes faglige utbytte er best dersom undervisningen foregår på norsk. Denne holdningen er mest fremtredende blant de som er dårlige i engelsk og de som ikke har undervist i engelsk før, viser undersøkelsen. Andelen som mener dette stiger også med alderen på foreleseren.

Sund er klar på at studentene skal ha en foreleser som behersker undervisningsspråket og at det finnes støttetilbud som sørger for at de gjør det.

— Hvis dette med støttetiltak viser seg å mangle for undervisere som trenger det, er det selvfølgelig noe vi skal ta videre med NTNU, forteller han.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Skal ta det videre:</span> Studenttingslederen er tydelig på at forelesere skal beherkse undervisningspråket, og at støttetiltak må på plass dersom dette ikke er tilfellet.
Skal ta det videre: Studenttingslederen er tydelig på at forelesere skal beherkse undervisningspråket, og at støttetiltak må på plass dersom dette ikke er tilfellet.

Yngre forelesere mer positive til engelsk

Samtidig viser undersøkelsen også at 28 prosent av de spurte mener formidlingen av fagstoffet blir mye bedre om man underviste på engelsk.

Denne holdningen er mest framtredende blant yngre forelesere og blant dem med annet morsmål enn norsk.

Undersøkelsen til Språkrådet ble også gjennomført i 2013. En sammenligningen av resultatene viser at foreleserne er mer positive til undervisning på engelsk i 2020 enn i 2013. At både foreleserne og studentene nå besitter bedre kunnskaper i engelsk enn i 2013, blir trukket fram som en mulig årsak i undersøkelsen. Det vektlegges også at flere forelesere med et annet morsmål enn norsk svarte på undersøkelsen i 2020 enn i tidligere undersøkelser.