Menneske og maskin

Framtiden er her. Astronauter, hjernestimulatorer og virtuell virkelighet er vanlige syn på Technoport 2017.

Tekst: Carl Fredrik Vemmestad og Britta Benz

Det er 8. mars på Clarionhotellet på Brattøra, og konferansen er i full gang. Konferansesalen myldrer av framtidens oppfinnelser og oppfinnere. I det ene hjørnet durer en 3D-printer, i det andre står en mann med hologrambriller og griper etter noe i luften. Vi rekker bare noen korte blikk på et eksoskjelett som ser ut som brillene til Geordi La Forge fra Star Trek før det runger fra en diger gongong i enden av rommet. Gongong-slageren gliser fornøyd og informerer overraskede deltakere om at konferansen er i ferd med å åpnes i «Cosmos»- salen.

SPENNENDE TESTING: Hjernestimulator, colorphone og virtuell virkelighet er bare en brøkdel av hva Technoport hadde å by på
SPENNENDE TESTING: Hjernestimulator, colorphone og virtuell virkelighet er bare en brøkdel av hva Technoport hadde å by på

Lysene dimmes og fra høyttalerne lyder en kraftig messingsymfoni til bilder av verdensrommet, og en gjennomgang av de fantastiske bragdene til den mest kjente astronauten siden Armstrong og Aldrin: Chris Hadfield.

LES OGSÅ: Simoe Giertz og hennes klønete roboter

Hadfield har vært en dyktig astronaut og testpilot, men han er nok mest kjent fra den fantastiske coverlåta han gjorde av David Bowies «Space oddity» på den internasjonale romstasjonen i 2015. Med over 35 millioner seere har musikkvideoen passert originalversjonen som ligger på Youtube. Hadfield er nå pensjonert, og reiser verden rundt for å holde foredrag om verdensrommet og innovasjon.

– Umulige ting skjer hele tiden, forsikrer Hadfield, og sier at det er essensielt å la barn og unge oppfinnere finne på ting som vi andre synes virker umulige.

– Alle oppfinnelser feiler først, men etter hvert, vil man sakte, men sikkert enten lykkes eller lære noe nytt. Kanskje får man idéer til noe helt annet, sier han.

Det er dette Hadfield tilfører konferansens tema: Maskiner er gode og sensorer er bra, men de gir blaffen. Vi trenger den menneskelige faktoren, mener han. Med dette i tankene går vi ut av Cosmos for å se hva konferansen har å by på.

3D-printing av betong: Som en kjeksmaskin

Det finnes mange måter man kan få noen interessert i betongprinting på, men en 3D-printet kjeks er definitivt den mest smakfulle. Hindcon er et samarbeid mellom blant annet Sintef og Siemens og går ut på at man bruker 3D-printing til å både printe betongen på byggeplasser, og til printing av støpeformer. Hindcon ønsker å utvikle teknologien for slik å utvikle billigere og mer effektive betongkonstruksjoner. I tillegg til dette håper de at tilgjengeliggjøringen av et enklere alternativ for støping av organiske former vil inspirere til nye bygningsdesign.

Men hva kan vi si om kjeksene? Det var tross alt disse som lokket oss inn til standen. Vår kjeks-kjenner Britta Benz kommenterer at de smaker som førsteklasses smørkjeks og gir dem plusspoeng for ferskhet.

Hvor stor tro har vi på dette?

En av nedsidene ved 3D-printing er at det tar lang tid å printe ut store objekter, men så sies det jo at den som venter på noe godt, ikke venter forgjeves. Kanskje er det denne teknologien som vinker oss ut av dagens firkantede arkitektur? Om ikke annet ser vi i hvert fall et stort kulinarisk potensial.

Colorophone: «Jeg kan høre farger!»

Har noen tuklet med 3D-kjeksen? Neida, dette er ingen syretripp, men det nyeste innen synsteknologi for blinde. «Colorophone» er et prosjekt satt i gang av undervisere og studenter ved NTNU som ønsker å gjøre livet lettere for de om lag 40 millioner blinde i verden. Universitetslektor Dominik Osinski ved Institutt for elektroniske studier forklarer at man egentlig ikke trenger å se for å kunne «se» verden rundt seg, men at man kan få en tilnærmet like god oversikt gjennom lyd. Colorophone oversetter lysbølgene øyet fanger opp til lydbølger. Disse sendes gjennom hodeskallen ved hjelp av benledende hodetelefoner som festes ved kinnbeina. En skala brukes for å angi forskjellige toner til lyden.

Hvor stor tro har vi på dette?

Stor! Det finnes fortsatt lite tilrettelegging for blinde, og for de som bor i utviklingsland er dagens løsninger ofte for dyre. Hvis Colorophone blir like billig og mobil som planlagt, er sjansene store for at de lykkes.

The Plato neurosimulator: På med tenkehetten

De fleste studenter kjenner til den søvnløse kvelden før innleveringen av en øving eller en semesteroppgave. Svett, utmattet og høy på koffein forsøker man desperat å konsentrere seg, uten særlig hell. Ifølge førsteamanuensis Balder Onarheim ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) uteblir konsentrasjonen fordi hjernen jobber i feil modus.

Prosjektet Plato går ut på å lage en hjelm som skal hjelpe deg å tenke bedre. Prototypen har to moduser: en åpen og en lukket. Den åpne skal stimulere hjernen for å oppnå mer kreativ tankegang, mens den lukkede øker fokusert konsentrasjon.

Vår prøvekanin Carl Fredrik Vemmestad vet ikke om han føler seg spesielt kreativ eller fokusert etter å ha testet hatten, men legger til at det definitivt var noe som skjedde mellom elektrodene og pannen.

Hvor stor tro har vi på dette?

Forskningen på prototypen viser hittil en positiv effekt på forsøkspersoner. Teknologien brukes allerede til å trene skarpskyttere og jagerflypiloter i USA, men for mange kan det kanskje virke litt for godt til å være sant? Vi følger spent med på utviklingen.

Drone: Svevende tanker

I samarbeid med NTNU og Signal Analysis Lab har to masterstudenter ved NTNUs Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk laget en tankestyrt drone. Den består av et slags hodesett som kan registrere hjernens elektriske signaler, og bruke disse til å styre en drone. Bruk av EEG er en del av såkalt «Open Source Biosensing»-teknologi.

Hvor stor tro har vi på dette?

Noe! Hva teknologien kan brukes til vet vi lite om, men at den har mange bruksområder er vi sikre på. Denne har i tillegg høy showfaktor, og testerne kan definitivt se for seg at den blir vist fram på flere konferanser.

Stem og Social Robotics: Fraværende, men til stede

For de som har sett tv-serien Community kan det opplyses at denne roboten gjør akkurat det en Telepresence-robot gjør. Blue Ocean Robotics har som en del av sitt prosjekt «Stem and Social Robotics» laget en rullende robot med skjerm, høyttaler og mikrofon. Denne styres både via mobil og datamaskin. Slike, eller lignende varianter av dem, brukes blant annet av langtidssyke barn og Edward Snowden. Testerne kan også meddele at den var veldig morsom å prøvestyre, selv om noen technoportdeltakere muligens satte kaffen i halsen da de så en rullende skjerm som forfulgte dem.

Hvor stor tro har vi på dette?

Stor! Det brukes allerede og er et godt, framtidsrettet konsept. En oppgradert versjon av Skype med stort potensiale, både på skolen og arbeidsplassen.