Bånn-galla
Om du tror at en James Bond-galla i kulturbyen Trondheim er noe annet enn stusslig, tar du feil.
En skittenrød løper ligger langstrakt utenfor Nova Kino, i anledning gallapremieren til den siste James Bond-filmen. På lånte lakksko trer to skikkelser inn døren, den ene av dem med kamera rundt halsen. Fotografen mumler:
– Jeg har aldri brukt kamera før.
Journalisten beroliger ham:
– Det er lett: Du peker den mot en kjendis, og trykker på knappen.
Det er dessverre ingen kjendiser i sikte, og altfor mange knapper. Klientellet består derimot av godt voksne, i selskap av sine veslevoksne barn. I god Bond-ånd er Hvermannsen kledd i sin reneste nyttårskjole eller konfirmasjonsdress.
– Hvor er Håkon Bleken, Abid Raja og resten av kultureliten?, spør Journalisten skuffet.
– Antageligvis i Oslo, sukker Fotografen.
DJ og bobler
Over en stivt oppstilt pressevegg står en åpenbart selvironisk DJ og nikker med til lyden av sin egen spilleliste. Dette er sikkert en fin inntektskilde før julebordsesongen, tenker Fotografen. Journalisten skuler misbilligende ned på hele sulamitten:
– Jeg føler meg mer som Bean enn Bond.
Etter endt filmvisning venter en storslått etterfest på Britannia Hotel. Som vorspiel deles det dermed ut popcornbegre og plastglass med alkoholfrie bobler til publikum i salen. Dette har enkelte betalt opptil 950 kroner for – det skal koste å få ting gratis. Journalisten kommenterer:
– Selv med pressepasset som inngangsbillett, føler jeg meg snytt. Tenk hvor mange pils jeg kunne fått til den prisen. Filmen ligger vel ute på Piratebay om en ukes tid, uansett.
Fotografen knipser noen dunkle bilder av popcornhavet. De er mer deprimerende, enn apetittvekkende.
Hårvokslotteri
Selve filmvisningen innledes med en takk til diverse sponsorer. Deretter begynner trekningen av premier, der setenummeret fungerer som lodd.
– Der er jammen meg Klæbo, kommenterer Journalisten.
Fotografen rekker nesten å heve kameraet, før han innser at skistjerna kun figurerer på skjermen. Det nærmeste de kommer kjendislivet i kveld, er altså en innspilt reklame for hårprodukter.
– Kjipe greier, sukker Fotografen.
Lotteriet fortsetter. En skallet mann blir offentlig uthengt idet han vinner hårvoks. En annen greier å snike til seg et spaopphold på Britannia Hotel, selv om han åpenbart sitter på feil rad. Fotografen knipser noen bilder av salen, uten å finne fokus.
— Jeg er glad jeg ikke er fotograf, sier Fotografen. Journalisten stemmer i:
— Eller journalist.
Popcornknask
Filmen skal til å begynne, noe som får Journalisten til å holde seg for ørene.
– Det er for mye popcornknasking. Jeg ser helst film i et korkisolert rom, og aller helst alene.
Fotografen trekker på skuldrene, og pakker sammen kameraet.
– Jeg har uansett sett den før.
Mens kinomørket senker seg over den popcornknaskende konfirmasjonsfesten, glir Journalisten og Fotografen umerkelig ut av kinosalen og inn i natten. Kanskje fant de til slutt en kjendis de kunne fotografere. Kanskje kom de seg til slutt inn på Britannia Hotel.
Eller kanskje de aldri fikk innpass av portneren, på grunn av sitt fravær på gjestelisten, samt sin overstadige, snøvlende og stadig mer utagerende beruselse.
Hvem vet.
