Sigaretter, sigarett, røyk, røyking
FESTRØYKING: Å ta seg en sigarett eller to eller tre er langt fra uvanlig i flere studentmiljøer.

Flere unge sigger på fest

Vi har lenge visst hvor skadelig røyking er, likevel har en økende andel unge tatt med seg sigarettpakken på fest.

Publisert Sist oppdatert

Andelen som røyker av og til i aldersgruppen 16–24 år, har økt over tid. I 2022 var andelen menn som røyker av og til på sitt høyeste siden 1973. Dette med 22 prosent av mennene berørt. I 2023 var 18 prosent av mennene og 15 prosent av kvinnene i denne aldersgruppen sporadiske røykere.

Frisk luft på fest

ET SPØRSMÅL OM IDENTITET: Johannes Borge Døhl tror festrøyking kan knyttes til stil og hva man ønsker å uttrykke.

Student Johannes Borge Døhl går tredje året på en bachelor i byggingeniør. Det er som regel på fest han observerer andre som røyker.

– Erfaringsmessig føler jeg det er mest populært å ta en festsigg hvis det er tett stemning. Enten på et utested eller hjemme i noens leilighet. Og særlig hvis det er mye bråk. 

Han tror ikke det nødvendigvis handler om å være sosial, eller fordi man er veldig glad i nikotinsjokket.

– Men heller for å få seg litt luft på fest, selv om det høres litt ironisk ut. 

Å gå ut kan være en måte å koble av på og få et avbrekk fra det som skjer inne.

– Man slipper kanskje unna presset på innsiden, hvor alle må danse og hoie og heie.

Han tror mange av de som røyker på fest er mennesker som gjerne heller går på bar enn på et diskotek for å danse.

– En pause utendørs gjør at man lettere kan prate sammen. 

Førsteamanuensis Rubén Rodríguez Cano ved Institutt for psykologi ved NTNU bekrefter at den sporadiske røykingen har en sosial dimensjon. 

– En ung person som røyker av og til, kan synes det er lettere å integrere seg i visse sosiale sammenhenger.

LES OGSÅ:    Studentenes alkoholbruk: Er det så farlig?

– Opprørsk, uavhengig og kul

TOBAKKINDUSTRIENS SKJULTE REKLAME: Rubén Rodríguez-Cano tror påvirkning fra media kan være grunnen til at noen røyker.

Rodríguez-Cano tror påvirkning fra media og markedsføring også kan gjøre at noen griper etter sigarettene. 

Når reklame for tobakk har blitt ulovlig i nesten hele den vestlige verden, tror han tobakkindustrien har måttet finne alternative måter å trekke kunder på.

– Som et resultat blir røyking igjen populært i filmer, der karakterer som fremstilles som opprørske, uavhengige eller kule ofte røyker.

Denne formen for markedsføring i film retter seg ofte mot unge mennesker og kvinner.

– For kvinner kan røyking i filmer indirekte oppfattes som en uttalelse om at de kan gjøre det samme som menn. Dessverre øker røykefrekvensen i mange land, spesielt blant unge kvinner. Dette til nivåer som tilsvarer menn.

Røyker på grunn av Peaky Blinders

Døhl på sin side tror også at folk påvirkes av det som blestes som kult og trendy i media.

– Jeg vet for eksempel om noen som begynte å røyke etter at Peaky Blinders ble populært. De er jo en gjeng med tøffinger som kontinuerlig røyker sigaretter. 

I slike tilfeller tror han det handler om stil og hva man prøver å uttrykke overfor andre. Akkurat hva man prøver å uttrykke, er han ikke sikker på. 

– Hvis man gjør det for å være sosial, tror jeg ikke nødvendigvis man prøver å uttrykke noe. Men hvis man går ut alene på fest for å gjøre det, så er det kanskje noe annet. 

Selv er ikke Døhl en som synes det er spesielt tiltrekkende når folk røyker.

– Så jeg vet ikke helt hvem man prøver å imponere. 

Røyk, sigarett, sigaretter

Han legger til at det sikkert er en type mennesker som synes det er attraktivt. 

– Jeg har hørt fra flere venninner at de synes det er tøft når gutter sigger. Kanskje ikke at de gjør det til vanlig, men på fest. 

Døhl tror også røyking handler om miljøet man er del av. Selv har han verv i foreningen Start NTNU. Dette er et fellesskap hvor han har observert lite festrøyking.

– Jeg ser for meg at det er flere med verv på Samfundet som røyker på fest. I hvert fall sammenlignet med min forening. 

Hvilken livsstil som kjennetegner miljøet man er i, tror han også kan spille en rolle.

LES OGSÅ:   Bare fyllesyk eller syk av fylla?

Viktigere med stil enn god helse?

Rodríguez-Cano tror én av grunnene til økningen av sporadisk røyking i Norge kan være at mange unge voksne oppfatter det som mindre skadelig enn regelmessig røyking. 

– Denne oppfatningen gjenspeiles i statistikken som viser en økning i sporadisk røyking blant unge voksne, mens dagligrøyking nesten har forsvunnet i denne aldersgruppen.

sigarett, sigaretter, røyk

Han tror denne idéen bidrar til den fortsatte utbredelsen av sporadisk røyking. Han legger til at de umiddelbare sosiale og atferdsmessige fordelene ved å røyke, kan veie tyngre enn langtidskonsekvensene. 

– Folk engasjerer seg ofte i atferd som gir mer umiddelbare belønninger eller fordeler. 

Døhl synes at festrøyking er et rart konsept. – 

Man røyker på fest, men holder seg helt unna det resten av tiden. Det ville jo vært helt uaktuelt å ta en sigg etter skolen for eksempel.

LES OGSÅ:   Ingen nåde, alt øl til polet

Avhengigheten er ikke langt unna

Rodríguez-Cano forklarer at både røyking og snusbruk er vanedannende, hovedsakelig på grunn av nikotin.

– Som med alle vanedannende stoffer, fører fortsatt bruk ofte til økt frekvens på grunn av utvikling av toleranse, der kroppen krever mer nikotin for å oppnå samme effekt. 

Det som kanskje begynner som sporadisk bruk, kan derfor utvikle seg til noe mer regelmessig. 

– Interessant nok finner noen pasienter som røyker 20 sigaretter om dagen det lettere å slutte enn de som bare røyker i helgene. 

Lighter, sigarett, røyk

Dette tyder på at avhengighet ikke bare handler om mengde, men også om hvor dypt røyking er integrert i livet ditt, psykologien din og sosiale vaner, forteller Rodríguez-Cano. 

Døhl tror derimot mange kan ha blitt skremt vekk av de groteske bildene på røykpakkene.

– Man kunne begynt å henge opp bilder av døde lunger rundt omkring i byen, men det hadde jo vært helt ekstremt. 

– Jeg tror ikke noen sigger fordi de ikke vet at det er usunt.

Rodríguez-Cano forklarer at hvor skadelig røyking er, også omfatter flere aspekter enn skade på helsen vår. Det handler også om miljøet, andre rundt oss, og til og med økonomien vår.

– Hjernen, som fortsetter å utvikle seg til midten av 20-årene, blir utsatt for nikotin og andre stoffer som finnes i røyking, noe som kan svekke noen av dens funksjoner. 

Sigaretter, sigarett, røyk

Røyking og snusbruk bidrar også til miljøskader. Blant annet gjennom bruk av plantevernmidler i tobakksdyrking og avfall fra sigarettstumper og snusposer.

– I tillegg påvirker passiv røyking andre i samme rom, og tredjehåndsrøyk kan bli værende på steder hvor det har blitt røyket, som på gardiner, møbler eller tepper. 

Han avslutter med å si at sporadisk røyking også har skadelige effekter på helsen og miljøet.

LES OGSÅ:   – Det er som 17.mai uten bunad

Powered by Labrador CMS