Tenk deg til toppstilling

På Universitetet i Oslo har årsstudium i filosofi høyere poengkrav enn noen gang. Filosofi på NTNU tiltrekker også søkere. Studiet som populært har blitt omtalt som «en stilig vei til fattigdom» er på vei til å bli «en stilig vei til toppstilling».

Flere vil til storbyen

Tall fra Samordna opptak viser at ordinært opptak for årsstudium i filosofi hos UiO ligger på 62 poeng, mens det samme årsstudiet til NTNU har en poenggrense rundt 40 poeng. Ståle Rainer Strøm Finke er professor ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU. Han vektlegger at differansen i poengkrav mellom UiO og NTNU gjelder for flere humanistiske studieretninger, og mener ikke forklaringen nødvendigvis ligger på det faglige.

– Mye kan forklares demografisk. Istedenfor å dra ut til distriktsuniversitetene og de mindre høyskolene er det mange som vil til Oslo. Det er en trend vi ser også blant våre filosofistudenter, der mange reiser til Oslo for å ta master. Det har ikke nødvendigvis faglige grunner, men heller at de vil til storbyen.

Instituttleder ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU, Heine Alexander Holmen, mener i likhet med Finke at demografi er en vesentlig forklaringsfaktor. Han tror ikke det er noen grunn til bekymring, men mener heller at det er positivt at filosofi har en populær trend i søkertall.

– Universitetet i Oslo har satset på andre programmer enn NTNU, og de har gjort gode opplysningskampanjer. De har klart å etablere et momentum for filosofi.

Han tror kombinasjonen av gode tilbud og storby tiltrekker studenter.

– Det er nok litt uklart for mange hvordan de skal klare å leve av filosofi i Trondheim. Vil du for eksempel jobbe i et tidsskrift, ligger de store forlagene i Oslo.

LES OGSÅ:  Færre studier ved NTNU vil ha kjønnspoeng fra høsten 2024

Etterspørsel i næringslivet

Holmen forteller at studenter på filosofi opparbeider en problemorientert kompetanse, relevant som bidragsyter i en bedrift. Slike ferdigheter blir nå internasjonalt anerkjent blant arbeidsgivere. Han presiserer likevel at filosofistudenter sjelden blir direkte etterlyst i stillingsannonser.

– Dessverre blir du ikke alltid søkt etter, og du må ha selvtilliten til å søke på jobber som utlyser for andre fagretninger. Da holder det ikke å fortelle at du har lest Hegel eller Kant, men du må heller vise til sterke analytiske egenskaper.

Finke mener også at næringslivet har fått øynene opp for kompetansen som opparbeides gjennom humanistiske fag.

– I Norge har vi oppdaget at filosofi, historie og slik type kompetanse egner seg i næringslivet. Vi har sett eksempler hvor master eller doktorgrad i filosofi kan gi toppjobb. I lederstillinger har de vært opptatt av å rekruttere humanister.

LES OGSÅ:  En pils med: Erlend Mørch

– Stått til forventing

Håkon Mjøen Grøndalen tar flere filosofiemner på NTNU som en del av breddeåret sitt på statsvitenskap. Han er fornøyd med tilbudet til NTNU.

– Filosofi på NTNU er kult og har stått til forventningene. Det er flinke forelesere og fengende emner. Jeg har alltid hatt en interesse for filosofi, og det har vært spennende å sjekke om det kan være en retning for meg på videre studier.

Grøndalen ser på filosofi som relevant for de store problemstillingene verden står overfor. Spesielt etiske spørsmål rundt teknologisk fremvekst er interessant. Han ser også mye filosof dukke opp på sosiale medier og mener det er en interesse for filosofi blant unge.

– Unge folk konsumerer mye filosofi på sosiale medier, kanskje til og med uten å tenke over det. Karakterer som Jordan Peterson er med på å skape et økende trykk for faget. Jeg oppfatter at det er en økende appetitt for filosofi.

Fremtidsrettet om det brukes riktig

På spørsmål om fagets posisjon i fremtiden vektlegger Holmen at det i stor grad er opp til filosofene selv. Relevansen styrkes om fagstoffet brukes i samfunnsaktuelle saker.

– Du må gjerne sitte og lese på det Kant tenkte om ekteskapslovgivning, men ikke bli sittende i hans tid. Dra heller den etiske refleksjonen over i dagens samfunn og bruk det sammen med aktuelle ting som #metoo-bevegelsen, deitingkutymer eller åpne forhold.

Finke mener at relevansen styrkes av teknologiens hyppige fremvekst. Han trekker frem kunstig intelligens blant områdene som reiser etiske spørsmål.

– Vitenskapelige miljøer er interesserte i å høre fra filosofer om sin egen forskning når det gjelder muligheter og grenser. Filosofi har banet vei for dette i mange år og vil gjøre det i fremtiden også. 

Holmen forteller at Institutt for filosofi og religionsvitenskap stadig ønsker å fornye seg med tiden vi lever i.

– Vi ønsker å bruke NTNU sin sterke teknologiske profil til å knytte bånd mellom etikken og teknologien. Dette er noe vi aktivt jobber med.

LES OGSÅ: Nybygg og nye lokaler: Samfundet søker navn