Festivalsommeren 2024

Trevarefest

I den delen av vårt langstrakte land som det kan diskuteres for er en de vakreste plassene i verden, finnes det også en klisjefylt hipsterfestival. Trevarefest i Henningsvær byr på alt fra oransjevinsmaking og fridykking arrangert av Arcteryx, til intime konserter med noen av verdens beste DJer. 

Festivalen, som holdes i Trevarefabrikken, er en tredagers fyllekule kombinert med en ellevill naturopplevelse. Trevarefabrikken er en hjørnestein i Henningsvær, og siden den ble oppført i 1948 har den blitt brukt til så mangt. Bygget har fungert som både snekkerverksted og trandamperi, før den i 2014 ble kjøpt opp av to bergenske brødrepar.

I dag fungerer fabrikken som et kulturhus, med både sauna, kafé, restaurant, flerbruksrom til utstillinger og kulturarrangementer, overnattingsmuligheter og konsertscener. 

Festivalen hadde sin generalprøve i 2017, og har siden, i hovedsak, tiltrukket seg delen av Oslos hipsterelite som har et ekstra øye for natur og musikk. Når festivalen holdes, rigges det en scene som befinner seg utendørs, en klubbscene nede i kafeen og en klubbscene i 3. etasje.

Her kan man telte rett nedenfor fjell som Festvågtind, men også på brygger, berg eller mose. Man kan vaske håret i krystallklart saltvann, buldre, fiske, spise fiskekaker som fastfood og dra på toppturer. 

Man kan også dra på seg fotballskoene og spille på fotballbanen som ligger ytterst i Henningsvær ut mot havgapet. Man drar som regel altså ikke til Henningsvær og Trevarefest kun for musikkens del. Her kan man ha en Norgesferie uten like. 

Man kunne dra på en god mengde herlige konserter, og oppsettet besto av en god sjangermiks. Noen av høydepunktene var: Nu Genea sitt DJ-sett; det nederlandske, energifulle, mindre glatte eurovision-passende bandet Son mieux; og vår alles kjære Ka2.

Det var bygget mye forventninger til Berlin DJen Habibi Funk, som dessverre skuffet litt, der han blant annet spilte «Lost» av Frank Ocean, en arabisk versjon av MJs «Beat It» og en versjon av en Abba-låt spilt i høyere tempo enn originalen. 

Hvor var de kule overgangene? Et merkelig sett spør du meg, men uansett kult at han tok turen til Lofoten. Ellers fikk man se Skatebård, Bjørn Torske, Anna of the North og mye mer.

Et publikum ofte ikledd Scarpa eller La Sportiva-sko kombinert med raske briller nøt med andre ord eventyret i Henningsvær.

Ikke bare var det nok med gode konserter, årets festival var også heldig med klimaet, og hadde strålende vær både mandagen og tirsdagen. Finnes det noen vakrere sommer enn den i et skyfritt Henningsvær i 23 grader? Tvilsomt.

– August Alver Solli

LES OGSÅ:  Obligatoriske konsertscener å besøke i Trondheim

Lyse netter

Tenk deg en festival som er for de aller mest musikkinteresserte. Da er det sannsynligvis Lyse netter som dukker opp i tankene dine. For midt i Østfold (på vestflanken), ligger den lille byen Moss. 

Til tross for at byen har sin helt egen sjarm, blomstrer byen i utallige flere farger under festivalen. Her var det fullstendig karneval med alle snilleste frikerne, hipsterne, punkerne, politikerne og frivillige som ville gi en varm velkomst til publikummet.

Likevel så var været kaldt, og de få stedene man kunne vente mens det regnet, utviklet seg fort til steder man ble stående som sild i tønne. Da var det bare å stå igjen i regnet. Når det er sagt, så holdt musikken oss gående.

Av artistene som fremførte var det flere av de store norske som Fay Wildhagen, Jenny Hval, Bare Egil, Stian Carstensen, Valkyrien Allstars og OnklP, som spilte overraskelseskonsert.

Foruten de store, så var det virkelig de små norske, og de importerte, artistene som virkelig fenget for oss spedalske lydfanatikere. Band som rocker som FOAMMM, Haust og Moon Relay var definitive blikkfangere.

Man kan heller ikke glemme de artistene som reiste til Moss fra det store utlandet. Det var blant annet Joyce Moreno, Hunt Sales, Sonic Boom, Laraaji, Daisy Rickman, ESCAPE-ISM og Mozart Estate.

Derfor var det slik at hver eneste konsert du var på inneholdt folk i publikum som var genuint interesserte. Folk pratet sjeldent under konsertene, musikken sto i fokus. 

Festivalen bærer likevel preg av at bookeren kontrollerer alle trådene, og dette gir jo mening, i at det er han som styrer hele sulamitten. Når det er sagt, så ønsker vi at flere også får ta litt styring, slik at ikke hele festival går fallitt Ergo sum: Lyse Netter var helt fabelaktig 

– Herman Østby

Øyafestivalen

I år hadde Øya både oppturer og nedturer. På den ene siden måtte trekkplastre som Queens of the Stone Age og The Smile avlyse. På den siden fremførte artister som Arca, PJ Harvey, André 3000, Casiokids, Slowdive, Vince Stapels og IDLES, for å nevne noen.

Festivalen er likevel preget av en bransjefaktor. Det virker som programmet har blitt resirkulert av tidligere utgaver. Dette har kanskje med at det i år var 25-års jubileum.

Dette gjorde at Øyafestivalen 2024 føltes ut som den manglet en del sjangerbredde, med mangel på for eksempel hip-hop, metall og mer alternativ, eksperimentell musikk. 

Prisene gjorde også opplevelse litt kjip. Maten var dyr. Drikken var dyr. Musikken var dyr. Til slutt ender du med å tømme lommene eller stikke ut av festivalområdet for å finne mat: slik skal det ikke være.

En festival skal inviterere til å være på området og hygge seg i godværet. Av den grunn har jeg litt lyst til å reservere meg for neste års Øya. Spesielt om det blir den samme gjentagelsen av råtten nostalgi og lunken pasta i pappskål. 

– Herman Østby

LES OGSÅ:  Hjelp, jeg lå med vennen min!

Pstereo

Tenk at lille Trondheim kan fly inn så mange store artister. Den største åpenbaringen av noe slikt viste seg da Pstereo var tvunget til å vippe Kvelertak ned på juniorscenen. Kvelertak er et av Europas største og tidriktigste hardrockeband, men de måtte gi fra seg hovedscenen. Der stod nemlig intergalaktiske Pixies og stemte gitarene sine. Sånt setter ting i perspektiv.

Pstereo er et lokalt initiativ. Jeg skulle gjerne kjent historien i detalj. Det som er helt sikkert er at festivalen er oppkalt etter den tredje skiven til Trondheimslegendene i DumDum Boys. Prepple ryktes å være på eiersiden av festivalen. «Nidelven stille og vakker du er» sang eks-Wannskrækk i 1988. Det er nettopp her, ved det pillefrie, skitne vannet, festivalen foregår.

Festivalen har i mange år markert seg som en grønn og sirkulær festival. Etter mitt skjønn virker det som de avvikler glimrende avfallshåndtering; det er bra med søppelbøtter og publikum som stumper sigaretten i skosålen før de putter sneipen tilbake i pakken. Sånt no’ gjøkke vi i by’n!

En ting jeg vil gi Pstereo trekk for er Sirkusscenen. Taket er altfor lavt og lyden bærer ikke godt nok til alle som vil se de fremadstormende og gode artistene på denne scenen. Bo Milli. Ea Othilde. Lille Venn og Rosa Faenskap. De har alle flere tilhengere enn de 200 som fikk plass på innsiden av teltduken!

En annen ting vil jeg derimot hylle Pstereo for til dagen jeg segner om: Østersbaren. For en fantastisk idé. Kall meg gjerne snobbete, men for et sosialt våpen du er hvis du bringer et lite brett med seks østers til dine venner i gresset. Det er kult. Her kan gjerne flere festivaler følge Pstereos gode eksempel.

Til slutt tør jeg å stå for at Pstereo er i en egen liga hva gjelder «bang-for-buck». For knappe to ganger Edvard Munch, eller lilla bølgehav om du vil, kan du se band og artister i verdensklasse, samtidig som fingeren på nasjonal samtidspuls ikke viker en tomme.

– Olaf Alexander Styrmoe

LES OGSÅ:  Tre madrasser fikk kunstpris