Politikerne vil investere i framtidens forskere

Høyere studiestøtte og 100 millioner til forskningsfond. Fra venstre til høyre side, dette er partienes forskningspolitikk.

Publisert Sist oppdatert

Stortingsvalget nærmer seg med stormskritt, og vi har sett på de forskjellige partienes løfter tilknyttet forskning. Du har kanskje fått med deg kontroversen rundt Open Access-publisering, prinsippet om at all forskning skal være gratis tilgjengelig på internett. Dette er et av mange satsingspunkt som partiene ønsker å bygge på i framtiden. Forskningspolitikk knyttes generelt opp mot utdanningspolitikken, og tar gjerne for seg ting som høyere studiestøtte og større finansielle bidrag til diverse forskningsfelt, og kan også relateres til miljøpolitikken hos mange av partiene.

Rødt (R)

Det yngste partiet i norsk politikk har klare ønsker for landets forskningspolitikk. Rødt har et mål om å sikre en demokratisk og fri forskning til den beste framtidige versjonen av det norske samfunnet, og har således et håp om å øke støtten til forskning.

Videre ønsker partileder Bjørnar Moxnes og resten av Rødt følgende:

  • At offentlig finansiert forskning er tilgjengelig for alle, og ikke avhengig av abonnementer på tidsskrifter eller kjøp av artikler.

  • At forskningsbasert undervisning skal garanteres gjennom styrking av ansattes rett og mulighet til forskning.

Les også: Ni spørsmål om valget.

Sosialistisk Venstreparti (SV)

Det sosialistiske partiet ledet av Audun Lysbakken vil gi økt handlingsrom og tillit til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter, og ønsker at de skal få gode basisbevilgninger.

Videre vil partiet fokusere på:

  • Forskerstyrt og mindre konkurransebasert forskning.

  • Økt basis/grunnbevilgning til universitet, høyskoler og forskningsinstitutter.

  • Øke samarbeidet mellom samfunnet, utdanning og forskning.

Arbeiderpartiet (Ap)

Norges største politiske parti planlegger å styrke forskning som en aktiv karrierevei og hjelpe fram unge forskertalenter. De mener at å tilby godt tilrettelagt vitenskapelig utstyr, er avgjørende for at Norge skal fortsette å være en verdensledende kunnskapsnasjon også i framtiden.

Jonas Gahr Støre og resten av partiet har valgt å fokusere på ting som:

  • Videreføring av satsingen på fremragende forskning og utdanningsmiljøer i internasjonal toppklasse tilknyttet næringsklyngene ved disse områdene.

  • Innføre utviklingsavtaler med universitetene og høy­skolene for å oppnå mer strategisk utvikling, tettere samarbeid, og en mer bevisst faglig arbeidsdeling i høyere utdanning.

Les også: Hvilket parti vil sleike studentene mest opp etter ryggen?

Senterpartiet (Sp)

Senterpartiet, som lød navnet Bondepartiet fram til 1920, skriver på sine nettsider at de vil arbeide for at forskning og forskere skal få gode rammevilkår, og at det må iverksettes tiltak for å rekruttere til flere forskerstillinger.

Under ledelse av Trygve Slagsvold Vedum har partiet blant annet disse visjonene for forskningspolitikken:

  • Styrke forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre tre prosent av BNP innen 2030.

  • Utvikle ordningene som bidrar til å utløse mer forskningsfinansiering fra næringslivet.

Høyre (H)

For å stimulere til utvikling av et godt, bærekraftig samfunnsliv og et vedvarende konkurransedyktig næringsliv, vil partiet ledet av nåværende statsminister Erna Solberg, investere mer i forskning.

Høyre har blant annet følgende håp for framtiden:

  • Ytterligere styrking av den offentlige forsknings­innsatsen for å nå målet om at de totale forsknings­investeringene skal utgjøre tre prosent av BNP innen 2030, hvorav to prosent bør utgjøres av privatfinansiert forskning.

  • Utvikle sterkere forskningsinstitutter. De anvendte forskningsinstituttene har en nøkkelrolle for omstilling og innovasjon.

Kristelig Folkeparti (KrF)

Partiet som ledes av Knut Arild Hareide og bygger på prinsippet om et kristent demokrati, har til tider vært skeptiske til visse forskningsområder, og blant annet kjempet for en mer restriktiv gen- og bioteknologilov. Likevel ønsker de en utvikling av Norge som et kunnskapssamfunn og ønsker å satse mer på forskning, innovasjon og entreprenørskap.

Partiet har spesielt ønsker om å:

  • Bruke 100 milliarder av Oljefondet på forskningsfond.

  • Få den samlede forskningsinnsatsen opp på tre prosent av BNP.

Miljøpartiet de Grønne (MDG)

Det grønne partiet som ledes av talspersonene Une Aina Bastholm og Rasmus Hansson vil sikre gode vilkår for forskningen, med spesielt fokus på forskning som bidrar til det grønne skiftet.

Partiet ønsker videre å:

  • Styrke friheten til universiteter og høyskoler ved å øke grunnbevilgningen og utjevne forskjeller i finansieringsordningen.

  • Bevare gratisprinsippet i høyere utdanning.

Fremskrittspartiet (Frp)

Med partileder Siv Jensen i spissen mener partiet at forskningen i Norge bør løftes ytterligere, med særlig fokus på de områdene der vi har spesielle fortrinn. Det inkluderer for eksempel kompetanse og naturgitte og næringsstrukturelle fortrinn.

Frp har videre ønsker om:

  • Å innføre skattefradrag for universiteter og forskningsinstitusjoner.

  • At grunnforskning skal finansieres av det offentlige

Venstre (V)

Det eldste partiet i Norge blir i dag ledet av Trine Skei Grande og har en klar forskningspolitisk plattform med fokus på studenter og høyere utdanning. På sine hjemmesider forklares det at de vil ha et mangfold av verdensledende og internasjonale forskningsmiljøer i Norge. For å oppnå dette målet er det behov for å øke bevilgningen til forskningsrelaterte prosjekter.

Partiet ønsker blant annet å:

  • Øke undervisningskvaliteten på utdannings-institusjonene.

  • Sikre de private institusjonene gode nok rammevilkår til å være alternativer for studenter og forskere.

All informasjon er hentet fra partienes hjemmesider.