Hurtiglege i handlegata og legetimer i lomma
Med press på fastlegeordningen i Trondheim går studenter uten fastlege. Drop-in-lege og videokonsultasjoner kan være løsningen, men går det utover kvaliteten?
Gründeren bak Dr. Dropin, Daniel Sørli, stiller opp i legefrakk på et videointervju fra sitt kontor i Oslo. Dr. Dropin er en privat helsetjeneste og kom til Trondheim i juni 2019, som én av 14 klinikker i landet. Klinikken ligger godt synlig i Nordre gate, en av Trondheims mest populære handlegater. Tjenesten tilbyr legetimer på dagen, og har lange åpningstider seks dager i uka. På lik linje med stadig flere fastleger, tilbyr de e-helsetjenester i form av konsultasjoner ved videosamtale.
– Jeg jobbet som fastlege før vi startet Dr. Dropin og merket at det var en del pasienter som syntes det var vanskelig å få time hos legen. Mange opplever lang ventetid hos legen og legevakta, da det er større pågang enn det systemet klarer å ta imot.
Sørli forteller at mange studenter benytter seg av klinikken. Mange kommer utenbysfra og skaffer seg aldri fastlege i Trondheim. I tillegg er det få fastleger i byen som har ledige plasser og ventelistene er lange.
– Det er veldig stor pågang hos fastlegene, og de har begrenset med kapasitet. Det er mange studenter som trenger hjelp med vanlige helseplager på klinikken i Trondheim.
Studenter besøker klinikken med hverdagslige plager som infeksjoner og kjønnssykdommer, attest til eksamen, og ting som studenter vanligvis sliter med.
– I motsetning til legevakta kan Dr. Dropin gi henvisninger og tilby oppfølgingstimer. Ordningen kan ansees som en raskere legevakt, men til en høyere pris.
– Vi fungerer som en legevakt for mindre alvorlige helseplager, og det er mange som bruker oss som sin fastlege. Vi henviser også studenter til psykologtjenestene på NTNU dersom pasienten trenger noen spesialister å snakke med.
Les også: Idunn gir gratis tilgang til alt akademisk stoff under koronakrisen
Drop-in videosamtaler
Sørli forteller videre at tilbudet med videokonsultasjon har blitt populært, og at det blir flere og flere videopasienter for hver uke som går.
Med noen få tastetrykk kan du få legens råd direkte i hånden gjennom videokonsultasjon, dersom du ikke klarer å forlate senga, er på ferie, eller trenger noen å snakke med. Tjenesten koster mindre enn en fysisk konsultasjon som ligger på rett under 600 kroner. Videokonsultasjon koster 350 kroner for 10 minutter, og betalingen gjøres før man begynner.
Selv om tjenesten potensielt koster mindre, fjerner reisetid og eliminerer pasientens forflytning, må det settes tydelige grenser for bruksområdet, sier Sørli. Tilbudet er ingen fullgod erstatning, og det er begrenset hvilke resepter som kan gis ut.
– Det kommer an på hvordan man bruker tjenesten. Videokonsultasjon brukes gjerne til rådgivning når studenter lurer på noe eller har bekymringer. Det kan også brukes til behandling, som eksempelvis ved utslett eller andre synlige plager.
Blir du fattig nå? – Studenter med deltidsjobb kan måtte ta opp forbrukslån dersom de blir permitert
Usikre pasienter bak frontkamera
I vår høyteknologiske tidsalder blir menneskelig kontakt stadig erstattet av elektroniske innovasjoner. Tilbudet om videobaserte legetimer finnes ikke bare hos private tjenester som Dr. Dropin, men også hos den offentlige fastlegetjenesten. Allmennlege og professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på NTNU, Anders Grimsmo, jobber med dagens utvikling av e-helsetjenester i samarbeid med Helsedirektoratet.
– En tredjedel av kontakten som fastlegen har med pasienter på en vanlig dag er per telefon. Sånn sett stiller jeg spørsmål ved hva som er så revolusjonerende med at det blir vist på video. Grimsmo stiller seg kritisk til video-konsultasjoners utbredelsesområde. Selv om tjenesten åpner for lettere kommunikasjon med legen, har det sine begrensninger.
Ifølge professoren noterer legen mindre pasientinformasjon og kvaliteten på konsultasjonen er generelt dårligere. Avstanden og todimensjonaliteten mellom pasienten og legen skaper usikkerhet. Denne usikkerheten fører til at leger skriver ut mer antibiotika enn ved ordinære konsultasjoner, i frykt for skadene ved feildiagnostisering av pasienten.
– Fastlegen har ikke pasienten tydelig foran seg, og for sikkerhets skyld så skrives det ut antibiotika. Det ser vi på legevakta også, og det blir en sikringsmekanisme for legens del. Videokonsultasjon burde i første rekke være et tilbud for de som har problemer med å møte opp på legekontoret, som for eksempel ved lang reisevei.
Fikk du med deg? NTNUs beskrivelse av USAs helsesystem fikk internasjonal oppmerksomhet
«Mellom bakkar og berg, ut ved havet»
I vårt langstrakte land kan muligheten til å føre videosamtale med legen være avgjørende dersom legekontoret er langt unna. For å sette vår høyteknologiske tidsalder i perspektiv, forteller Grimsmo om tiden da hans far var doktor i Finnmark:
– Ta faren min som var distriktslege i Berlevåg i Finnmark. Da han ble tilkalt til Gamvik, fordi en unge hadde høy feber, gikk det med en hel dag i fiskebåt fram og tilbake. Da var det vanskelig å ikke gi en penicillin-sprøyte til pasienten før han dro, når reisen tok et helt døgn.
I kontrast blir dagens fastleger stadig mer låst til kontoret og bak en skjerm. Slik kan fastlegene trosse geografiske avstander som tidligere var problematisk. Likevel kan det føre til en sosial avstand mellom pasienten og legen, når videokonsultasjon ikke kan gi et fullverdig bilde av pasientens tilstand og helhet.
Vinninga går opp i spinninga
En forutsetning for videokonsultasjonens nytteverdi er et godt behandlingsforhold mellom pasienten og fastlegen.
Hos Dr. Dropin mangler legen kjennskap til pasienten som benytter videotjenesten for første gang, som kan gi økt usikkerhet og redusert presisjon. For gjentagende, mildere plager som urinveisinfeksjoner eller oppfølging, kan en rask videokonsultasjon være fordelaktig og kan bidra til et effektivisert fastlegesystem og tidsbesparelse. Likevel mener Grimsmo at vinninga går opp i spinninga.
– Det er ganske stor sjanse for at en ender opp med en fysisk konsultasjon allikevel. Folk ender opp med å ringe én gang, også enda en gang, slik at legen til slutt må si at «nå må du nok komme ned». Folk føler seg ikke trygge. Når du summerer opp antall videokonsultasjoner og fysiske konsultasjoner, er resultatet merarbeid for fastlegene.
Samtidig anslår han at de problemene pasienter kommer med til videokonsultasjoner og drop-in-tjenester, er ting de ellers ikke ville tatt med fastlegen.
– Alt som er enklere å få tak i, brukes mer, sier Grimsmo.
Kommentar: – Det er på tide å støtte kunstere og artister!
Jeg må se dem i øynene!
Går vinninga virkelig opp i spinninga for fastlege ved Gløshaugen legesenter Bjørg Aadahl? Med full pasientliste og lang arbeidserfaring er Aadahl positiv til videobaserte konsultasjoner. Hun er en av tre leger ved legesenteret som har benyttet tjenesten siden julen 2019. Til sammen er de fem fastleger med mellom 9000 og 10 000 pasienter.
– Videokonsultasjoner har kommet for å bli. Jeg synes ikke alt egner seg til videokonsultasjon, for eksempel om vi skal ta på ting og undersøke pasienten. Styrken er at vi kjenner pasientene våre fra før.
I motsetning til Grimsmo, anser ikke Aadahl videokonsultasjoner som merarbeid, men en effektivisering. Hos Gløshaugen legesenter fungerer konsultasjonene som en ordinær legetime, koster like mye og har ingen tidsbegrensning. Erfaringsmessig tar videosamtalene i snitt kortere tid enn fysisk oppmøte. Likevel innrømmer Aadahl at det kan være vanskelig å tilfredsstille pasientens behov for kontakt og rådgivning på samme tid, mens hun peker på kameraet på toppen av dataskjermen på legekontoret.
– Om jeg skal se pasienten i øynene og se i kameraet samtidig, kan det være litt kunstig. Jeg må se dem i øynene!
Det er jo annerledes å kunne ta på pasienten, og du får en helt annen kontakt ansikt til ansikt. Hun tror det er en tilvenningssak.
I enighet med Grimsmo, mener Aadahl fungerer videokonsultasjonene best i et godt etablert forhold mellom pasient og fastlege. Samtidig understreker hun at selv om Dr. Dropin mangler bekjentskap med pasientene sine, har de andre gode anvendelsesområder. Om drop-in-tjenesten bidrar til å lette på trykket fra studentene på fastlegene i Trondheim, mener Aadahl er en annen sak.
– Det er ingen tvil om at Dr. Dropin har et godt marked, om man trenger en rask vaksine, eller penicillinkur, men de kan ikke tilby samme kontinuitet som en fastlege. At det er et behov for dem, det er helt klart. Jeg ser ikke på dem som noen konkurrent.
Sørlie forteller at flere anvender Dr. Dropin som en fastlege. Klinikken åpnet i fjor sommer, slik at trygge forhold mellom lege og pasient er i etableringsfasen. Samtidig har ikke tjenesten faste pasientlister, men fører journaler som kan videresendes til fastleger ved behov.
– Det er noen pasienter vi heller anbefaler å få oppfølging hos fastlegen. Vi vil opptre ordentlig og sender heller over prøver og dokumentasjon til fastlege, sier Sørli.
Les også: NTNU anbefaler alle studenter i utlandet om å reise hjem
Studenter på ville veier
Studenter uten fastlege er et gjennomgående problem. Ifølge Aadahl kan det være at studenter generelt er unge og sterke, og ikke gidder å bytte fastlege. Hun er opptatt av at de jobber aktivt for å ta inn så mange så mulig. I tillegg gjentar hun hvor viktig det er at alle studenter skaffer seg en fastlege.
– Vi får en del henvendelser av studenter uten fastleger, men vi har ikke på langt nær kapasitet til å ta alle. De fleste blir avvist. Det er klart at om du står du på døra og blør, tar vi deg selvsagt inn og syr deg.
Når sykdom først bryter ut, kan en drop-in-tjeneste midt i byen absolutt være en god midlertidig løsning. Likevel virker det som at tjenesten ikke alltid strekker til.
– Vi har hatt studenter som har kommet hit, som har vært på Dr. Dropin og ikke fått noe hjelp, men likevel har måttet betale.
Sørli sier at enkelte pasienter blir sendt til fastlege, dersom oppfølging er nødvendig. For studenten kan dette både være økonomisk gunstig og mer forutsigbart.
– Vi prøver å hjelpe pasientene etter beste evne. Våre ansatte er fastleger som har jobbet andre steder. Det er ikke så stor forskjell på det vi kan tilby. Om pasienten kommer med et kronisk problem eller noe som krever langvarig oppfølging, kan vi ikke tilby den samme kontinuiteten.