Før stresset tar overhånd

Senhøst betyr eksamensperiode for store deler av Trondheims studentbefolkning. De fleste opplever ekstra stort press i denne perioden. Førsteamanuensis Torkel Hafting ved Institutt for medisinske basalfag ved UiO arbeider med informasjonsprosessering i hjernen, og forklarer at for mye stress også påvirker læringsevnen.

– Stress i seg selv kan være hjelpsomt, men om det blir for mye, føles alt veldig håpløst. Dette påvirker hukommelsen negativt og kan observeres selv på nervecellenivå.

Hvis du skal få mest mulig ut av eksamensperioden er det altså like viktig å fokusere på å ivareta din fysiske og mentale velvære som selve eksamenspuggingen. Gode vaner som nok søvn og sunn mat øker både livskvaliteten og læringsevnen.

Hafting forklarer at når du sover, konsolideres minner i hjernen – det vil si de konverteres fra korttidsminnet og over til langtidsminnet. Dette er naturligvis en viktig del av å lære noe.

– Søvn er hukommelsens vidunderpille, forklarer han. Å ofre nattesøvnen er derfor ikke lurt hvis man ser på korrelasjonen mellom søvn og maksimal potensiell ytelse. Gode matvaner bør heller ikke neglisjeres.

Uten mat og drikke...

Det er godt kjent blant både unge og gamle at uten mat og drikke så duger helten ikke – dette gjelder studentene også. Professor Geir Arild Espnes ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU arbeider med helse-fremmende forskning, og mener hverdagshelse bør handle mindre om sykdom og mer om diett og trening.

– Helsefremming er som å reise. Du planlegger ikke hvor du ikke skal og hvordan du unngår å komme deg dit.

Han understreker også at fysisk og mental helse ikke kan skilles på, men at de sammen utgjør et helhetlig helsebilde.

– Noe av det viktigste å huske på i eksamenstiden er å ta vare på kroppen, ikke straffe den, sier Espnes.

Videre forklarer han at en jevn tilførsel av næring og langsomme karbohydrater er matveien å gå. På den måten unngår du blod-sukkerfallet som følger etter høyt sukkerinntak, og kan yte bedre over en lengre periode.

– God gammeldags matpakke med grovt brød gjør nytta. Kanskje litt oppskåret frukt og grønt ved siden av for variasjon, sier han.

Espnes tilføyer at å leve på frossenpizza ikke er godt nok. Han mener at maten bør lages med ordentlige næringsstoffer, og ikke overflødige mengder fett og sukker – det er lett og lat smak.

– Å lage ordentlig middag går mye fortere enn det folk tror. Se på det som en pause i lesinga, det trenger du uansett, sier han.

På spørsmål om de dokumenterte negative effektene av koffein, sier Espnes at koffein kanskje ikke er bra for deg, men at det kan være et nyttig verktøy. Selv drakk han mye kaffe som student.

Noen å snakke med

Når nettene blir lange og kulda setter inn kan det være godt å snakke med noen. Trondheim har flere studenttilbud for akkurat slike situasjoner. Alle nevnte foretak har taushetsplikt.


▪ Studentprestene er en organisasjon støttet av Den Norske Kirke, og har som oppgave å gi studenter noen å snakke med. Tjenesten er åpen for folk fra alle bakgrunner, trosretninger og livssyn.

▪ Sit psykolog er et lavterskel psykologtilbud for de som kanskje kunne trengt litt oppfølging, eller å simpelthen komme seg på beina igjen etter en tung periode.

▪ Sit har også en helsesøster-tjeneste som du kan kontakte om du trenger noen å snakke med om hverdagen, et stort valg eller lignende.

▪ Det arrangeres også stress-mestringskurs i regi av Sit for de som heller ønsker å mestre stresset på egenhånd. Neste kurs starter mandag 12. november.

Fysisk aktivitet

En pause fra lesesal i ny og ne gjør godt både for trivsel og helse. Espnes forteller at det aller viktigste er ny tilførsel av friskt oksygen og hvile av hjernen, men den ekstra tiden kan også benyttes til lettere fysisk aktivitet.

– Eksamensperioden er ikke tiden for nye treningsregimer, men det kan være lurt å opprettholde de du har, sier han.

Mosjon er godt både for fysisk og psykisk helse, og studenter presterer ofte bedre med jevn fysisk aktivitet. For de som ikke trener til vanlig finnes det lettere alternativer, som turgåing. Campus-runden rundt Gløshaugen er et eksempel på en lett tilgjengelig turrute.

Espnes kommenterer også at det ikke er mangel på informasjon om treningsgevinsten, men heller det medmenneskelige engasjementet. Å få med andre på trening kan være like viktig som selve treningen.

Flokkdyr og sosialt samvær

Det snakkes mye om fysisk helse i eksamens-perioden, men sosialt samvær er kanskje det som nedprioriteres mest. Den oppførselen er Espnes uenig i. Han mener mennesker er flokkdyr som blomstrer mest i andres selskap.

– Det sosiale vil også fremme annen helseoppførsel og øke motivasjon. Ta med folk på pauseturen din for eksempel, eller lag middag sammen, sier han.

­­Ofte er det sosiale viktig for stressmestring. I tøffe perioder er det kanskje enda viktigere.

– Det å ha noen å snakke med i vanskelige tider er helt kritisk for en hyggelig student-tilværelse. Vi ser dessverre at mange studenter i dag er ensomme, sier han.

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) 2018 viser høye tall for ensomhet blant studentene. Totalt 23 prosent oppgir at de ofte eller svært ofte savner noen å være sammen med.

– Det er vanskelig å holde motivasjonen oppe når du ikke har det bra, sier Espnes.

Han påpeker også at å stryke ikke er den katastrofen mange ser for seg, og at det er usannsynlig at det ødelegger karrieren din. Videre anbefaler han langsiktig arbeid, og å gi alt du har, så får det bare være godt nok.

– Verden snurrer i morgen også selv om du skulle være så uheldig å stryke på eksamen.

Ta kontakt

Trondheim har mange tilbud for ensomme eller stressede studenter. Et av tilbudene er Studentprestene i Trondheim, en organisasjon støttet av Den Norske Kirke og som har i oppgave å være studenters fortrolige. Studentprest Håkon Olaussen mener at en stor del av stressmestring er opprydning av mentale stressfaktorer.

– Det er godt å ha noen utenforstående å snakke med for studenter som har tunge eller vanskelige tanker.

Olaussen forklarer at selv urelaterte stress-faktorer påvirker konsentrasjonen, og at det da kan være viktig å snakke med noen.

– Store mengder stress kan gå ut over den fysiske og mentale helsen. Noen blir asosiale, får humørsvingninger, søvnvansker eller blir rett og slett syke når stresset blir for stort, forklarer han.

Til tross for navnet er studentprestene et ikke-religiøst tilbud for alle. Det er faktisk et fåtall av deres omtrentlig 400 årlige samtaler som omhandler religion og livssyn. Mesteparten av de kontaktsøkende studentene er der for å snakke om livsmestring.

– Stress er kroppens respons på at noe krevende må gjøres, og er helt nødvendig. Det er når stresset tar overhånd at vi er her for dere, forteller Olaussen.