Bienvenue en France

Det er ikke alltid lett å navigere laktosehimmelen av oster, men Frankrike kan virkelig by på ostenirvana.

Publisert Sist oppdatert

I enkelte miljøer brukes uttrykket frankofil, ikke for å beskrive noen som kun er tiltrukket av franskmenn, men et menneske som er veldig glad i franske ting. I frankofilismens navn skal vi kikke på noe mat, så fransk at du etter konsumering plutselig befinner deg på Champs Elysées med ørten sigg i hånda, en forakt for alle som ikke snakker fransk, og et ekstremt engasjement for arbeiderrettigheter, uten helt å forstå hvordan. Vi skal ta for oss ost.

For å få en viss forståelse av hvor viktig ost er for franskmenn, kan vi se til lovverket deres. Her i Norge er alle melkeprodukter pasteurisert, det vil si at melken er varmet opp til 70 grader i noen sekunder for å drepe bakterier, før den brukes til å lage ost.

Dette er lovfestet for å beskytte forbrukeren og vanlig praksis i de fleste vestlige land, men ikke i Frankrike. Franskmennene tviholder på ost av upasteurisert melk, lait cru, fordi det gir en mer jord- og frukt-preget smak. I tillegg er det obligatorisk for enhver fransk president å klappe en ku på en agrikultur-festival. Her er noen «hits» alle kan elske:

For nybegynnere: Brie

Brie de Paris er en vanlig ost som ikke smaker spesielt sterkt og kan slik egne seg for nordmenn som vil prøve seg på en overgang fra Synnøve. Brie kan brukes på skiva (gjerne med valnøtter), eller bakes, på pizza eller i pai. Middels: Chevre - Chevre betyr på fransk bare geit, men brukes òg som navn på geitost. Bruksområdene for denne hvite runde osten er utallige, og det finnes mange versjoner. Prøv det på pizza en gang.

Osteentusiast: Camembert

Osten er fra Normandie, og er relativt mild. Her kan det være godt å huske at franske oster ikke blir dårlige bare fordi de går ut på dato. Heller motsatt, det blir langt mer smak i dem. Se etter Camembert som selges til halv pris pga. dato og du kan gjøre et lite kupp. Denne er god på brød og kjeks med marmelade, fin til ostekvelder. Kommer både sterk og relativt mild. Jeg har selv forelsket meg i sandwicher med denne sammen med spekeskinke fra Schwarzwald i Tyskland.

Viderekommen: Roquefort

I Frankrike ble jeg en gang fortalt historien om hvordan osten Roquefort ble til. Det var en gjeter som spiste lunsjen sin da kjæresten hans besøkte ham på jobb, de to fant en busk og gjeteren glemte helt osten han hadde på matpakka. Da han kom tilbake noen uker senere hadde osten mugnet, men fått langt mer smak, Roqueforten var født. Roquefort er helt umåtelig god når den er smeltet, som på pizza eller i en ostesoufflé. Har jeg glemt å skrive om ostesoufflé? Faen.

Månedens studentvin

Château Dudon 2008 Kr 156,-

I forrige Under Dusken besøkte vi Rhône-dalen i Øst-Frankrike. Denne gangen tar vi turen lenger vest til vi befinner oss i Bordeaux. Bordeaux er tradisjonelt sett Frankrikes viktigste vindistrikt og nyter stor respekt både nasjonalt og internasjonalt.

Om man styrer unna de mest velkjente châteuxene kan man derfor finne mye god vin som ikke koster skjorta her. Det er noe utpreget enkelt og tradisjonelt ved Bordeaux-vinenes utseende, her er ingen farger eller fancy logo. Det er huset og familien som gjelder, simpelt.

Denne Bordeaux-vinen er et erkeeksempel på mye smak for pengene. Den ti år lange lagringsperioden gir vinen et fint men ikke for modent preg. Den lukter tydelig av modne, søte plommer, kjenn om du ikke merker en lær- eller tresmak, om du stikker nesa langt ned i glasset.

Når du smaker, kjenner du at den brer seg utover og bak tungen. Denne bredheten er typisk for klassiske Bordeauxer. I tillegg balanserer den en fin bløthet som kommer som en hyggelig overraskelse. Selv etter at du har svelget forblir smaken på tungen. Den bare gir og gir.