Dra på skattejakt

På Nardo ligger en av Fretex' fire bruktbutikker i Trondheim. Forretningen er den største av dem og befinner seg bare en kort gåtur fra Gløshaugen.

Det er forholdsvis mange kunder i butikken til å være en tidlig onsdag morgen, men få av dem ser ut som studenter.

– Selv om vi har en god del kunder, skulle vi gjerne ønske at flere studenter fikk øynene opp for hos, sier Fretex-ansatt Ronny.

Han forteller at mange kanskje har en liten sperre mot å kjøpe ting brukt, men at stadig flere får øynene opp for alle de rimelige produktene som Fretex kan tilby.

Rimelige klær

Det første jeg legger merke til er en knall-oransje anorakk. Jeg sjekker prislappen: 79 kroner er absolutt studentvennlig.

Lenger inne står et stativ fylt med dresser. Også her er prisen overraskende lav: For under 200 kroner kan du få både dressjakke og bukse. Perfekt dersom du skal på julebord, men har glemt å ta med dressen til bartebyen.

Langs den ene veggen befinner det seg et hav med damesko. Selv om mange av skoene ser forholdsvis ubrukte ut, er ingen av dem priset høyere enn hundrelappen.

Billigere enn sportsbutikken

Etter å ha gått en liten runde for meg selv, spør jeg Ronny om det finnes noen skjulte godsaker. I skoavdelingen innerst i butikken finner han fram et par telemarksko.

– Disse skoene ville nok kostet flere tusen i en sportsforretning, men her kan du få de brukte til bare 300,- , forklarer han ivrig.

Vi betrakter skoene en stund, før han tar meg med på en liten omvisning i butikken. Han kan vise meg en rekke ski, møbler, bøker og elektroniske apparater, alle til studentvennlige priser.

I elektronikkavdelingen tar han fram et merkelig apparat.

– Denne saken her for eksempel, er både vekkeklokke og kalkulator, sier han lattermildt.

Fretex’ skjulte skatt

Jeg tar meg en siste runde, før jeg forlater lokalet. Idet jeg runder klesavdelingen, får jeg øye på det. Blant alle jakkene henger en flott, forholdsvis ubrukt brun dunjakke. Denne kunne nok varmet mang en Trondheimsstudent, tenker jeg. Også prislappen viser seg å varme et fattig studenthjerte: 129 kroner er nesten gi-bort-pris.

Et øyeblikk vurderer jeg nesten å kjøpe den selv, men jeg lar være. En annen kald sjel har nok mer behov for den enn meg. Jeg takker Ronny for hjelpen og vandrer hjemover, vel vitende om at redningen er der, dersom pengene fra lånekassen plutselig ikke skulle strekke til lenger.