Høyskoleparken - klimakrisens uventede våpen

Institutt for biologi har søkt om midler til prosjektet «Rewilding campus», som skal øke det biologiske mangfoldet i Høyskoleparken. Sammen med Institutt for design håper de å gjøre parken mer attraktiv for mennesker, dyr og planter.

Professor Bente Jessen Graae i bio­logi er leder for prosjektet og forteller at de har en rekke mindre planer som til sammen skaper prosjektets visjon.

– De grønne parkområdene kjenne­tegnes i dag av store gressletter. Dette området ønsker vi å gjøre litt mer levende. Vi vil blant annet sette ned små skogplanter i de mindre skogs­ områdene som allerede finnes, i tillegg til hvitveis og andre arter som hører til i skogen.

På en del av vestskråningen ved Hovedbygningen ønsker de et mindre engområde hvor man kan så blomster.

– Dette skal bidra til pollinering og insektsliv, og dermed også mer blomsterliv.

Graae forteller videre at de gjerne vil kopiere et prosjekt gjennomført i København.

– Der har de forsøkt å lage små habitater for forskjellige arter og satt opp små informasjonsplakater om hva det er og hvor de kommer fra.

Hun tror bakketerrenget og det varierte landskapet som er her, gjør at vi har enda bedre forutsetninger for dette enn i København.

Design for alle

Student Vilde Egeberg Moger går femte året på industriell design. Hun skriver sin masteroppgave i forbindelse med prosjektet.

– Et stort spørsmål jeg måtte stille meg da jeg begynte, var hvem parken skal designes for, om det hovedsakelig er for menneskene eller for andre arter.

Hun har konkludert med en kom­binasjon av disse. Den ene delen av prosjektet omhandler dermed å vurdere hvilke arter som skal reeta­bleres. Den andre delen handler om hvordan mennesker kan engasjeres i reetableringen av biologisk mangfold.

– Dette kan gjøres ved å få mennesker til å aktivt bidra i prosjektet og videre få mennesker til å bruke parken, for eksempel til avslapping, læring eller arrangementer.

Hun håper parken kan gjøre at flere får øynene opp for det biologiske mangfoldet, bare ved å være rundt det.

LES OGSÅ: Nå har NTNU vedtatt campusprosjektet

Klimatrussel

Student Elias Mosevoll går andre året på en bachelor i biologi. Han er med på prosjektet i forbindelse med emnet Biology Specialization, Project Work. Hans oppgave går ut på å teste nedbrytning av materiale.

– Jeg skal ha forskjellige typer biologisk materiale i hver sine bed. Her skal jeg gro grønnsaker og se om blader fra forskjellige trær påvirker grønnsakenes vekst. I tillegg til om det er forskjell i art og antall organismer som bryter ned bladene.

Dette er en liten del av et større prosjekt som til slutt ønsker å øke det biologiske mangfoldet i parken.

– Under jorden er det veldig mange arter man kanskje aldri legger merke til. Og jeg skal bare ta for meg noen av dem man kan se, men det er så mye mer som også bidrar til det biologiske mangfoldet.

Når man legger til rette for at bestemte arter kan vokse fram, vil det videre dukke opp andre arter som er avhengig av disse. Han påpeker trusselen klimaendringer har for biologisk mangfold ved at enkelte arter kan forsvinne.

– Når man snakker om klima, er det ofte fokus på konkrete tall. For eksempel hvor mye CO₂ vi slipper ut og hvor varmt det blir, uten at man snakker om hva som egentlig skjer. Hvis man hører at man kommer til å miste arter, kan det fort bli abstrakt og vanskelig å forholde seg til. Likevel er det utrolig viktig.

Grønn trivsel

Prosjektet har også som mål å gjøre parken mer attraktiv for mennesker. Professorer og studenter fra design­studier har ansvar for dette pers­pektivet.

Førsteamanuensis Ida Nilstad Pettersen ved Institutt for design er med som veileder og forsker. Hun forteller at de utforsker hvordan man kan tenke annerledes om relasjoner mellom mennesker og andre arter.

– Vi undersøker hvordan Høy­skoleparken kan bli et mer attraktivt oppholdssted for mennesker og andre arter. I tillegg ser vi på hvordan man kan tilrettelegge for engasjement og formidling knyttet til biologisk mangfold.

Prosjektet er også i seg selv en tverrfaglig møteplass som gir mulighet til å samarbeide og lære om bynatur for alle som ønsker å involvere seg.

– Forhåpentligvis kan resultatene også bidra til økt bruk av parken og inspirere til nye initiativer når pro­sjektet er over. I tillegg til at den får større betydning for formidling og læring.

Ett av de mulige initiativene kan for eksempel være dyrking av mat på campus. Prosjektansvarlig Graae forteller at de allerede har en visjon om et hageprosjekt.

– Dette går ut på å kompostere det grønne avfallet fra kantina, fra husholdninger eller fra parken i seg selv. Her skal studenter, forskere og andre som er interessert, få dyrke grønnsaker.

Høye ambisjoner

Nilstad Pettersen forteller at de ønsker å identifisere og eksperimentere med muligheter for fremtidens campus.

– Med campussamlingen vil vi få flere studenter og ansatte i området. Det gir enda en grunn til å ha høye ambisjoner for parken.

Hun tror tilgang til grøntområder i hverdagen er viktig for både fysisk og psykisk helse.

– Dette er viktig når vi for eksempel vet at det over tid har vært en økning i psykiske plager blant studenter. Hvordan omgivelsene er utformet og hva som finnes der, påvirker hvor tilgjengelig og attraktiv parken er.

Hun forteller videre at prosjektet også er i tråd med miljøutviklingsplanen til NTNU, som sier at de skal prioritere tilrettelegging for økt biologisk mangfold på campus.

– Endringer i arealbruk er en trussel mot biologisk mangfold, og det er viktig å ta vare på de grøntområdene vi har, både for mennesker og andre arter.

Prosjektansvarlig Graae uttrykker at de ønsker å bevare de grønne områdene og fortsette å utvikle en attraktiv park for dyr og planter.

Det er ikke sikkert de får til alt de ønsker i dette prosjektet, men hun forteller at de har mye de drømmer om.

LES OGSÅ: – Jeg flytter ikke jord for moro skyld