Alt som er galt med studenter i Trondheim

Du er ikke en ekte student hvis du ikke omtaler Trondheim som «Barteby;)» og bruker minst tusen milliarder timer i uken på å diskutere forskjellene mellom Gløshaugen og Dragvoll.

Publisert Sist oppdatert

Det har kommet mange reaksjoner etter at TIME Magazine i forrige uke kåret Trondheims studenter til «verdens kjedeligste mennesker». Reaksjonene har variert fra «helt enig» til «definitivt helt enig». TIMEs liste over verdens kjedeligste mennesker så slik ut:

Fakta

STUDIEMISLEDNING MED

ANDERS TANGENES

Standup-komiker, student (men på en kul måte) og Bent Høie-imitator Anders Tangenes hjelper deg med å overleve studiene. Du kan også følge @anderstangenes på Twitter, og se ham live på Ila Brainnstasjon 19. mars og Rock Heaven 20. mars.

Studiemisledning nr. 1: Semesteroppgaveskrivekursmestringsteknikkoverlevelsesguide

Studiemisledning nr. 2: Ikke stryk i 100-poengsfaget «Suksess»

Studiemisledning nr. 3: Er utlandet det nye in-landet?

Studiemisledning nr. 4: Led meg ikke inn i fristene

  1. Studenter i Trondheim.
  2. Mennesker i koma.
  3. Fiktive karakterer som bevisst har blitt gjort så kjedelige som mulig.
  4. Å se betong erodere.

Enkelte har bemerket at «å se betong erodere» ikke engang er en naturlig kategorisering av mennesker, men ingen har vært uenige i rangeringen. Fordi jeg er en intellektuell bauta, har jeg fått den utakknemlige jobben med å forklare hvorfor trondheimsstudentene så velfortjent topper denne listen. Her er noen forslag:

Diskusjonen «Dragvoll vs. Gløshaugen»

Den eneste grunnen til at folk tilsynelatende frivillig debatterer forskjellene på Gløshaugen og Dragvoll med venner av venners venners søskenbarn på vorspiel, må være fordi det er uhøflig å brøle «VI HAR INGENTING Å SNAKKE OM» taktfast inn i ørene til andre mennesker.

Argumentene til begge leirer er alltid de samme. Dragvollinger klamrer seg til et halmstrå av håp om at de er akkurat like viktige som gløsinger. Selvrettferdiggjørelsen er et pinlig skue. Dersom Dragvolls mindreverdighetskomplekser ble omgjort til boligkomplekser, hadde SiT hatt husrom for de neste sytten generasjonene med internasjonale studenter. Det er en grunn til at skiltet utenfor Dragvoll ser slik ut:

NTNU «Det skapende universitetet»

Avdeling Dragvoll «Vi er like bra»

Men dere er ikke like bra. Dere er like ræva. Og hvorfor skulle noen i det hele tatt ønske å sammenlikne seg med Gløshaugen, landets eneste institusjonaliserte midtlivskrise for ungdom? Det kan godt hende at Gløshaugen er en rekrutteringsarena for næringslivet, men bare dersom «næringslivet» betyr «Birkebeineren og produsenter av reseptbelagte lykkepiller». Gløsinger diskuterer stort sett forskjellen på Gløs og Dragvoll slik:

«Hehe, hør på denne: Hvorfor kan du ikke derivere en dragvolling? (Oversatt: Noen ganger gråter jeg så hardt i søvne at jeg nesten drukner i mine egne tårer).

FORDI HAN IKKE HAR NOEN FUNKSJON, HAHAHA (Jeg er død på innsiden).

Kjære kunnskapsminister, dersom en samlokalisering betyr at vi får en slutt på denne debatten, er jeg villig til å rane gamle damer for å finansiere flyttingen.

Begrepet «Barteby;)»

Ingen av Trondheims studenter reagerte på at TIME kåret dem til verdens kjedeligste mennesker. Det skyldes at ingen studenter i Trondheim vet hvor Trondheim er. De tror at de bor i Barteby;).

Begrepet «Barteby;)» var i begynnelsen en metafor for Trondheim som bare ble brukt av de aller mest oppfinnsomme, fargerike og helt gærne:P folka. Barte-begrepet stammer fra myten om at trøndere oftere har bart enn andre. Denne myten oppsto en gang i juratiden og var morsom i omtrent 80 millioner år, før den mistet livets rett i tidlig krittid.

Dette lærer man på barneskolenivå i Trondheim. Det gjør dessverre ikke tilreisende studenter, og det er derfor kanskje urettferdig å rette altfor krass kritikk mot de som bruker begrepet. Norges Handikapforbund advarer faktisk mot å kalle disse folkene for Barteby;)-mennesker, og anbefaler å omtale dem som «mennesker med Barteby;)».

Fun fact: Dersom du forteller en bussjåfør på Lavprisekspressen at du skal til «Barteby;)», har sjåføren faktisk hjemmel i kontrakten til å styre bussen inn i en fjellvegg. Dette var en rettighet Fagforbundet kjempet for lenge før de brydde seg om betalt sykefravær eller ferier.

Å snakke om trening på bussen

Det er ikke noe galt i å snakke om trening dersom det er hobbyen din, på samme måte som det ikke er noe galt i å snakke om andre ting, for eksempel noe interessant. Men er det for mye å be om at studenter en gang i blant bruker reisetiden til og fra universitetet, hovedsetet for menneskehetens felles akkumulerte kunnskap og ideutvikling de siste 2500 årene, til å snakke om noe annet enn den beste fremgangsmåten for å stramme magen? Dette er tross alt landets fremtidige «intellektuelle elite» (hermetegnene antyder ironi, men burde ikke gjøre det). Når jeg overhører studenter snakke om trening på bussen, hører jeg bare «jeg kan bøye ryggen, men ikke et eneste verb».

Fun fact: Da AtB i fjor forbød treningsprat på sine busser i et forsøk på å stimulere filosofisk debatt, mistet de 80 prosent av kundemassen på buss nummer 5. Studentene var ikke fraværende, men de forsvant fysisk fra setene. En teori var at de spiste seg ekstremt hurtig inn i setene sine, men mest sannsynlig imploderte de i sin egen skamfulle stillhet. Flere bussjåfører måtte tørke oppkast etter studenter som brøt sammen da de ble sittende ved siden av perifere bekjente på bussen uten mulighet til å fortelle om vekten på noe de løftet dagen før.

Begrepet «Barteby;)»

Jepp. Igjen. Så ille er det.

Jeg skjønner at dette må ha vært hard lesing, men det kan komme noe godt ut av at jeg her har forklart den objektive og udiskutable sannheten om trondheimsstudentenes natur. Jeg håper at dette kan inspirere dere til å bli bedre mennesker, i. e. mindre som dere selv og mer som Kafka, Stravinsky, Snowden og meg. I mellomtiden, ikke snakk med meg.

PS: Hei, NKF.

Powered by Labrador CMS