Fetisjisme er mer enn bare sadisme

– Når jeg ser nesetippen din bevege seg blir jeg helt yr...

Tekst: Bjørn Magnus Valberg Iversen og Tomaris Semet

Fakta

Statistisk analyse av et utvalg på ca. 5000 individer viser at fetisjisme knyttet til:

  • Kroppsdeler eller objekter utgjør henholdsvis 33 og 30 prosent.
  • Spesifikk atferd hos andre utgjør 18 prosent.
  • Egen atferd utgjør syv prosent.
  • Sosial atferd utgjør syv prosent.
  • Ikke-somatiske objekter utgjør fem prosent

Vi har vel alle rynket på nesen av ordet fotfetisj, men visste du at det er en av de vanligste fetisjene? Professor i klinisk sexologi Esben Esther Pirelli Benestad, ved Universitet i Agder, har hjulpet oss med å lette på sløret (skjørtet) ved å dele sine tanker om temaet.

Fakta

Generell forståelse:

  • Det er mange definisjoner på fetisjisme, og generell forståelse er at en fetisj er seksuell fiksering på objekter eller kroppsdeler man vanligvis ikke ser på som seksuelt pirrende. I psykiatrien anvendes disse definisjonene:
  • ICD-10 (International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems): Seksuell fiksering på ikke-levende objekter.
  • DSM-5 (The Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fifth Edition): Seksuell fiksering på objekter eller ikke-genitale kroppsdeler, ekskludert rekvisitter brukt til transvestittisme og sexleketøy.
Kilde: WHO, DSM-5

Ifølge ham er fetisjisme mer enn å bare tenne på noe litt utenom det vanlige.

Hva er en fetisj?

Esben Esther Pirelli Benestad er utdannet lege og spesialist i klinisk sexologi, professor i sexologi ved Universitetet i Agder.

– En fetisj kan være så mangt. Det kan være stoffer man liker å ha på seg eller å ta på, det kan være dufter, det kan være alt fra tannregulering til føtter. Det er nesten ikke én ting som ikke kan fungere som en fetisj. Fetisjisme er uttrykk for ulike veier til erotisk tenning og nytelse, og jeg tror det finnes omtrent like mange veier dit som det finnes folk.

Hvor vanlig er det å ha en fetisj?

– Uhyre vanlig. Vi har mange fikseringer som kanskje ikke engang blir oppfattet som fetisjer: For eksempel pupper, rumper, blonder, og sexy undertøy. Hverdagslige ting, som vi synes er sexy, er jo forsåvidt fetisjer. Dessverre er det slik at psykiatrien har hatt en egen evne til å sykeliggjøre fetisjer, men kun de uvanlige fetisjene. De «normale» blir ikke fanget opp. Man kan ha helt spesifikke fetisjer som «når jeg ser nesetippen din bevege seg blir jeg helt yr». Det avhenger helt av de involverte partene.

Hvorfor er dette så tabubelagt?

– Det kan kanskje skyldes at under den industrielle revolusjonen økte fokuset på å produsere barn for å få mer arbeidskraft. Jo flere barn jo bedre, og dermed ble heteroseksualiteten på en måte etablert som normen. Alle andre seksuelle retninger og lyster som ikke tjente til dette formålet ble stemplet som avvikende eller pervers, som for eksempel fetisjisme. Denne tankegangen tror jeg har fulgt oss siden.

Hvis man har en fetisj, hvordan skal man føle minst mulig skam over denne fetisjen?

– Den beste måten er nok å forstå at fetisjer «læres» gjennom tilfeldigheter. For eksempel så kommer vi til verden med strukturer som ligger klar til å motta et hvilket som helst språk. Litt sånn er det med seksualitet også. Vi mennesker har et iboende potensial til å tennes av både vanlige og uvanlige ting.

Hva er det biologiske grunnlaget?

– Grunnlaget er rett og slett vår evne til å bli seksuelt tente. Det er jo meningen at vi skal forplante oss, og naturen er så smart at den har gitt oss gode redskaper til å bli kåte. Fetisjisme er rett og slett et naturfenomen.

Har du noen siste råd til alle seksuelle vesener der ute?

– To ting er viktig å huske på. Det finnes ikke syk seksualitet, men det finnes syke måter å forvalte seksualiteten på. Det er det ene. Det andre er at god seksualitet gir lange og sunne liv.

Powered by Labrador CMS