Peker på nasjonalistiske undertoner i norske krigsfilmer

– De filmene som utgir seg for å være historisk korrekte, har et stort ansvar. Spesielt når du tar utgangspunkt i skjebnen til mennesker som faktisk har opplevd det du skildrer, sier Gunnar Vikene.

Han er for tiden aktuell med storfilmen Krigsseileren, tidenes dyreste norske spillefilm. Den tar for seg historien om de norske sjømennene under andre verdenskrig.

– Jeg er litt forundret over at denne historien ikke har blitt fortalt før. At de som ofret og betydde mest, ikke har fått mer oppmerksomhet, sier han.

Brukte historisk konsulent

Vikene brukte mye tid på å gjøre manuset så historisk korrekt som mulig. Blant annet med hjelp fra en historisk konsulent.

– Jeg har lest alt jeg har kommet over av historiske kilder, samtidig som jeg har jobbet tett med Bjørn Tore Rosendahl, som arbeider hos Norsk senter for krigsseilerhistorie. Han var også konsulent for Michelet sitt betydningsfulle bokverk om krigsseilerne.

I tillegg gikk han gjennom alt han fant av dokumentarer, opptak og intervju med mennesker som opplevde krigen.

– Gjennom tiårene jeg har tenkt på dette, har jeg også snakket med mange av dem som var der ute. Jeg hørte én av historiene så tidlig som på midten av åttitallet, forteller han.

Til tross for grundig arbeid tror han ikke det er mulig å produsere en historisk korrekt krigsfilm.

– Selv dokumentarfilmer, som gjør sitt ytterste for å være helt presise, klarer heller ikke å fortelle hele historien. Det er i utgangspunktet umulig å produsere en hundre prosent historisk korrekt film. Man har likevel et ansvar for å forsøke å være så sannferdig som mulig, sier han.

LES OGSÅ: Vil lokke flere bedrifter til Dragvoll

Må redusere kompleksiteter

Espen Storli er professor i historie ved Institutt for moderne samfunnshistorie på NTNU. Han deler oppfatningen om at det er umulig å lage historisk korrekte spillefilmer.

– Det blir vrient å representere komplekse historier på to timer. Man må velge. En spillefilm kan gjerne ha ambisjon om å være så korrekt som mulig. Men man må ofte redusere kompleksiteter uansett, sier han.

Storli mener film- og serieskapere har et ansvar for å signalisere hvor tett de prøver å legge seg på den virkelige historien.

– Forsøker man å være mest mulig tro til historien, burde man gjøre det tydelig. Om det bare er løst basert på historiske hendelser, burde også det synliggjøres, sier han.

Gunnar Vikene mener det finnes eksempler i norsk film med større historiske feil.

– Det er laget filmer i Norge hvor det er åpenbar historieforfalskning. Jeg har et ubehag knyttet til det når de har tatt utgangspunkt i mennesker som faktisk har levd, sier han.

Snev av nasjonalisme

Vikene ville fortelle historien om de sivile sin krig.

– Det er arbeiderklassen og de sivile som er ofre i krig. Det var sant da, det er sant nå, konstaterer han.

Det hadde han i tankene da han satte seg ned for å skrive manuset.

– Det er viktig at vi tar med oss at vi selv har opplevd det andre erfarer nå, sier han.

Han innrømmer et slags samfunnsansvar og er kritisk til noen av de mange norske filmene om andre verdenskrig.

– Det har blitt laget noen filmer som utspiller seg under krigen med fokus på norsk helte- og edelmot. Noen av dem synes jeg har en undertone av nasjonalisme som er ubehagelig.

Bra for norsk historieformidling

Historiske feil til tross, professor Espen Storli mener historisk underholdning, i form av filmer, serier og bøker, i sum er en positiv kraft for historiefortelling.

– Det er mest positivt. Det skaper interesse. Når det blir debatt i kjølvannet av filmer og serier, er det bare en stor fordel. Jeg synes absolutt det er positivt at historier blir trukket frem og belyst, sier han.

Vikene mener det var viktig å trekke frem nettopp denne historien.

– Jeg satt med datteren min og så på bilder fra Syria. Sivile båret ut av boligene sine, døde og skadde. Datteren min sa hun var glad for å bo i et land hvor hun slapp å frykte det. Men jeg kunne vise henne bilder av et gjennombombet Bergen. Landet vårt har opplevd det samme. Det visste hun ikke, sier han.

LES OGSÅ: NTNU åpner pengesekken for likestilling og mangfold