Kommentar: Skål for danskene, de har skjønt det

Noen ganger treffer kombinasjonen av en film og dens filmmusikk så godt at det i et lite øyeblikk føles som at alt i verden faller på plass, og denne smått magiske opplevelsen er gjerne noe som klistrer seg til hjernebarken i lang tid. Gode eksempler er filmen Trainspotting og låten «Born Slippy» av Underworld, eller Hans Zimmers mektige verk «Time» i filmen Inception.

I filmen Et glass til av regissør Thomas Vinterberg har vi fått et skandinavisk prakteksempel, denne gang i kombinasjon med låten «What A Life» fra den danske popsensasjonen Scarlet Pleasure. Som lærerstudent ble man fort nysgjerrig når en film om fire lærere, som gjennom hverdagen tester hypotesen om at mennesket er født med en halv promille for lite, skulle komme på kino. Da traileren kom ut var det slående hvor godt låta «What A Life» fra Scarlet Pleasure nærmest svevde sammen med dramaturgien.

Likevel, som man har sett så alt for mange ganger før pleier det gjerne å stanse der. Stadig flere filmer går i fella ved å kun ta i bruk god filmmusikk i traileren og en må nesten bli stående alene i kinosalen når rulleteksten glir forbi dersom man vil nyte låta i tilknytning til filmen på nytt. Det skjer igjen og igjen, som med Travis Scotts «The Plan» i storsatsningen Tenet eller Jimmy Durantes «Smile» i traileren til Joker.

Denne feilen går derimot ikke regissør Vinterberg på, og resultatet er til å få gåsehud av. Magien starter allerede i filmens åpningsscene, hvor lykkelige og stupfulle danske avgangselever kaster opp nærmest i takt til låta, med linjene «Don't know where I'm in five, but I'm young and alive, fuck what they are saying, what a life» rungende i bakgrunnen.

Resten av filmens soundtrack er derimot også verdt å nevne, med blant annet funk-eufori av «Cissy Strut» fra The Meters, eller når man blir overrumplet av Franz Schuberts «Fantasi i F-moll». Det er likevel nettopp Scarlet Pleasure som stjeler showet når de kroner mesterverket med samme låt som i åpningsscenen, i det som må være et av de beste filmøyeblikkene fra 2020. Uten å avsløre for mye kan man si at Mads Mikkelsen trollbinder deg så til de grader, men på en betraktelig annerledes måte enn det han gjorde i eksempelvis Bond-filmen Casino Royale eller den smertefulle Jakten.

Selve låten i seg selv kan man selvfølgelig mene så mangt om. Spør du meg burde autotune-bruken vært roet så til de grader (har dere ikke fått med dere at Travis Scott har eierrettighetene til autotune for tiden, Danmark!?). Likevel er det umulig å høre «What A Life» uten å tenke på filmen i ettertid, og kombinasjonen er så god at det ikke går an å få annet enn gode assosiasjoner til låta uansett. Dette lukter det Oscar-statuett av, og jeg tar hvert fall et glass for danskene, som virkelig har skjønt det!