Sommerstemning til tross for høstvær på Festningen

Dag 1

Skaar – Drittvær som blir dritbra vær

Skaar åpner festivalen med regnet halvveis på laget sitt.

Foran scenen bygger publikum seg gradvis opp over konsertens tidsløp. Regnponsjoer står strødd i grupper i regnværet. Det er gira stemning til tross for det dårlige været, folk begynner allerede å bli smålig brisne klokka fire på dagen.

Konserten begynner rett på sak med låta «Quiet». Midt i låta setter Skaar i gang med å rope «festningen», og folk svarer henne ved å huje. Sangen går rett tilbake til sak etter beklagelser om lite tid.

«Quiet» etterfølges av «Imposter Syndrome» og artisten spør om noen i mengden har hatt dette. Etter låta kobler artisten regnværet til Goo Goo Dolls sin opptreden av «Iris» i Buffalo, New York. Skaar forteller at scenen hvor bandet står i regnet og opptrer, var utgangspunktet for drømmen hennes om å bli artist. 

Hun fortsetter med «Higher ground» og regnet speiler seg i lyset fra lyskasterne. Reflektert i lyset så dråpene ut som paljetter fra himmelen. Iris-referansen satte regnet i et nytt perspektiv. 

Også de dansende ponsjoene ble mer magiske i gjenskinnet fra lyskasterne. Alt det negative ved konserten ble snudd på hodet og ble estetiske virkemidler som forhøyet hele konsertopplevelsen.

Skaar avrunder konserten med «Something Like This» og publikum er varmet opp og i stemning for flere festivalopplevelser. Alle danser, selv de som ser smålig miserable ut der de trekker ansiktet i klagende grimaser i uværet.

Ramón – En vel gjennomtenkt opptreden 

Med uteplassen fullstappet av publikum kommer Ramón hoppende inn på scenen, og med ham har han fire dansere. De skrur showet på med både synging og dansing, og opptredenen minner med én gang om de veldig planlagte k-pop-konsertene. 

Alt fra scenografi til kostymer er alt i alt både kreativt og fargerikt. På scenen er instrumentalene satt på et platå, med visuelle virkemidler som får det til å se ut som de står på skyene. Nedenfor står Ramón og danserne på det som kan kalles et dansegulv. 

Ramón holder ikke tilbake med antrekket. Hoppende på scenen står artisten i stjernemønstra skinnbukser.

LES OGSÅ:  Øya 2024 – en storbyfestival

Det er ikke tvil om at artisten står som en crowd pleaser. Han setter i gang et show og holder publikum på kokepunktet i konstant toppform. I mengden holder folk om hverandre mens de danser og synger til pop-artisten. 

De stemningsfulle låtene gjør publikum sinte, glade og sultne etter revansj. Artisten spør i mengden om noen har et knust hjerte. Det er tydelig at målgruppa til artisten er folk som har opplevd hjertesorg.

I mengden er folk stadig mer berusa, til høyre og venstre står jenter i gjørmete brunt tøy som egentlig skulle vært hvitt. Folk griner og ler, og har alt i alt en veldig genuin festivalopplevelse. 

Artisten runder av konserten med «Ok, jeg lover» og danserne rykker av scenen. 

Luis Tomlinson – Minimal innsats, eksplosiv respons

Hele 30 minutter før artisten skal på scenen hoper det seg opp med One Direction-fans. Det er tydelig hvem flesteparten i mengden har kommet for å se. 

I mengden står jenter i grupper og låner speil og sminke av hverandre. Luis Tomlinson bør være flink hvis fansene hans doller seg såpass for å se ham spille. 

Det er derfor en overraskelse når den såkalte hjerteknuseren og mengdesjarmøren stiller opp på scenen i joggebukser.

Når han entrer scenen hører man halvkvalte gråt fra her og der i publikum. Man blir dyttet fram og tilbake av den sterke strømmen av jenter som prøver å gni seg litt lenger frem mot scenen. 

Tomlinson trenger ikke å gjøre så mye for å få mengden til å kvekke. Han går fram og tilbake og peker vekselvis på mengden til høyre og venstre. Jenter dytter med albuene for å bli pekt på av artisten. 

Karen på scenen er tydelig fornøyd med reaksjonen han får. Eplekjekt stiller han seg foran mikrofonen og starter en halvhjertet opptreden.

Det man ser på scenen er ikke til å skryte av. Artisten framfører helt greie opptredener som høres ganske identiske ut til låtene slik de høres ut på Spotify. Som bonus virker det ikke egentlig som om han er så glad for å være der.

LES OGSÅ:  Festivalsommeren 2024

Tomlinson gjør lite annet i dialogene med publikum enn å klage. Han banner, klager på været og hvor kaldt det er i Norge. Likevel smelter publikum foran føttene på ham.

Under den kjente One Direction-sangen «Drag me down» blir artisten totalt overdøvet av fansene som teknisk sett skriker tekstene. Jeg takknemlig for at jeg tok med ørepropper. 

Stemningen, både på scenen og i mengden, skrus opp to hakk når solen titter fram og skyene gir plass til litt blå himmel. Værgudene må ha hørt og blitt forferdet av Luis sin banning.

Konserten føles litt som en rutine, og artisten på scenen gjør minimalt for å skille seg ut. Jeg får egentlig bare følelsen av å se på en One Direction-musikkvideo.

Dag 2

Synne Vo – Konserten som slo an på hjemmebane

Det er surt vær når Synne Vo løper på scenen i sommerlige gjennomsiktige bukser og en rød bikinitopp. Mengden roper og skriker i spenning ved tanken på å høre på én av Norges pop-ikoner. 

Popartisten leverer en vel gjennomført popkonsert der alle låtene blir framført slik som forventet. 

Den energiske sangeren synger for en mengde som kan alle sangene fra hjertet. Det er tydelig at artisten nyter dette, ettersom hun oppfordrer alle til å synge med, og til og med finner måter å veilede den godt over brisne mengden til å synge på den helt nyslupne låta.

Artisten spiller låter alle kan relatere til. Temaer som hjertesorg, hjemlengsel og sinne tar stor plass, og det synes på de investerte folka i mengden at Vo treffer blink. 

Under konserten introduserer hun publikum til en helt ny låt. Selv om få kan teksten finner artisten likevel en måte å trekke mengden inn i allsang på. Etter et kort forkurs har hun alle mann i allsang under refrenget til «Mamma sa det ordne se for snille piker», som ble gitt ut fredagen før.

Rundt meg hører jeg et kor av jenter som synger med i harmoni, og gutter som slenger smålig ubehagelige, seksuelle kommentarer rettet mot artisten. Det er tydelig berusa stemning.

LES OGSÅ:  Obligatoriske konsertscener å besøke i Trondheim

Vo har skjønt det når det kommer til å inkludere publikum. I hver låt sang alle i takt med artisten uten at det ga smerter til trommehinnene. Tvert om var festivalplassen i klingende harmoni med artisten. 

Hun har ikke skjønt det helt, hva artist-publikum aktiviteter angår. Under «Ti kniver i hjertet» vil artisten få hele publikum til å sette seg på huk for så å hoppe under refrenget. Refrenget kommer og mengden hopper opp, først litt usikkert, før de skjønner tegninga og fortsetter med et par kleine hopp.

Det virket som om alle fant en favorittsang blant de mange låtene hun opptrådte med. I mengden så man konstant folk som sang med øynene lukket og med en hånd på hjertet. Gyngingen var i konstant bevegelse gjennom hele konserten. 

Postgirobygget – Mimring tilbake til de gode gamle dager

Mannegruppa åpner konserten sin med alle ekstra sceneeffekter du kan tenke deg. Som for å mystifisere festivalplasssen, tåkelegger de scenen før de løper ut med lekne steg. Første låt starter og mengden skvetter til når konfetti blir skutt opp mot himmelen. Like etter tar de også i bruk flammekastere som spruter ild og varmer opp nesetippen.

Smålig overveldet av alle ekstra-effektene blir jeg uklar og litt for satt ut til å rette fokus mot noe av selve konserten. Det virker likevel som folket fråtser i hva gruppa på scenen serverer. 

Stemningen er i det hele tatt jovial der artistene smiler på scenen mot publikummet som også smiler, mens de holder om hverandre og danser i takt med låt etter låt.

Gruppa forteller publikum om tilknytningen til Trondheim og studentlivet – som var grunnlaget for gruppa. De fører publikum videre med «Lei av å bli lurt» og folket synger med.

Med selvskryten dårlig skjult bak solbrillene introduserer gruppa neste låt som «en av tidenes aller største sommerlåter». Mengden går av hengslene når «En solskinnsdag» begynner. 

Store biter av den nostalgiske sommerlåta blir gitt til publikum. Vokalist Arne Hurlen står selvsikkert og betrakter mens mengden bærer både vers og refreng.

Lengsel mot sommeren og barndommen svermer i luften fra start til slutt av den så altfor kjente låta. 

Magen knyter seg smålig når jeg ser at kanonene nok en gang blir fylt opp med konfetti. Gruppen er tydelig glad i å gjøre et stort nummer ut av konsertene sine. Ildkasterne har stått og gått gjennom hele konserten, man skulle ikke trodd musikken i seg selv ville vært nok til å underholde publikum.

Oppmerksomheten rettes tilbake til Hurlen når han introduserer neste låt med «Jeg tror jeg har skrevet en sang i fylla – og jeg tror det er denne». Han følger opp sitatet med «Bonusspor». 

I det nokså berusa publikummet jobber folk for å holde på siste rest av sommeren mens bandet legger fram det de har å by på av sommerstemning. 

Mot slutten av konserten tar vokalisten til orde for å rose publikum før han roser seg selv og gruppen. «La meg si det mens jeg har sjansen, dere har vært fantastiske – vi har vært fantastiske».

«Idyll» blir introdusert som en låt som «har endret livene til alle». Påstanden kan argumenteres imot, men én ting var det ingen tvil om: Til tross for det grå og kalde været klarte Postgirobygget å holde sommerstemningen gående denne lørdagen.

LES OGSÅ:  Slik bruker utestedene lydnivået for å lure deg