Folkeskikk var pandemiens uventede offer

Har folk glemt hvordan man oppfører seg etter pandemien eller gir de bare faen?

Margret Meek Debattredaktør i Under Dusken

Publisert torsdag 03. november 2022 - 10:40 Sist oppdatert torsdag 03. november 2022 - 10:51

Å reise med offentlig transport var aldri en fantastisk opplevelse. I beste fall var det et vagt irritasjonsmoment i hverdagen, et nødvendig onde man måtte kjede seg gjennom for å komme til forelesning. Etter pandemien lengter jeg tilbake til dagene hvor det kun var kjedelig.

Det skrives artikler om at folkeskikken har blitt verre etter korona. Folk har rett og slett glemt hvordan de skal oppføre seg i offentlige rom. Med mindre man ble født etter at samfunnet stengte ned, holder ikke den unnskyldningen vann.

Fra barndommen av husker jeg en konstant strøm av opplæring i hvordan man skulle oppføre seg i forskjellige situasjoner. Innestemme her, utestemme der. Slik går man på bussen, slik sitter man stille når læreren snakker. Det viktigste var å huske på de andre menneskene rundt deg. Forståelse for at andre eksisterer i samme rom som deg, og at vi alle må respektere at vi har samme rett til denne eksistensen.

LES OGSÅ: Jonas Scheie fortjener mange unnskyldninger – én av dem fra meg

Etter ett år med sosial isolasjon, ser det ut til at disse leksjonene har forsvunnet fra vårt kollektive minne. Jeg kan ikke huske sist gang jeg satt på en buss hvor det ikke ble spilt høy musikk eller at noen følte at alle trengte å høre telefonsamtalen deres, helst med personen i den andre enden på høyttaler. I forelesninger har jeg begynt å sette meg fremst, for å legge mest mulig avstand mellom meg og dem som føler at dette er den perfekte anledningen til å høre hvordan det går med vennene sine. Høylytt, såklart. Hvem bryr seg om de hundre andre menneskene i rommet som har lyst til å lære?

Dette ser ikke ut til å være et isolert problem, så det er ikke bare jeg som har blitt gammel og bitter. Hver gang jeg klager over fenomenet, møter jeg den samme reaksjonen, en slags blanding av irritasjon og pur fascinasjon fra andre som føler på det samme problemet.

Jeg undrer oppriktig på hva som skjedde under pandemien, som gjorde at folkeskikk gikk i glemmeboka. Var det så slitsom å bry seg at vi ble utbrent på medmenneskelighet etter at vi måtte omrokkere livene våre for å ta vare på hverandre? Eller har vi blitt så vant til konstant overstimulering at å sitte stille en 20 minutters busstur nå blir for lenge?

Jeg er ikke kvalifisert til å slå fast noe om sosiologiske fenomen eller komme med ville gjetninger om hvilke psykologiske endringer en pandemi fører med seg. Alt jeg ber om, er at vi begynner å bry oss litt igjen. Tenk på andre mennesker, og viktigst av alt: Hold kjeft i forelesninger.

Savner du nattesro?: Hold kjeft og god natt