Filmanmeldelse
Tilbake til de absurde greske røttene
Selv ikke en stjernebesetning med Emma Stone og Willem Dafoe klarer å ta Giorgos Lanthimos nyeste film, Kinds of Kindness, til himmelen.
Etter braksuksessen med Poor Things skulle man tro at vi måtte vente lenge med å se en ny film av den greske regissøren Giorgos Lanthimos. Han er ikke en til å hvile på laurbærbladene, for allerede fem måneder senere var Kinds of Kindness å se på lerretet. Sammen med sin gamle skrivemakker Efthimis Filippou har Lanthimos skrevet en nesten tre timer lang antologi om fri vilje og menneskets søken etter anerkjennelse, ikledd en mørk og bestialsk humor.
Lanthimos og Filippou har vært blant de viktigste manusforfatterne i det som ofte omtales som The Greek Weird Wave. Med nedgangstider følger ofte stor kunst, og en bølge av absurde tragedier skylte over Hellas da krisen rammet landet i 2009. Mangelen på penger, arbeidsledighet og tapet av mening derav førte landet inn i en kollektiv depresjon. Filmene i bevegelsen speiler den eksistensielle tomheten til landet: absurde og morbide skildringer av det autoritære.
I motsetning til deres tidligere spillefilmer som Dogtooth og The Lobster, består Kinds of Kindness av tre kortfilmer: The Death of R.M.F., R.M.F. Is Flying og R.M.F. Eats a Sandwich. Alle filmene er vevet sammen gjennom karakteren R.M.F. som spiller en liten, men like fullt betydningsfull rolle. Mens de andre skuespillerne spiller nye karakterer i hvert av kapitlene, er R.M.F. den eneste karakteren som er med i alle tre.
LES OGSÅ: Filosofistudent måla Vigelandsparken oransje: No må han i fengsel.
Det første kapittelet handler om Robert, som lar sin styrtrike sjef kontrollere livet hans ned til hver minste detalj. Alt fra hva han spiser den dagen, til valg av kone og når han har sex med henne. Men ett sted går også grensen for Robert. Når sjefen ber ham om å drepe, nekter Robert å underkaste seg. Men når konsekvensen av å ta selvstendige valg viser seg å være total frihet, er plutselig ikke tilværelsen på egne bein like forlokkende lenger.
I det andre kapittelet møter vi den fortvilede Daniel hvor konen har forsvunnet under en ekspedisjon til sjøs. Savnet etter konen er så stort at han ikke greier å fungere i hverdagen, og han klamrer seg desperat fast til håpet om at hun én dag skal dukke opp igjen. Men når hun endelig blir funnet, er Daniel overbevist om at hun ikke er den virkelige konen hans. Mistanken begrunner han med observasjoner som at føttene er litt for store for skoene hennes og hennes nyvunne appetitt for sjokolade som hun tidligere aldri ville røre. For å bekrefte antagelsen om at det ikke er hans virkelige kone, begynner Daniel å gi henne stadig mer ekstreme utfordringer.
Det siste kapittelet handler om Emily som har forlatt mannen og datteren for å bli med i en sex-kult som tror at det finnes en frelser som kan gi dem evig liv. I spagaten mellom hennes tidligere familieliv og ønsket om være en del av kulten, deltar hun i orgier og kidnappinger.
Kinds of Kindness skildrer hvordan mennesket kan drives av makt. I det første og tredje kapittelet undertrykkes protagonisten; Robert under sjefens tyranni og Emily under kultens ledere. Frie fra valgets kvaler, er de begge tilsynelatende fornøyde med maktubalansen, men å føye seg for andre har også en pris. Når de til slutt våger å ta et selvstendig valg, opplever begge to å bli utstøtt fra fellesskapet de var en del av. Frie fra undertrykkelsen er de ikke nødvendigvis mer frie i livet.
LES OGSÅ: Språklova er ikkje frivillig, NTNU.
I det andre kapittelet utforsker Lanthimos hvordan det er å være på den andre enden av makt-skalaen. Til tross for at Daniel står fritt til å handle slik han ønsker og snart får all rådemakt over konen sin, forfølges han av paranoide tanker. Som autoritet kan han aldri stole på at andre ikke har underliggende motiver. Også autoriteten selv kan bli ufri av den skjeve maktbalansen.
Nå har det gått 15 år siden Lanthimos og Filippou startet The Greek Weird Wave. Hellas er ikke lenger preget av økonomisk krise. Selv har Lanthimos flyttet fra kunstnerbohemen i Athen til smørøyet av film, Hollywood. Han beveget seg langt, ikke bare geografisk, men også som filmskaper. Med maksimalistiske Poor Things fikk han både stor kreativ frihet og skyhøyt budsjett. Dette er noe helt annet enn minimalismen han førte i sine tidlige filmer. Store tablåer og lite kameraføring er stilvalg, men var også nødvendig da gitt hans få midler til å lage film. At han nå har funnet tilbake til hans tidlige filmer, selv med penger tilgjengelig, får en til å undre seg over hva i vår tid som gjør at han utforsker det samme på nytt.
Frihet kan være lammende, og en rettesnor er både nødvendig og ønsket for de fleste av oss. Dette ser vi også eksempler fra i vår verden med voksende fascinasjon for astrologi til nyreligiøse konvertitter. I en tid uten Gud har mange blitt desperate i søken etter at noen eller noe større enn oss selv skal bestemme. Kinds of Kindness tar oss gjennom tre vidt forskjellige historier for å utforske dynamikken mellom det frie og autoritære i vår tid. Man skulle likevel ønske at den mer modne Lanthimos ga en dypere innsikt i temaet enn det han har gjort i sine tidligere filmer, og man kan lure på om det har gått litt fort i svingene. Dessverre har filmen et så stort tolkningsrom slik at man som seer blir usikker på hva han ønsker å formidle utover det banale.
LES OGSÅ: Store hull i Høgskoleparken.
