Stolthet og fordommer

En fordom kan ifølge førsteamanuensis Arve Hjelseth ved Institutt for sosiologi og stats­vitenskap defineres som en oppfatning av en gruppe basert på stereotypier. Dette gjør at man bedømmer dem med utgangspunkt i bestemte forestillinger. Han er klar på at fordommer er en høyst naturlig ting, nettopp fordi det tar lang tid å bli ordentlig kjent med folk.

– Veldig mange møter vi bare i forbifarten, og da gjør vi det som i sosiologien heter å typifisere. Dette er som å anta at noen har bestemte egen­skaper, i denne sammenhengen basert på type studie og studiested. Hvis man derimot blir kjent med vedkommende vil man se nyanser og oppdage at ting kan arte seg helt annerledes enn forventet, forklarer han.

Individuell interaksjon

Stipendiat Jonathan Kim ved Institutt for psyko­logi mener at fordommene forsvinner fort når vi blir kjent med ved­kommende, og han peker ut individuell inter­aksjon som den raskeste måten å bekjempe for­dommer på.

– Ved å bli kjent med folk fra andre grupper vil man se at det er mange unntak fra de eta­blerte reglene. Da trenger man ikke lenger disse snarveiene som sier at hvis en person tilhører en bestemt gruppe, har personen disse egenskapene, sier Kim.

I tillegg påpeker han at det ofte viser seg å være flere likheter mellom inn-gruppene og ut-gruppene enn vi liker å innrømme.

– Alle ulikheter sammenlignet med andre grupper blir forstørret, og alle likheter ignoreres. Det er motsatt innad i våre egne grupper, der ulikheter ignoreres og likheter forstørres, sier Kim.

Hjelseth understreker også at individuelle bekjentskaper er en god måte å bekjempe for­dommer på. Fordommer er kun klisjebasert, mener han, og hvis man ser nærmere etter vil man alltid finne stor variasjonsbredde.

Dragvoll vs Gløshaugen

Av fordommer på NTNU er det forholdet mellom Dragvoll og Gløshaugen som er og har vært dominerende, mener Hjelseth. Det er disse historiske røttene som sitter dypest.

Hovedbygget på Gløshaugen ble bygget alle­rede i 1910, og er på mange måter er den Galtvort-liknende bygningen selve bildet på NTNU. Dragvoll sto ferdig først i 1978, og gjennom 41 år har det satt seg sterke fordommer mellom de to campusene. Med et kjapt Youtube-søk finner man en rekke musikkvideoer der folk fra de to campusene gjør narr av hverandre, og en behøver ikke lete lenge på Jodel for å finne en diss mot en av de to.

– Når det gjelder Gløshaugen og Dragvoll er det store kulturforskjeller mellom både ansatte og studenter som gjør at det alltid vil være en viss spenning mellom dem – men ikke uten humor og en passe dose fordommer, sier han.

Hjelseth forteller om en student på Gløshaugen som for noen år siden alltid gikk av på Gløshaugen Nord på femmer­bussen om morgenen, selv når hun skulle til et bygg nærmere Gløshaugen Syd. Hvis hun ble sittende ville de andre som gikk av tro at hun skulle helt til Dragvoll, og det ville hun ikke ha på seg.

– Det er dette som er fordommer. For folk der nede er det «shabby» og ukult å gå på Dragvoll, mens vi på Dragvoll har våre egne tanker om det å studere på Gløshaugen, sier Hjelseth.

Han legger ikke skjul på at han selv er på­virket av fordommene, og mener personlig at naturvitenskapen har et klarere skille mellom skole og fritid enn det samfunnsfagene har. Derfor kan studentene fra Dragvoll i større grad gjøre ting som å diskutere faglige spørsmål også på studentfest.

– Jeg tror at Dragvoll-studentene har hatt lettere for å se at livet er mer enn bare skole. Men dette er selvfølgelig sett med Dragvoll-briller, det er ikke til å unngå, understreker Hjelseth.

Beslektet med rasisme

Hjelseth mener at fordommene mellom campus-ene i Trondheim spiller på forestillinger om hva som kjennetegner folk med ulike faginteresser.

– Det blir med en kulturell pakke på lasset avhengig av disse interessene. En som studerer på Dragvoll tillegges egenskaper som i gjennom­snitt er vanligere på Dragvoll enn for eksempel på Gløshaugen, forklarer han.

De «typiske» egenskapene kan være mange, tror Hjelseth. For eksempel antar mange at Dragvoll-studenten skal være annerledes kledd, frikete i stilen, og politisk venstreorientert.

– Dragvoll-studentene ser på de fra Gløs­haugen som nerdete og flinkere faglig enn sosialt, mens det gjerne er omvendt når det er Gløshaugen-studentene som skal beskrive de på Dragvoll, sier han.

Denne måten å tenke på kan i noen tilfeller kobles til rasisme, tror Hjelseth, selv om for­dommene stort sett er harmløse.

– Fordommer handler om å ikke se individer, men heller representanter for en gruppe som man forbinder med bestemte egenskaper. Det har potensielt skadelige konsekvenser, men er ikke farlig i de fleste tilfeller, sier han.

Tvert imot tror han at fordommene og stereo­typiene kan være et godt grunnlag for humor.

– Fordommer er noe vi ikke kommer unna fordi alle har behov for å styrke sitt eget fellesskap gjennom å vise overfor hverandre hvor forskjellige vi er fra de andre. Men det er som oftest mye humor i bildet, og med artige samtaler over lunsjbordet eller på pub, sier Hjelseth.

Hjelseth tror at det til en viss grad er sannhet som ligger i bunnen i fordommene. En sentral faktor her er opptakskrav på campusene – det er for eksempel vanskeligere å komme inn på mange studier på Gløshaugen, mens mange av Dragvoll-studiene tradisjonelt sett har vært åpne.

– Da jeg begynte å undervise her var det ganske mange som begynte å studere sosiologi fordi de ikke hadde kommet inn på for eksempel sykepleierstudiet. De tok sosiologi i mellomtiden, og prøvde igjen året etter, sier han.

Et potensielt hinder for samhandling

Kim tror heller ikke at fordommene mellom studentene i Trondheim utgjør noe stort problem slik de utarter seg i dag, men i likhet med Hjelseth utelukker han ikke at det kan være problematisk i noen tilfeller.

– Problemene oppstår hvis man for eksempel tenker at Dragvoll-studiene er bortkastet tid og rent feilaktige, kun fordi de fokuserer mindre på konvensjonell «hard» vitenskap, sier Kim.

Hvorvidt fordommene blant studentene i Trondheim er skadelige avhenger naturligvis av alvorlighetsgraden, og Kim trekker grensen hvis fordommene gjør at man ikke vil samhandle med folk fra andre fagfelt.

– Jeg har møtt folk fra noen disipliner på Gløshaugen som så ned på andre forskningsfelt. Det var knapt vits å snakke til dem hvis du ikke var en av dem, forteller Kim.

Geografisk avstand – en faktor?

Kim tror at den geografiske avstanden mellom campusene er en viktig faktor i spørsmålet om fordommer. Videre mener han at den planlagte samlokaliseringen av Dragvoll og Gløshaugen kanskje kan hjelpe på forholdet.

– Det er lettere å mislike et isolert campus fordi man aldri trenger å forholde seg til den. Avstand kan også bidra til den selvforsterkende effekten av fordommer, sier Kim.

Hjelseth forteller at det er mange i ledelsen på NTNU som er veldig opptatt av å samle kulturene på tvers av campusene. Selv er han mer skeptisk.

– Det er, om ikke umulig, veldig vanskelig. Jeg er ikke sikker på om det er ønskelig heller. Naturvitenskap, samfunnsfag og andre fagfelt representerer ulike fagkulturer, de jobber på ulike måter, med ulike modeller og teorier. At dette gjør at man ser på hverandre med ironisk skepsis ser jeg ikke på som et stort problem, sier Hjelseth.

Unntaket – de nye campusene utenfor Trondheim

Alt i alt er de to enige om at fordommene blant studentene på NTNU og de andre studiestedene i Trondheim i de fleste tilfeller er ufarlige. Unntaket, tror Hjelseth, er Gjøvik og Ålesund, der det er viktigere å jobbe mot fordommene enn i Trondheim.

– Det er veldig lett at campusene i Trondheim blir storebrødre, og det kan være problematisk. Når det nå er blitt en fusjon er det viktig å skape arenaer der de fjerne campusene ikke føler seg mindreverdige på noen måte, sier Hjelseth.

Kim mener også at studentene fra Gjøvik og Ålesund er i en spesiell posisjon. De mangler de dyptgående fordommene som finnes mellom Dragvoll og Gløshaugen, men faller automatisk i kategorien ‘de andre’ der de blir sett ned på av resten av universitetet. Likevel er han optimistisk for framtiden til de nye bestanddelene på NTNU.

– Jeg ser ingen grunn til at for eksempel Gjøvik ikke etterhvert skulle nå den samme statusen som campusene i Trondheim. De må finne sin identitet som del av NTNU, sier Kim.

Andre grupper av fordommer

Selv om fordommene mellom Dragvoll og Gløshaugen er de tydeligste, trenger man ikke lete lenge for å peke ut andre grupper av fordommer mellom studentene i Trondheim. Hjelseth trekker fram forholdet mellom Gløshaugen og gamle Hist.

– De tradisjonelle sivilingeniørgradene er dem som har høyest status på NTNU, fordi å være sivilingeniør fra NTH i gamle dager var en veldig viktig merkevare. Hist har en stund hatt sin egen ingeniørutdanning, og da er det naturlig at det oppstår noen humoristiske forestillinger om hierarkier, der noen studier er «mer verdt» enn andre, sier Hjelseth.

Han tror dette er noe som vil komme seg med tiden, og at andre campuser som gamle Hist etter hvert kan komme inn i «NTNU-varmen».

– Grensene mellom nye og gamle deler av universitetet kan på sikt bli utvisket, sier Hjelseth.

Grenser innad

Det er heller ikke bare mellom campusene vi finner fordommer – men også innad i campusene. Industriell økonomi, ‘outsiderne’ på Gløshaugen, er et klart tegn på dette. Et annet eksempel er skillet mellom sosiologi og statsvitenskap; to fagfelt som Hjelseth mener er distinkte til tross for å tilhøre samme institutt.

– Man vil alltid ha et behov for å avklare egen rolle, og å avgrense seg fra fagområder som er ulike en selv, uansett hvor nærliggende de er, sier Hjelseth.

Kim tror også at det kan være like store forskjeller og skepsis mellom disiplene innenfor hver av de forskjellige campusene.

– Jeg kjenner mange som driver med hard vitenskap – fysikk, kjemi, biologi, og de erter hverandre i like stor grad som de erter helt andre felt. Det er bare ikke like tydelig som når det er mellom campusene, hvor ‘oss vs. dem’ forholdet er tydeligere, avslutter Kim.