Hva gjør dyrene i koronatiden?

I disse pandemitider med langvarige portforbud, reisebegrensninger, og lavere menneskelig aktivitet, har det florert med bilder som viser ville dyr innta urbane områder.

– Jeg vet ikke om noen vitenskapelige studier som har undersøkt dette, men det skyldes nok at det er liten mulighet for å starte studier under dagens forhold, forteller forsker Irja Ida Ratikainen ved Senter for biodiversitetsdynamikk, CBD.

Hun påpeker likevel at det hadde vært svært spennende å undersøke dette, og at det kunne gitt verdifulle data om hvordan dyr påvirkes av menneskelig aktivitet.

Les også: Tor-Arne Hetland er klar for å aktivisere studentene

Elg på åpen gate?

– I Norge vil vi muligens se flere bynære dyr trekke inn i urbane områder, forteller professor Trond Amundsen ved NTNUs Iinstitutt for biologi.

Han legger til at det som foregår nå, med en betydelig reduksjon av menneskelig aktivitet i urbane strøk, på mange måter er et storstilt eksperiment som kunne gitt mye informasjon om samspillet mellom dyr og mennesker.

– Rever og grevlinger kan bli hyppigere gjester i nærmiljøet vårt, men sidenda de er aktive på nattestid synes dette ikke i like stor grad, påpeker Amundsen.

Han mener også at dersom typiske fuglematingspunkt ikke brukes i like stor grad, så kan det hende at fuglene som typisk oppholder seg der flytter.

– Dersom det blir slutt på fuglematingen i Nidelven vil trolig endene flytte på seg, sier Amundsen.

Han understreker at dette er basert på kunnskapsbaserte grublerier, og at det ikke er mulig å få noen bekreftelse på det på grunn av dagens situasjon.

Les også: Muntlig eksamen på Zoom – er det trygt?

Dyr og mennesker, side om side

Ikke alle dyr skremmes av menneskelig aktivitet, noen dyr har tvert imot tilpasset seg et liv nærme urbane strøk.

– Noen dyr har lettere for å finne mat rundt mennesker og vil derfor tiltrekkes av menneskelig aktivitet, mens andre dyr med god grunn holder seg unna, forklarer Ratikainen.

Hun forteller at mange dyr i menneskenære områder styrer sitt aktivitetsnivå etter menneskers.

– Noen studier har vist at rovdyr, hjortedyr, og villsvin som oppholder seg lengre unna mennesker er mer aktive på dagtid enn andre individer av samme art som oppholder seg nærmere mennesker, sier Ratikainen.

Pandemipatruljen: Anne Lindmo finner fortsatt tid til noen skogsturer med bikkja.

Endringer i atferd som følge av menneskers lokale påvirkning er noe som sees over hele verden, hos vidt forskjellige arter.

– Studier av reinsdyr og bjørner har vist at jo mer trafikk det er på en vei, desto mindre bruker de området rundt veien, og når de først går inn i området så beveger de seg raskere, sier Ratikainen.

Studier viser at mange ulike dyr holder seg unna veier med mye trafikk. Med en betydelig reduksjon av trafikken kan det tenkes at flere av dem søker til veiene, spesielt i områder med mye snø.

– Dyr som elg og rådyr er hele tiden i bevegelse på leting etter mat, forteller Amundsen.

På global skala beveger dyr i områder med stor menneskelig påvirkning seg betydelig mindre enn dyr i områder med mindre påvirkning.

Sang til fordel for støy

Koronaviruset har ført til store reduksjoner i lys- og lydforurensingen i urbane strøk. Til vanlig vil dette ha en stor påvirkning på dyrene i nærområdet.

– Lydnivået i urbane områder er vanligvis mye høyere enn i mindre urbane områder. Dette kan skremme noen dyr, mens andre påvirkes annerledes, utdyper Ratikainen.

Hun legger til at kjøttmeisen er et eksempel på en fugl som i urbane strøk har endret sangen til sin til en enklere versjon, sannsynligvis fordi den lettere når fram når det er mye forstyrrelser rundt. Hvordan dens sang nå vil påvirkes av de reduserte støymengdene er uvisst, men det kan tenkes at andre fugler vil ha bedre forutsetninger til å høre dens sang.

– Dersom biltrafikk og annen aktivitet reduseres vesentlig, er det ikke bare i sentrum at støy vil reduseres, sentrumsnære områder som Bymarka vil også bli stillere, påpeker Amundsen.

Han spekulerer også om akvatiske dyr vil påvirkes. Blant annet vil fisker på grunt vann kunne oppleve en reduksjon i lydforurensning.

– I Norge er det lite båtaktivitet på denne tiden av året uansett, men en eventuell reduksjon av båttrafikk vil gi mindre forstyrrelser i kommunikasjonen mellom akvatiske dyr, sier Amundsen.

Han påpeker at det under vanlige forhold er mye støy i havene som fører til at for eksempel hvaler som synger på letingen etter en make ikke blir hørt av andre hvaler.

Debatt: Hva skjer når vi begynner å tenke på seksualitet og seksuelle rettigheter som noe som kan legges på forhandlingsbordet?

Biodiversitet til besvær

Noen dyr påvirkes ikke direkte av mennesker, men heller av hvordan vi mennesker påvirker naturen rundt oss.

– Fuglen lavskrike er på ingen måte redd for mennesker, men er allikevel et sjeldent syn. Dette skyldes at den kun lever i områder med moden skog, forklarer Ratikainen.

Hun peker på at for mange dyr vil menneskelig aktivitet bety at ressursene deres forsvinner, det blir mindre mat og færre steder å skjule seg eller lage reir eller hi.

Les også: For noen arter er skogbrann en nødvendighet, men trenden viser flere intense skogbranner.

– Slike arealendringer er den største trusselen mot biodiversitet i dag, sier Ratikainen.

Den siste tiden har det fra flere hold blitt meldt om reduserte klimagassutslipp som følge av koronapandemien. Klimaendringer forårsaket av utslippene påvirker dyr i stor grad.

– Selv om dyr klarer å endre adferden noe så er det sjeldent nok til å utligne endringene i naturen, for eksempel knyttet til klimaendringer, forteller Ratikainen.

Kommentar: Motivasjonssvikt må være lov midt i en pandemi.

Menneskeskapt pandemi?

– Klimaendringer kommer oppå reduksjonen i leveareal, men sistnevnte er klart den største årsaken til tap av biologisk mangfold i dag, konstanter Amundsen.

Smittekilden for koronaviruset mistenkes å ha oppstått i et marked der ville dyr slaktes og selges. Slike markeder bringer mennesker oftere i direkte kontakt med ville dyr, og dermed også sykdommene de bærer på.

– At ville dyr mister leveareal betyr at de kommer tettere på mennesker, og da vil også virusene de bærer på lettere kunne overføres til mennesker, sier Amundsen.

Dermed kan det hende at hyppigheten av pandemier vil øke dersom habitatene til ville dyr fortsetter å fjernes og innskrenkes.

Les også: Store uenigheter rundt planer om rulleskiløype i Estenstadmarka.