Unngå at maten svinner hen

Tekst: Jesper Meisler og Ingrid Ekern

5 TIPS FOR Å REDUSERE EGET MATSVINN

• 1: Frys ned rester fra middagen
• 2: Oppbevar maten riktig.
• 3: Begynner grønnsakene å bli slappe? Sleng de i en suppe eller en gryte.
• 4: På mange matvarer kan man trygt skjære av delene som er dårlige framfor å kaste hele råvaren.
• 5: Tørt brød kan bli til krutonger eller brødrasp som du kan lagre i lang tid.

I 2017 gjennomførte Trondheim Renholdsverk en analyse av restavfallet i fem boligområder i Trondheim. 2,2 tonn restavfall ble gått nøye igjennom, og delt inn i kategoriene matsvinn, ikke-­nyttbart avfall, farlig avfall og øvrig avfall. Resultatet av dette viste at hele 35 prosent av restavfallet var mat­avfall, hvorav ⅔ kan kategoriseres som mat­svinn – altså måltidsrester eller u­­brukte matvarer som ender i søpla. Skall og beinrester fra kjøtt og fisk går i denne sammenhengen under kategorien ikke-nyttbart avfall, og er dermed ikke en del av matsvinns­tatistikken.

– Ha en plan for innkjøp

Kommunikasjonssjef Tone P. Olden i Trondheim Renholdsverk forklarer at rest­avfallet brennes. Dette produserer fjern­varme rundt om i hjem og på arbeids­plasser.

– Hva dette avfallet faktisk består av ser vi sjeldent, da det ikke er innom her. Det sendes rett til Statkraft for forbrenning, sier hun.

Hun forklarer at det først var gjenn­­om analysen i 2017 de så hva som be­fant seg i matavfallet. Dette skapte et grunn­lag for en ny avfalls­plan for årene 2018-2030, hvor et sentralt mål er å redusere matsvinn med 50 pro­sent innen 2030. Det som kastes mest er måltidsrester, frukt, grønn­saker, brød og andre bakevarer. Man tenker fort at dette er matvarer som har blitt dårlige, noe som ikke all­tid er tilfellet, forklarer Olden.

– Vi så også mye friske grønnsaker, og produkter som så helt fine ut, selv etter å ha ligget i søpla en stund, vært igjennom transport og til slutt havnet her på gjen­vinningsstasjonen for gjen­n­om­­­gang. Flere av varene vi fant var heller ikke utgått på dato.

I tillegg forteller hun at så mye som ⅓ av matavfallet kastes i original­em­­balla­sjen. Dette mener hun kan komme av folks rydderunder i kjøle- og kjøkken­skap, i tillegg til at mange handler varer til nedsatte priser på grunn av dato­merking i butikkene.

– Det bidrar jo ikke til reduksjon av matsvinn og sparing av penger dersom man ikke har en plan for det som kjøpes, sier Olden.

Dette gjør Sit for å motarbeide matsvinn

Varmkomposterende ildsjeler

Trondheim har faktisk ikke hatt egen ordning for matavfall siden 1946, kan Olden opplyse om.

– Dette skyldes blant annet plass­mangel i sentrum for en ekstra søppel­dunk rundt omkring. Det ideelle er en løsning som ikke krever en ekstra beholder, sier hun.

Trondheim Renholdsverk har arran­gert kurs i varmkompostering for privat­personer. Noen borettslag har også be­gynt å kompostere matavfallet, men dette har ifølge Olden ikke alltid vært enkelt å opprettholde over tid.

– Man ser at det gjerne kreves noen ildsjeler i for eksempel et borettslag for at dette skal fungere. Dersom disse flytt­er så dør det ut, og det vil etterhvert bli avviklet.

Privatpersoner som varmkompost­erer våtorganisk avfall kan søke om fradrag på 400 kr i året fra reno­va­sjons­­gebyret. For å få dette kreves det normalt at man har deltatt på kurs, samt ha en god­kjent varmkompostbeholder og et ute­areal å bruke kompostjorda på.

Dersom man bor i byen og har lite eller ingen plass for hageareal kan Bokashi-kom­­postering være et alter­nativ. Det er en lufttett bøtte som krever liten plass og er luktfri. I tillegg er det lite jobb og bedre for miljøet enn tradisjonell kompostering.

Sit utnytter råvarene

Direktør for campustjenester Espen Holm i Sit sier at de har en bevissthet om­kring matsvinn, og at de derfor inn­førte buffébetaling etter vekt for noen år siden. Dette gjør prisingen mer rett­ferdig, da man betaler for det man faktisk spiser selv.

– Dette har gjort at vi nesten ikke kaster mat som kan kategoriseres som svinn, sier han.

Markedsfører Bente Haldorsen i Sit sier en annen positiv effekt av inn­føring av vekt er at maten fra både varm­mats­buffé og salatbuffé brukes videre i supper og gryter.

– Det kastes ikke når dagen er omme, det er fordelen med buffévarianten, sier hun.

Holm forteller at «Dagens kutt»-konseptet ble utarbeidet nettopp for å redu­sere matsvinn.

– Gårsdagens påsmurte pro­dukter selges neste dag til halv pris.

– Et felles ansvar

Ifølge Holm kaster Sit nesten ikke mat, men sier at de naturligvis har noe pro­duksjonssvinn som avskjær fra salat­hoder eller andre råvarer. Han skryter av de faglærte kokkene som han mener utnytter råvarene i stor grad, og forteller at de er gode til å ikke kaste mat som kan brukes.

Haldorsen sier at hun tidligere i år var utplassert i en kantine hvor hun fikk tydelig beskjed om hvordan en paprika bør utnyttes.

– Jeg fikk påpakning for å ikke kutte nærme nok stilken. De er veldig nøye på at man skal bruke opp alt, sier hun.

Både Holm og Haldorsen forteller om en av deres leveran­dører, Verdimat, som henter over­skuddsvarer hos andre grossister som for eksempel Asko. Verdimat står i dag for 3 prosent av inn­kjøpet til Sit, men dette skal økes til 7 prosent i løpet av 2020.

– Dette er et felles ansvar vi tar sammen med andre for å redusere mat­svinn, sier Holm.

Gratis mat på Moholt

Seyla Lecomte-Saur fra Frankrike går master i «Sustainable energy use in buildings» på NTNU. Hen forteller at hen på fredager henter gratis mat fra en matbutikk i området, for så å sette det fram til felles bruk for beboere i studentbyen. Slik kan studenter på Moholt studentby få gratis mat som ellers ville gått i søpla. Lecomte-Saur synes initiativet er flott, men skulle ønske flere butikker kunne bidra.

– Vi har spurt andre matbutikker i området også, men vi har ikke fått svar på om de har lyst til å bidra enda.

Hvordan er tilbudet til nytte for studenter?

– Det viktigste er at det reduserer for­bruket! En annen fordel er at energien som blir brukt på å håndtere avfallet blir redusert. I tillegg er det jo gratis mat, sier hen.

Lecomte-Saur kan fortelle at det er et stort miljø for å redde mat i Trondheim. De har merket en god effekt av å bruke sosiale medier til å informere om når maten kan hentes i studentbyen.

Lyst til å kaste minst mulig? Lag curry av bananskall!

Opplysningstid det neste tiåret

Olden forteller at Trondheim Renholds­verk i fjor sendte ut et kunde­blad med infor­masjon om matsvinn til alle hus­holdninger i byen. I tillegg jobber de nå med en kampanje som forhåpentligvis kommer før nyttår. Dette er en del av en felles kampanje mot matsvinn i Midt-Norge.

– Videre vil det være viktig å drive opp­lysningsarbeid for å kunne sørge for reduksjon av matsvinn, sier hun.

Per i dag står husholdninger for en vesentlig del av matsvinnet, og folk bør derfor øke egen bevisstgjøring dersom man skal klare å redusere med 50 pro­sent innen 2030.

– Å spise opp maten er regel første steg mot å redusere eget matsvinn, opp­fordrer kommunikasjonssjefen.