Mener kjønnspoeng på indøk har redusert kvinneandelen på konkurrerende studier

Cordelia Sørbye er førsteårsstudent ved sivilingeniørprogrammet industriell økonomi og teknologiledelse (indøk). Hun sier årets innføring av kjønnspoeng ved studiet har vært et hett samtaletema i klassen.

– Vi har snakket en del om det. Jeg tror alle har en felles forståelse for at kjønnspoengene har vært litt urettferdig for guttene. Likevel føler jeg mange ser det positive i det også. Det både bidrar til flere kvinner i høye stillinger og inspirerer flere til å velge et teknologistudie.

Det vakte mye oppmerksomhet da tallene for årets studieopptak kom tidligere i sommer. Etter innføring av kjønnspoeng på indøk hoppet kvinneandelen fra 42 til 67 prosent. Det utgjorde en økning på 51 kvinner.

Utfallet av årets opptak satte i gang en debatt om kjønnsfordeling på ingeniørstudiene og i arbeidslivet. NTNU har løftet frem at økningen av kvinneandelen på indøk er viktig for likestilling i teknologibransjen.

Spørsmålet er hvorvidt jentene som har begynt på indøk ellers hadde begynt på et annet sivilingeniørstudium ved NTNU.

LES OGSÅ: Flere har brutt retningslinjene for billettkjøp til Oktoberfest.

Nedgang på 10 av 15 ingeniørstudier

Ved årets opptak var det rekordmange kvinner som søkte seg til et sivilingeniørstudium. Likevel var andelen som fikk tilbud om en studieplass, tilnærmet den samme som i fjor.

Samtidig som kvinneandelen på indøk har økt, viser tallene fra det samme opptaket at kun én ekstra kvinne fikk tilbud om en studieplass ved et sivilingeniørstudium ved NTNU. Totalt 1558 kvinner i 2022, mot 1559 i 2023. Det har dermed vært en samlet nedgang på 50 kvinner i 2023 på de øvrige sivilingeniørstudiene.

Det var i 2023 planlagt for 85 færre siving-plasser. Samtidig var det like mange søkere som ble tilbudt en plass, og den samlede kvinneandelen var uendret. Dette gjør NTNU fordi man regner med at noen takker nei eller ikke møter opp.

10 av 15 sivilingeniørstudier hadde en prosentmessig nedgang i kvinneandelen. Dette ekskluderer de nyoppstartede studiene georessurser og geoteknologi, og ingeniørgeologi. Disse studiene hadde en samlet økning på 17 kvinner, sammenliknet med de nedlagte studiene i petroleumsfag og tekniske geofag.

Vanlig med andre sivilingeniørstudier som plan B

Det er kjent at indøk-studiet er et populært førstevalg blant studenter som også søker andre sivilingeniørutdanninger ved NTNU. Indøk tilbyr de fire ulike retningene maskin, energi og miljø, marin og datateknologi.

I 2023 var det 1245 søkere som hadde studiet på førstevalg og dermed konkurrerte om studiets 160 plasser.

Sørbye på indøk-studiet sier hun selv hadde grei margin på poenggrensen, men at hun vurderte både sivingstudiet elektronisk systemdesign og økonomi- og administrasjonsutdanningen ved NTNU dersom hun ikke hadde kommet inn.

Hun har også inntrykk av at mange av hennes klassekamerater hadde et annet siving-program på andrevalget sitt.

– Jeg tror dette gjelder for både gutter og jenter. Jeg har også venner på andre siving-studier som jeg vet vurderer å bytte til indøk.

Sørbye går nå teknologiretningen energi og miljø (emil) ved indøk. Emil tilbys også som et eget siving-program ved NTNU.

LES OGSÅ: Endelig er festivalprogrammet til UKA klart.

Mener indøk-effekten er sannsynlig

Studiet med den kraftigste nedgangen i kvinneandel er nettopp emil. På studiet er det 26 færre kvinner som har fått tilbud om plass.

Faglig studieveileder Halsten Aastebøl ved emil mener problemstillingen med kjønnspoeng på indøk er interessant.

– Tror du det er en sammenheng mellom nedgangen på emil-studiet, og oppgangen på indøk, som også tilbyr emil som retning?

– Vi har konstatert at kvinneandelen har sunket kraftig ved årets opptak, fra normalt over 40 prosent til rett under 30 prosent ser det ut til. Én av teknologiretningene på indøk er jo nettopp energi og miljø, og vi er alltid i konkurranse med denne. Det er derfor nærliggende å tro at det er en sammenheng her, selv om jeg ikke kan belegge dette med noen dokumentasjon, skriver Aastebøl.

Også seksjonssjef for utdanning ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE-fakultetet), Vegard Rønning, mener det er en plausibel grunn, men understreker at de ikke har gått noe mer inn i tallene enda.

Fire av ti kvinner som fikk tilbud om plass ved emil hadde et annet studium på førstevalget sitt.

IE-fakultetet organiserer også siving-programmene datateknologi, elektronisk systemdesign og kybernetikk. Disse tre studiene har alle hatt en nedgang fra i fjor, på til sammen 38 kvinner.

IE-fakultetet har oversendt tall for antall kvinner som også har takket ja til studieplassen sin. Disse tallene viser en forsterket effekt for de fire nevnte studiene, med enda lavere kvinneandel enn tallene for kun tilbud. På kybernetikk-studiet reduseres endringen i kvinneandel fra minus 5,5 prosentpoeng til minus 11 prosentpoeng når ja-tallene tas i betraktning.

Disse tallene er ikke endelige før 15. september, men det bør kunne antas at det ikke er noen kjønnsmessige forskjeller blant dem som ennå ikke har takket ja til plassen de har fått tilbudt.

Nedgang, men…

Studiet med den nest største nedgangen var nanoteknologi med minus 11,1 prosentpoeng.

Prodekan for utdanning Karina Mathisen ved NV-fakultetet bekrefter til Under Dusken at de har hatt en nedgang i kvinneandelen ved nanoteknologistudiet i år, men sier at denne andelen samtidig ligger på nivå med 2020 og 2021.

– Vår erfaring er at søkere til NTNUs siving-program nok har flere alternativer på sine søknadslister, men det er vanskelig å si entydig at nedgang i kvinneandel ett sted henger sammen med økning et annet sted, skriver Mathisen.

Har ansvar for indøk

Monica Rolfsen er dekan på Fakultet for økonomi. Hun er svært opptatt av å ha en jevn kjønnsfordeling på alle studier, men presiserer at hennes ansvarsområde er indøk-studiet, og at hun derfor har arbeidet for å innføre kjønnspoengene der.

Hvorvidt økningen av jenter på indøk har ført til færre jenter på de andre siving-utdannelsene, synes hun er vanskelig å kommentere.

– Vi vet ikke om det er slik. Da måtte vi spurt alle jentene som kom inn om hvilket studieprogram de hadde som andrevalg ved årets opptak.

Under Dusken har spurt 19 kvinnelige indøk-studenter hva de hadde som andrevalg året de ble tatt opp. 16 av 19 oppga et annet siving-studie ved NTNU.

Rolfsen forklarer at NTNU har en restriktiv linje med kjønnspoeng, men vurderer det som tiltak i de situasjonene arbeidsmarkedet og studiet har henholdsvis under 30 eller 40 prosent av det underrepresenterte kjønnet. Likevel har ikke NTNU noen overordnet plan for å forsikre seg om at de jentene de rekrutterer ved å innføre kjønnspoeng, ikke ellers hadde fått plass på et annet ingeniørstudium ved universitetet.

– Vi ønsker flinke studenter som ønsker å studere hos oss. Vi har ingen strategi for å ta jenter fra andre studieprogram.

Hvorvidt resultatet av kjønnspoengene på indøk i stor grad har vært en forflytning av jenter fra andre sivingstudier, synes Rolfsen er vanskelig å si.

– Vi ønsker en jevn fordeling av kjønn på alle NTNUs programmer, og kjønnspoeng er en måte å både oppmuntre flere jenter til å søke og prioritere flere jenter fra søkermassen. Vi kan ikke gjøre tiltak som ikke skal gjelde for jenter som går på et annet siving-program; det vil bryte med opptaksforskriften.

Rolfsen presiserer at NTNU har en felles strategi for kjønnspoeng. Hvert studieprogram kan be om å innføre kjønnspoeng, men det er rektor som gjør en samlet vurdering og sender en felles søknad for alle program til departementet. Det er departementet som gjør en endelig vurdering i forhold til politiske mål og juridiske forhold med hensyn til kjønnspoeng eller andre tiltak.

LES OGSÅ: Dette er det nye ISFiT-styret.

Tallene i denne saken baserer seg på antall kvinner som har fått tilbud om studieplass. Den ser ikke på antall kvinner som har takket ja eller antall kvinner som har møtt, da de endelige tallene for dette ikke foreligger før etter 15. september. Tallene sier ingenting om årsakssammenhenger.