Sukkerstopp for sukkertopp
Det var like umulig for meg å kutte ut sukker, som det var for Frodo å kaste ringen i vulkanens dyp.
Det var en impulsiv avgjørelse, en sukkerelskers overmod, og kanskje skulle det også bli min undergang. Du har nok hørt det hundre tusen ganger, det gamle ordtaket; «Nysgjerrigheten drepte katten». Det har jeg, men det var ikke før denne impulsive avgjørelsen at jeg riktig forsto meningen med det.
Nå er jeg kanskje litt vel dramatisk, jeg er fortsatt i live, så verdens undergang var det ikke.
«Lille Sukkertopp»
Da jeg var liten var det nettopp «lille sukkertopp» jeg ble kalt av min mor. I ettertid har jeg ofte tenkt at det ikke er tilfeldig at jeg har vokst opp med en enorm kjærlighet for alt søtt. Du vet det barnet som ble tatt med hånda i smågodt-hylla på butikken? Det var meg det.
Les også: En uke som veganer
20 år senere satt jeg altså der en dag og leste en blogg om noen som hadde bestemt seg for å kutte ut sukker, og jeg tenkte: «hvor vanskelig kan det være». Det skal jeg si deg, det var vanskeligere enn det var for Charlie å finne en gullbillett til Willy Wonkas sjokoladefabrikk.
Det ble raskt klart at denne lille sukkertoppen hadde tatt seg vann over hodet, og enda verre skulle det bli.
Godterimonsteret truer
Den første dagen begynte greit - den første halvtimen. Så skulle jeg spise frokost med en kopp te ved siden av. Det er vel ikke så ille, tenker du kanskje. Man trenger jo ikke sukker i teen. Det er sant nok det, men ikke hvis du er det type mennesket som drikker engelsk frokost-te. Da skal man ha i tre teskjeer sukker og en skvett med melk, og hvis du ikke visste det så er det sukker i melk også.
Dette var bare en av mange ting jeg måtte gi opp i de ukene som fulgte. Allerede på dag tre hadde jeg en forestilling av meg selv sittende i midtgangen på butikken foran sjokoladehylla, ansiktet heldekket av sjokolade og ti tomme 150 grams platepapir liggende rundt meg.
Nå skal det sies at etter de tre første dagene var overstått begynte ting å jevne seg litt ut. Likevel, det tok ikke lang tid før jeg møtte på hinder etter hinder i min eventyrlige ferd med mål om å holde meg unna den store skurken.
Ingen dans på roser
Mitt eventyr var verken fylt med trollmenn, drager eller orker, men det var ingen dans på roser heller. Lavt energinivå, dårlig nattesøvn og nedsatt fokus, var noen av de mest umiddelbare tingene jeg opplevde.
Klinisk ernæringsfysiolog, Siren Nymo, ved institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU, forklarer at dette handler mye om totalinntaket av karbohydrater og andre viktige næringsstoffer.
Les også: Miljøvern i bestemors mjølpose
– Hvis man slutter å spise sukker øker man normalt inntaket av andre viktige næringsstoffer som har en bedre påvirkning på blodsukkeret, også i forhold til magetarmsystemet. Hvis man spiser komplekse karbohydrater, vil dette virke bedre på magetarmsystemet og gi energi som varer lenger.
Med tanke på min lave energi spiste jeg tydeligvis for lite komplekse karbohydrater. Det var derimot en positiv ting som kom ut av det, den overraskende store vektnedgangen. På de tre ukene jeg «levde sukkerfritt», gikk jeg ned en plass mellom 3.5 og fire kilo, og Nymo forklarer at dette vil skje automatisk når man kutter sukkerinntaket og ikke erstatter dette med annen energi.
– Kutter man ned på karbohydratinntaket vil lagrene med karbohydrater i musklene reduseres og dermed også gi tap av vann. Dette gir vektreduksjon de første ukene ved karbohydratredusert kost.
Bedre føre var, enn etter snar
Å unngå alt med tilsatt sukker i var målet. Problemet var at til å begynne med visste jeg ikke hva som var «greit» og «ugreit» sukker. Sukker som man naturlig finner i visse matprodukter måtte vel være greit.
Hvis man først skal legge om kostholdet på en slik måte at man ikke spiser sukker, har du noen tips til hvordan gjøre dette enklest mulig? spurte jeg Nymo (vel og merke etter eksperimentet var fullført).
– Sukker fra naturelle meieriprodukter (laktose) og frukt regnes som naturlig sukker som i tillegg bidrar til viktige næringsstoffer. Bruk av ren fruktose som søtning anbefales ikke, fordi det lett tas opp i blodbanen og kan medføre fettlever.
Videre anbefaler hun å spise mer rent kjøtt, fjærkre, fisk og grovkarbo, samtidig som hun poengterer at det å lage mat fra bunnen vil bidra til et kosthold uten tilsatt sukker.
I mitt tilfelle var jeg så usikker på hva jeg kunne og ikke kunne spise, at jeg spiste veldig mye mindre og det ble mye av det samme. Noe som igjen ikke førte til et sunt kosthold. Jeg burde kanskje gjort litt bedre undersøkelser først.
Knekken kom, jeg aksepterer min dom
Det var uunngåelig, allerede fra dag én visste jeg at jeg kom til å knekke. Jeg overbeviste meg selv om at jeg skulle klare det, men det hele var en løgn.
Én og en halv uke var tiden det tok før jeg satt der i sofaen til mor og far og trykte is ned halsen. Til mitt forsvar så hadde jeg sår hals, og det å spise is kjøler ned halsen.
Etter den første knekken ble det enda vanskeligere å holde meg unna sukkeret, og det skjedde igjen… og igjen… og igjen. Én dag her uten sukker, og én dag der uten sukker, men helt ærlig var jeg ikke i nærheten av tre hele uker. For å si det slik, hadde jeg vært Frodo og sukkeret ringen, så hadde jeg aldri kommet meg til Mordor. Frodo hadde i hvert fall Sam til å trekke ham vekk fra mørket, mens alt jeg hadde var en haug med Gollumer (mine såkalte venner), som gjorde det de kunne for å sabotere min heroiske reise.
Tre uker, utallige knekker, og konklusjonen er åpenbar: Jeg er et svakt, svakt menneske.
