Bruker humor for å finne mørket

Hittil i 2024 har Anders Danielsen Lie vært aktuell med albumet IDIOSYNCRACY og filmen Håndtering av udøde. Men skuespill var ikke alltid noe han hadde planer om å drive med. Før han gjenopptok skuespillerkarrieren, handlet det mest om medisin og musikk.

– På medisinstudiet er det heldigvis litt ulike mennesketyper, for man trenger ulike mennesker som leger.

Lie deler studentene inn i tre generelle kategorier.

– Det er alltid en stor gruppe med veldig dedikerte mennesker. De kan ikke bli fort nok ferdige, de skal ta doktorgrad eller bli kirurger; løpet er lagt. Så er det som regel alltid en gjeng med kristne, og de har visst alltid vært der.

Legen og skuespilleren plasserer sitt yngre jeg i den tredje kategorien:

– Til slutt er det alltid en gjeng med folk som er litt useriøse sammenliknet med de andre. De synes faget er veldig interessant, men har ikke helt tatt innover seg hva slags yrke dette er.

Selv var jeg ganske åpen og begynte på legestudiet uten å ha staket ut noen klar kurs for fremtiden, men problemet med medisin er at det er et profesjonsstudium, så det er ikke noen hemmelighet at du blir lege.

Aldri vært interessert i scenekunst

Etter halvannet år på medisin tok Lie et permisjonsår for å studere musikkvitenskap. I samme slengen søkte han Teaterhøgskolen, uten å komme inn.

Det er han egentlig glad for i dag.

– Jeg skjønner ikke helt hva jeg drev med da. Hvis du kommer inn på Teaterhøgskolen når du studerer medisin fra før, får du et helvetes dilemma.

Teaterhøgskolen var dessuten ikke noe for ham.

– Det er nesten litt tabu å si, men som skuespiller har jeg aldri vært særlig interessert i scenekunst.

Lie debuterte som skuespiller da han var ti år gammel, uten hår, i rollen som Herman i filmen med samme tittel.

– Det var en kjent film, så det var mange som husket meg fra den tiden. Jeg tror ikke jeg hadde blitt funnet senere hvis det ikke var for Herman. Skuespill var egentlig et tilbakelagt kapittel da filmen til Joachim dukket opp. Jeg hadde ikke noen planer om det i det hele tatt.

«Filmen til Joachim», bedre kjent som Reprise, er den første filmen i den godt omtalte Oslo-trilogien, regissert av Joachim Trier. Lie har spilt en sentral rolle i alle tre. Etter en hovedrolle i Reprise bestemte han seg for at skuespill var noe han ikke var ferdig med likevel. Siden har han spilt i både norske og franske filmer, samtidig som han fullførte medisinstudiet og etablerte seg som fastlege.

LES OGSÅ:  En pils med: Erlend Mørch

Medisinkunnskap til nytte

Mens musikk og skuespill kanskje er mer åpenbart sammenfallende, tror også Lie at legerollen gir synergieffekter i skuespillerkarrieren. Han trekker frem rollen som dobbeltamputert spesialsoldat i NRK-serien Nobel som eksempel.

– Det er nesten ingen i Norge som er dobbeltamputerte, så da måtte vi tromme sammen en gruppe med kirurger og folk som jobber med den typen rehabilitering, for å kartlegge hvordan man trener seg opp etter en sånn skade.

Også i filmen om 22. juli, der Lie spiller terroristen Anders Behring Breivik, kom medisinkunnskap til nytte. Med legebakgrunn kunne han med en viss autoritet forholde seg til diskusjoner om diagnose og i større grad gjøre vurderinger om hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap.

– 22. juli er en omfattende hendelse med mye informasjon å sette seg inn i, og det føler jeg meg drillet i som lege. Det er det vi kaller for kunnskapshåndtering.

Tiltrekkes av vanskelige oppgaver

Rollen som gjerningsmannen i Norges største terrorangrep var likevel ikke noe han tok lett på.

– Det første spørsmålet ble om det kunne forsvares etisk. Deretter ble spørsmålet om man skulle ha med terroristen.

Han omtaler gjerningsmannen konsekvent som terroristen og er klar over kritikken som ble rettet mot filmen. Nemlig at gjerningsmannens sentrale rolle i filmen kan anses som å gi ham en plattform. Likevel mener Lie at det ville vært etisk problematisk å lage en film om 22. juli uten Breivik.

– Dette er et terrorangrep begått av én person, og hvis vi ikke skal interessere oss for hvorfor denne personen endte opp som terrorist, da er vi på en måte ikke interessert i hvorfor 22. juli skjedde. Så er det ikke sikkert at film er det best egnede mediet for å utforske sånne spørsmål, men jeg tiltrekkes av litt vanskelige oppgaver. Jeg synes det var en interessant utfordring.

Lie har gjort karriere på å spille det som kan oppfattes som alvorlige roller. I virkeligheten er han imidlertid mer rolig.

– Jeg har aldri kjent meg igjen i det bildet jeg følte at ble skapt av meg. Filmmedia har en tendens til å manipulere litt, fordi det ofte er veldig naturalistisk og virkelighetstro, og da tror folk at du er sånn som rollene dine.

I motsetning til eller i likhet med begynnelsen av medisinstudiet, er ikke dette en kurs han nødvendigvis staket ut selv.

– Hvis du gjør én type rolle, og det går bra, får du tilbud om liknende roller. Da havner du i en spiral det er vanskelig å komme ut av.

LES OGSÅ:  Trondheim blir kulisser i ny storfilm: Se bilder fra innspillingen av Troll 2

Lar seg inspirere av komedie

Lie bruker et uventet virkemiddel for å takle de seriøse rollene: humor. Han forteller at komedie er én av de fremste inspirasjonskildene hans.

– Hvis jeg hadde vært en sånn gladlaks, som Petter Stordalen eller Jan Fredrik Karlsen, som ikke har noe mørke i seg, så hadde det sikkert blitt vanskeligere. Men samtidig er humor og alvor litt gjensidig avhengige av hverandre.

Han bruker Verdens verste menneske som eksempel på dette. Filmen starter som en romantisk komedie, noe Lie selv tror er forventningen mange hadde før de så filmen. Halvveis i filmen utvikler den seg imidlertid til å bli mørk og eksistensiell.

– Humor og alvor i Verdens verste menneske er litt som yin og yang, den vekselvirkningen. Grunnen til at filmen blir så mørk, er at karakterene er på et helt annet sted i starten enn i slutten. Jeg tror ikke overgangen til det mørke hadde funket hvis det ikke var for lettheten og humoren i starten.

Det er altså snakk om en balanse der mørket og humoren utfyller hverandre. Men det er ikke bare balansegang som er grunnen til at han lar seg inspirere av komedie og komikere.

– Som skuespiller er jeg veldig inspirert og opptatt av komedie, store komedie-skuespillere og komikere. Når du jobber med komedie, så kommer du ned på et veldig grunnleggende nivå, og det er da du skjønner hva skuespill handler om.

Han refererer også til komikeres evne til å levere en replikk, det han selv kaller for musikalitet.

– Når folk snakker om naturlig og unaturlig dialog i blant annet norsk film, så handler det veldig mye om musikalitet og timing, og det er det komedie også handler om. De beste skuespillerne er ofte ganske morsomme, de har mange komiske ferdigheter. For å være en god skuespiller må du være kjapp, du må ha litt hjerne og vidd, og du må ha evnen til å reagere.

Å skru opp volumknappene

Det finnes mange måter å jobbe på som skuespiller, men Lie kan bare snakke for seg selv.

– For min egen del, når man driver med filmskuespill, så er det egentlig en myte at det handler om å bli en annen. Det er vel så mye å finne seg selv i rollen. Det å være filmskuespiller handler for meg om å finne ut hvilke egenskaper som er typiske for karakteren og så skru opp volumknappene for de egenskapene – man transformerer seg ikke totalt.

I Oslo 31. august spiller Lie en mann i dyp eksistensiell krise, preget av rusavhengighet og depresjon. På grunn av stolthet og en bakenforliggende idealisme klarer ikke karakteren å motta hjelp. Lie tok rollen uten å ha vært verken rusavhengig eller dypt deprimert.

– Jeg har aldri hatt en så dyp depresjon eller vært i en så radikal eksistensiell krise, men det er likevel noe med den psykologien som gjør at jeg kan forstå det. Og så har jeg kanskje kjent på noe av det i mye mindre skala, og da er det jobben min å skru opp de volumknappene.

Han nevner også rollen i 22. julifilmen som et eksempel.

– I tiden rett etterpå fremstår terroristen veldig menneskelig i mange situasjoner, og det er noe av det verste, det mest skremmende av alt. Det er noe i deg som vil at en sånn person, eller en som har gjort noe sånt, skal være helt umenneskelig. Det er lettere å se på ham som et monster, men hvis du må se på ham som et menneske, blir det veldig forstyrrende.

Skal være litt ubehagelig

Avslutningsvis forteller Lie om det behagelige ubehaget som medfølger lanseringen av noe nytt, enten det være seg en film eller et album.

– Noen ganger drømmer man om at man skal gjøre noe kreativt og publisere noe innimellom, og at det å skape noe er en litt avslappende prosess. Man kan drømme om det, men det er ikke derfor man gjør det. Du gjør noe som er sårbart og personlig, og legger deg på hoggestabben regelmessig. Etterpå er det deilig og litt smertefullt, men det skal være litt komplisert før den tid.

LES OGSÅ: Ævestaden: Folkmusikkens definisjonsrammemakere