Alkoholens logiske runddans

Alkohol har ført til mange smertefulle søndager, men likevel er det samme kjøret når neste helg kommer. Psykologien gir deg svaret på hvorfor.

Publisert Sist oppdatert

Det er ikke bare under fadderuka vi studenter drikker. Mange forbinder alkohol med god stemning; vi blir mer ukritiske, mer intime, og vi håper at fylla skal føre med seg ting vi ellers ikke ville gjort. Men så er det disse negative, og til dels alvorlige, konsekvensene, som å bruke opp hele stipendet på én kveld, eller ende på pumping.

— Alkohol er en nervegift. Man kan umiddelbart merke at man blir påvirket av å drikke, sier stipendiat Ragnhild Bø ved psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Hun ville finne ut hvorfor vi studenter går på fylla, gang på gang, uansett hvor kleine og angstfylte vi var sist helg. Hennes doktorgradsprosjekt har hjernens funksjon som overordnet tema når hun spør hvorfor enkelte studenter til stadighet drikker seg fra sans og samling.

Uferdige pannelapper

Det interessante med unge voksne som studieobjekt er at pannelappene i hjernen ikke er ferdigutviklet i 20-årene. Pannelappene regulerer hvor sensitive vi er for negative konsekvenser, og bestemmer hvor kapable vi er til å justere atferden vår. Bø kartla drikkemønster, selvreguleringsfunksjoner og beslutningstaking hos 121 studenter i Osloområdet. Målet var å forstå enkeltes mangel på atferdsregulering i forbindelse med helgefyll.

Fakta

LYKKEPROMILLEN

• Et alkoholforebyggende prosjekt medstudenter som målgruppe.

• Lykkepromillen refererer til deninnledende rusen der stimuleringen avlystsentrene overskygger den sløvendeeffekten.

• Prosjektet ble startet i 2012, og er i daget samarbeid mellom kompetansesentrenefor rus i Bergen og Trondheim.

Kilde: lykkepromille.no

Kroniske ølbriller

— De som går jevnlig og hardest på fylla er også de som tar de mest risikofylte beslutningene. Disse vektlegger i stor grad de positive konsekvensene ved å gå på fylla. De er også mindre sensitive overfor de negative konsekvensene under beslutningstaking. Du kan kalle det en «happy go lucky»-tilnærming, forklarer Bø.

Mens det ofte kan virke lite gjennomtenkt å gå «på’n igjen» hver helg, er det ikke noen logisk brist i å drikke seg full, understreker Bø. Logikken ligger i å legge mer vekt på de positive konsekvensene enn de negative, som Bø kaller «kroniske ølbriller».

Å dra eller ikke dra på fylla, handler altså om nøye kalkulering. Vanskeligere er det å regne ut om det er alkoholens langtidseffekter på hjernen som gjør noen mer risikovillige, eller om de som drikker mest i utgangspunktet har en mer «happy go lucky»- tilnærming. Bøs teori er at det er en interaksjon mellom predisponerende faktorer, og alkoholens virkning på hjernen.

Lykkepromille

Bø har et inntrykk av at ikke alle er klare over skadevirkningene av alkohol. Det kan ha noe med den manglende forskningen på temaet.

— Vi vet mye om langtidsvirkningene blant ungdom, men det finnes lite forskning på senvirkninger blant unge voksne, opplyser Bø.

Uansett er Bø opptatt av at det ikke er de høyeste promillene som gir lykke:

— Da blir du sløv, snøvlete og snublete, sier Bø.

Hun refererer til «lykkepromille». Det er godfølelsen. Når du er avslappet, og litt mer lattermild. Lykkepromillen er målt til å ligge rundt 0,8 promille