Ni vanlige valgspørsmål

Ved stortingsvalget i 2013, var det bare 62,5 prosent av stemmeberettigede i alderen 22-25 som brukte stemmeretten sin. Til sammenligning brukte 86,3 prosent av befolkningen i alderen 60-79 stemmeretten sin. Dermed får eldre generasjoner større innflytelse på en framtid som hovedsakelig yngre generasjoner skal leve i.

Hvor og når kan jeg stemme/forhåndsstemme?

Stortingsvalget finner sted 10. og 11. september, på henholdsvis hovedbiblioteket og 39 anviste stemmesteder i Trondheim. Hovedbiblioteket i sentrum, og de andre filialene, har vært åpne for forhåndsstemming siden 10. august, og vil være åpen til 8. september. Det er mulig å forhåndsstemme på NTNU realfagbiblioteket, NTNU Dragvoll, City Syd, City Lade, og Øya helsehus mellom 4. september til 8. september. Merk: Når du har forhåndsstemt er det ikke mulig å hverken stemme på valgdagen eller forhåndsstemme igjen.

Les også: Spenn, kos og bolig?

Hvem har stemmerett?

Alle norske statsborgere født i 1999 eller tidligere.

Må jeg ha med valgkortet mitt på valgdagen/forhåndsstemmingen?

Nei, du må bare ha med gyldig legitimasjon med bilde, som for eksempel førerkort eller pass. Fordelen med valgkortet er at registreringen går litt fortere, og gjør det enklere for valgfunksjonærene.

Jeg er student, og min folkeregistrerte adresse er ikke i Trondheim. Hva gjør jeg?

Du har to valg: Enten kan du forhåndsstemme i hvilken som helst kommune, eller så må du stemme i din bostedskommune den 11. september. Husk at det er din folkeregistrerte adresse som ble registrert før 30. juni som teller. For sted og tid for forhåndsstemming i Trondheim, se hvor og når kan jeg stemme/forhåndsstemme.

Jeg synes det er vanskelig å bestemme seg. Hvor kan jeg få mer informasjon om de ulike partiene?

Du finner utfyllende informasjon på de forskjellige partienes nettsider. I tillegg har de fleste partier stand i Kongens gate ved Trondheim Torg. Programmer som Politisk Kvarter på P2 og NRK tar også for seg diverse intervjuer av politikere og debatter dem i mellom.

Jeg krysset av ved feil kandidat. Hvordan endrer jeg på stemmeseddelen?

For å endre rekkefølgen på kandidatene, setter du et nytt nummer til venstre for navnet til kandidatene. For å stryke kandidater, sett et kryss i ruten til høyre for kandidaten du vil stryke. Nye kandidater legges til på vanlig vis. Er du ikke helt sikker hvor/hvordan du skal krysse av, sjekk ut valgdirektoratet sine nettsider eller spør valgfunksjonærene.

Kan jeg stemme blankt?

Ja, blanke stemmesedler finnes ved alle stemmelokaler. De blanke stemmene teller ikke ved opptelling, men det registreres i valgstatistikken.

Hvordan fungerer egentlig valget?

Landet deles inn i 19 valgdistrikter, som i praksis er de forskjellig fylkene, og 169 representanter velges til Stortinget. Hvor mange representanter som velges fra hvert fylke varierer med innbyggertall og areal. 150 av de 169 representantene velges som distriktsrepresentanter. De gjenværende 19, ett fra hvert fylke, velges som utjevningsmandater. De to har lik status på Stortinget, men distriktsrepresentanter fordeles etter hvor mange stemmer partiet får på fylkesbasis. Utjevningsmandatene fordeles derimot med hensyn til hvor mange stemmer partiene får i hele landet. For å ta få en av utjevningsmandatene, må partiet være over sperregrensen. Det vil si: Partiet må få minst fire prosent av alle stemmene i landet.

Les også: Stortingskandidat med vagina i taket.

Hvorfor bør jeg stemme?

For at et demokrati skal fungere, må flest mulig delta. Selv om det er lett å tenke at din stemme ikke betyr noe, så er dette en av dine beste sjanser til å skape forandring i samfunnet du er en del av. I tillegg kan utfallet av valget påvirke deg, også som student. Hvor mye du får i studielån, hvor mye av dette som blir omgjort i stipend, hvor mange studentboliger som bygges, hvor mye penger høyere utdanning får, og mer, vedtas av Stortinget. Bruk tiden fram mot valget til å sette deg inn i hva de ulike partiene står for, og hva du vil stemme. Det er tross alt din framtid som står på spill.