Ensom? Du vil ikke tro hvem du bor med

Det godt å vite at man sjeldent sover alene i sitt hjem.

Publisert Sist oppdatert

Utendørs lever både mus og rotter. Mens disse dyrene kan virke uskyldige, kan en museller rotteinfestasjon lede til ødeleggelse av eiendom eller verre. Rotter bidrar blant annet med skader i form av gnaging på treverk, vannledninger, avløpsrør og strømkabler, som igjen kan lede til husbrann. I tillegg er rotter altetende og livnærer seg på avfall, ekskrementer og andre rotter, mens de er forurenset både på beina og i munnen. Teknisk sjef ved Rentokil skadedyrkontroll, Arne Nese, forteller at rottene etterlater små tisseflekker der de ferdes, og dette gjør dem til en potensiell smittefare.

– Mus skiller seg fra rotter ved å være mer nysgjerrige skapninger, og ved å ha et noe mindre skadeomløp, siden musa etterlater færre tisseflekker. Mus vil likevel gnage på strømledninger og vil på kort tid formere seg. Dette er både rotter og mus veldig flinke til.

Tilstedeværelsen av katt og hund hjelper lite. Eier man en velfôret huskatt, er sjansen god for at den ikke orker å jakte ned rotter. Hunder vil også være til lite hjelp fordi de ofte frykter gnagerne. Nese forteller at det derfor er tvilsomt at man kan forhindre rotte- eller museinfestasjon ved å eie katt eller hund. Bekjempelsen av gnagerne kan gjøres med mekaniske midler fra skadedyrfirma, slik som feller eller tetting av rottens hull, for å kontrollere problemet. Selv kan man også forsøke å gjøre forebyggende tiltak.

– Det lureste er å ha søppelet i søppelspann eller containere, ettersom ubeskyttede søppelsekker vil tiltrekke rotter, poengterer Nese.

Les også: Lyche pusses opp – håper på en mest mulig normal åpning i høst.

Livet i huset

Et annet skadedyr vi kan møte i våre kjære hjem, er veggedyret. Veggedyret er et lite insekt som er avhengig av menneskeblod for å formere seg. Insektene holder til i senger, og kryper fram om natten for å suge blod fra områder som ligger ned mot madrassen. Bittofre opplever ofte sterk kløe, og klør hull i huden slik at bakterier man har under neglene kan trenge ned i sårflaten. Dette vil lede til små verkende sår.

– Veggedyrene kan leve i flere måneder uten mat og blir ikke borte av seg selv. Det kreves dyptvirkende metoder for å bli kvitt problemet. Hos oss bruker vi varmebehandling av det infiserte området for skadedyrbekjempelse, forteller Nese.

Man kan også møte på kakerlakker i norske hjem. Kakerlakker kryper i sluk, avfall og ekskrementer, og når de får sjansen kryper de også opp på matfatet vårt. De er smittebærere og drar med seg mikroorganismer som vi etter hvert kan komme i kontakt med. Insektet formerer seg raskt, og hunnkakerlakkene bærer ofte en eggkapsel som inneholder 20 nymfer, som er ungdomsstadiet til insekter.

Kakerlakker trives best i varmen, og fordi de er sosiale dyr er det mulig å finne tusenvis bak kjøleskapet eller varmtvannstanken når man først har en infestasjon. Nese forteller at stadig flere skadedyr, slik som rotter eller kakerlakker, etter hvert har utviklet resistens mot rotteog insektgift.

– Jeg har jobbet innenfor skadedyrbransjen i 30 år og har sett en voldsomt positiv utvikling der man har jobbet mer med evner og kunnskap for å nå mål om giftfri metodikk, sier Nese.

De bukter seg langs veggen

FREDET: – Støvlusen lar vi være i fred. Den er ikkeskadelig, og dør ut når huset varmes opp, fortellerNese. Foto:Rentokil Initial Norge AS

Skjeggkre trives også i Norge. Disse har den siste tiden hatt en enorm vekst, og per i dag har kjøpesentre, skoler, hus og leiligheter ofte en forekomst av skjeggkre. Skjeggkre har et lite skadebilde og livnærer seg på papir eller skinn. Dette har gjort skjeggkre særlig uønsket i museer og arkiver. Mange forveksler skjeggkre med sølvkre, og hovedforskjellen er at sølvkre krever fuktige omgivelser for å overleve. Sølvkre livnærer seg på muggsopp og er derfor en indikator på mulige vannlekkasjer.

– Både sølvkre og skjeggkre er ufarlige, men vekker store reaksjoner siden folk flest har en lav toleranse for alt som kryper, sier Nese.

Samtidig som våre hjem er flotte habitater for rotter og mus, er det mange insekter som trives i støvet vi etterlater oss. Brun pelsbille trives godt rundt mennesker, og livnærer seg på hår, hud og støv. Billen og dens larver oppholder seg under kanter, senger eller i sprekker, og bekjempelse av billen kan gjøres ved nøye støvsuging. Likedan nyter også støvlus og støvmidd tilværelsen i støvet vårt. Støvlusen trives best i fuktig klima og livnærer seg på sopp, mens støvmidden trives best i sengen og ernærer seg på hudskjell.

– Dersom man ønsker å kvitte seg med støvlusen anbefales det å senke luftfuktigheten, og ved normal bytting av sengetøy vil ikke støvmidd bli et problem, forteller Nese.

Frukt, planter og tomflasker kan også bringe med seg ubudne gjester. Ved innkjøp av frukt er det mulig å få bananfluer i hus, siden de legger eggene sine på enden av frukten. Planter kan også ta med seg småfluer dersom rota skulle være råtten. Til slutt vil tomflasker nesten garantere besøk av dine lokale gjærfluer.

Livet i pelsen

SKABBMIDD: – Det finnes også skabbmiddspesialisert på mennesker. Da er det mer ønskbart åfå revens skabbmidd, siden den er mindre tilpassetmennskekroppen, forteller Ytrehus. Foto: Arnstein Staverløkk.

Våre kjæledyr utgjør også flotte verter for et yrende dyreliv. Det vanligste dyret å finne på katt eller hund er flått. Flåtten tilbringer store deler av livet sitt ute i skog og våtmark hvor den søker etter verter den kan livnære seg på. Seniorforsker ved norsk institutt for naturforskning Bjørnar Ytrehus forteller:

– Flåtten kan leve opp til seks år og behøver å livnære seg tre ganger i løpet av livet for å fullføre livssyklusen sin. Vi ser ofte fullvoksne flått på hund eller katt. Av og til kan man se en mindre flått på den store flåtten. Den lille flåtten er en hann, og da parer de seg. Det vi ofte får på oss er nymfer.

Samtidig forklarer Ytrehus at det eksisterer flere flåttbårne sykdommer. Lyme Borreliose er en bakteriesykdom som setter seg i ledd hos mennesker og dyr. Symptomer involverer slapphet, feber og hodepine, og fordi de er uspesifikke symptomer har de ledet til en overdiagnostisering av sykdommen. Skogflåttencefalitt er et virus som forårsaker smittsom hjernehinnebetennelse. Fra flåttbitt er det også mulig å få den bakterielle sykdommen Anaplasmose, som svekker immunforsvaret.

Les også: – Thomas Pikettys nye bok er et skalkeskjul for noe ganske annet.

Skogens jeger

Andre insekter som kan kravle i pelsen på hunden er hjortelusfluer. Flua holder til på Østlandet og lever på elg, og kan finnes i store mengder etter sommeren og utover høsten.

– Det har blitt funnet 16 000 hjortelusindivider på én elg, forteller Ytrehus.

Hjortelusflua ligger i skjul og venter på en ny vert. Når en potensiell vert passerer, vil den fly mot den og miste vingene. Ofte kan man bli angrepet av 10 til 20 i løpet av en dag ute i skogen, og fluene vil da kravle ned i hår på leting etter ferskt blod. Når man går tur i skogen på Østlandet anbefales det derfor å bruke hette eller å ta med seg kam.

Hund og katt kan også rammes av skabbmidd. Skabbmidd er små midd som borer ganger i huden og livnærer seg på vevsvæske. Fordi midden kryper rundt i ganger under huden vil dette lede til intens kløe. Dersom det er rev i området kan skabbmidden som livnærer seg på reven overføres til kjæledyrene. Det er også mulig for revens skabbmidd å overleve på mennesker.

Livet i innvollene

En annen viktig ting å merke seg er at småkryp ikke bare trives utenpå kjæledyrene, men også inni dem. Hos katt og hund er det er vanlig med spolorm eller andre innvollsormer som trives i mage og tarm. Innvollsormen Toxocara canis er spesialisert på hunder.

Når spolormeggene først svelges av en hund, vil eggene havne i tarmen. Her vil de klekkes, og de nyfødte spolormene vil så grave seg inn i tarmveggen. Da vil spolormene vandre og livnære seg i blodkar til de ender opp i lungene på hunden. I lungene vil spolormen etter hvert bli hostet opp og svelget av hunden, slik at den atter en gang havner i tarmen. Spolormen vil da legge egg og fullføre sin livssyklus.

– Det vil oppstå et problem dersom et menneske blir infisert med hunden sin spolorm. Hos et menneske vil spolormen atter en gang grave seg inn i tarmen, men siden innvollsormen ikke er tilpasset menneskekroppen, kan den i sjeldne tilfeller vandre til livsviktige organer slik som lever, hjerte eller hjerne og forårsake skader der, forteller Ytrehus.

Endrer atferden

Ytrehus forteller videre om parasitten Toxoplasma, som er en encellet parasitt som er vanlig på katter. Denne parasitten lever i tarmene til katten, og skiller ut egg med kattens avføring. Når slike egg blir tatt opp av mus, vil de klekkes i verten og danne såkalte vevscyster. Det spesielle med parasitten er at den får mus til å endre atferd, slik at de blir mer tilbøyelige til risikoatferd, som å oppsøke katter.

Dermed blir musa lettere spist, og parasitten får fortsette sin livssyklus. Ytrehus påpeker at det finnes forskning hvor en infeksjon av Toxoplasma også korrelerer med økt risikoatferd hos mennesker. I likhet med hundes spolorm vil også Toxoplasma vandre i menneskekroppen, og forårsake skader.

– I Norge testes alle gravide for Toxoplasma, siden parasitten kan forårsake fosterskader. Dersom man har hatt en tidligere infeksjon vil man ha antistoffer for å bekjempe ormen, men som gravid eller som et individ med dårlig immunforsvar anbefales det å ligge unna sandkasser med katteavføring, sier Ytrehus.

Det finnes også en innvollsorm som er spesialisert på mennesker. Barnemark eller Enterobius vermi cularis er en parasitt som kun kan overføres fra menneske til menneske, som spres ved inntak av menneskelig avføring, og kan blomstre opp der det er dårlig håndhygiene. Marken er relativt harmløs, men leder til at verten går med kløe i rumpa.

– Parasitter er fascinerende dyr med avanserte livssykluser, og selv om de er ekle, er parasitter også spennende, avslutter Ytrehus.

Powered by Labrador CMS