Hvilken betydning for verden har den økologiske bananen din?
Etisk mathandel er ikke så rett fram som man skulle tro.
La oss si at du fra tid til annen kjøper økologiske matvarer i butikken, kanskje fordi du har hørt at du bør. Ikke vet du hva det egentlig vil si, eller hvordan det påvirker miljøet rundt deg. Nei, nå skal du høre.
Kommunikasjon- og utviklingsrådgiver Peter Møller jobber for matmerkeorganisasjonen Debio. Han forklarer at økologisk matvareproduksjon i Norge er regulert av økologiforskriften. Mattilsynet er tilsynsmyndigheten for økologiforskriften, og har delegert det utøvende ansvaret videre til Debio.
– Forskriften er fastsatt av Landbruks- og matdeparte-mentet og Nærings- og fiskeridepartementet, og er basert på EU-forordning for økologisk produksjon, forklarer Møller.
Samfunnsforsker Håkon B. Stokland arbeider med biomangfoldsproblematikk, matproduksjon og merking av mat ved NTNU. Han påpeker at definisjonen for økologisk mat ikke er den samme over hele verden som i Norge og EU.
– Det er vanskelig å gi en rask og definitiv beskrivelse av økologisk mat. Generelt kjennetegnes det av minimale tilsetninger, gode kår for dyr og ingen kjemiske vernemidler.
Tilsvarende beskrivelse finnes på Debios' hjemmesider, der de har samlet en rekke nøkkelpunkter basert på økologiforskriftens krav for økologisk matproduksjon i Norge i fem enkle punkter.
Ø-merket du finner på varene dine er altså en garanti for at produsenten opprettholder økologiforskriften. Alle produkter merket som økologisk i norske butikker følger norske regler om økologisk produksjon. Den økologiske bananen du kjøper er dyrket uten kunstige kjemikalier og plantegjødsel, og er heller ikke direkte genmodifisert. Det økologiske lammelåret løper fritt i fjellet på sommeren og holder til på en gård med et passelig antall andre sauer for en balansert gårdsdrift uten overbeitet mark.
Betyr dette at økologiske varer kan kåres som det definitivt beste alternativet? Vel, det er dessverre noe mer komplisert enn som så.
For mange faktorer
Om økologisk produsert mat er mer bærekraftig enn konvensjonelle produksjonsmetoder kommer helt an på hvordan man definerer bærekraft. Retningslinjer som tar hensyn til miljø og helse tar ikke nødvendigvis hensyn til etiske forhold for arbeidere eller økonomisk balanse.
Stokland påpeker at det er for mange elementer til å kunne gi et objektivt og udiskutabelt svar. Matproduksjon består av mange ledd og er i sin helhet et svært komplekst system.
– Dette er et typisk eksempel der vitenskapen med stor v som en enhet ikke kan formulere et objektivt svar. Forskere er uenige om sannheten.
Dette betyr ikke at økologisk matvareproduksjon ikke er bra, men heller at forskere seg imellom er uenige om gevinsten ved økologisk over konvensjonell produksjon.
– Svarene du får er basert på hvilke faktorer du ser på, sier Stokland.
Lokalt versus økologisk
Administrerende direktør Nina Sundqvist i Matmerk, forklarer at det importeres mer utenlandsk økologisk mat enn det finnes norsk økologisk mat på markedet. Importert mat vil si større utslipp i forbindelse med transport av varen. Derfor er det vanskelig å unngå å snakke om lokal mat når det diskuteres økologisk produksjon.
– Lokal mat kan defineres som mat og drikkevarer med en lokal identitet, særegen opprinnelse eller spesiell kvalitet knyttet til produksjonsmetode, tradisjon eller råvarer.
Det vil si at lokal matvarehandel som på Bondens Marked støtter opp under det lokale miljøet, har lavere utslipp forbundet med transport, og at de etiske retningslinjene følger norsk lov. Sundqvist forklarer videre at det er vanskelig å komme fram til det beste alternativet.
– Mange opplever at økologisk mat og lokal mat har mange likhetstrekk, selv om den lokalproduserte maten ikke oppfyller alle de økologiske kravene. Det blir et spørsmål om hva man vektlegger.
Et lokalt dyrket eple unngår altså enkelte former for utslipp som den økologiske og importerte bananen din forårsaker, men mangler det økologiske aspektet. Nyt Norge-merket garanterer at en vare er produsert og pakket i Norge.
Den norske bonden
Jostein Trøite er styreleder i organisasjonen Økologisk Norge, og har før det vært bonde i over 30 år. I 1995 la han gårdsdriften over fra konvensjonelt til økologisk landbruk. Han forteller at en slik konvertering krever en justeringsperiode.
– God jord gjør økologisk produksjon betydelig lettere, og allsidig drift tilpasset norske forhold er den beste måten å bevare jordsmonnet på.
Med allsidig drift menes produksjon av ulike arter slik at jorda ikke tappes for næringsstoffer etter ensidig dyrking. Selv benyttet han belgplanter og kløver for mangfold og nitrogenfiksering i begynnelsen, slik som norske bønder gjorde under krigen.
Videre forteller han at produksjonen i de tidlige fasene kan trenge mer vann og jord.
– Under omleggingsperioden kan det være en avlingsnedgang. Nedgang i avlingen vil naturlig gi behov for større områder og mer vann for lik produksjonsmengde. Trøite forklarer også at statistikken bak avlingsnedgang og økt ressursbehov er omdiskutert og varierende med undersøkelsesmetode. Noen plantearter krever mye ressurser, og kan under økologiske krav bli enda vanskeligere å dyrke fram, mener han.
Igjen påpeker han viktigheten av et allsidig jordbruk framfor monokultur.
I forbindelse med kjøttproduksjon mener Trøite at husdyrhold er en naturlig del av norsk matproduksjon. Selv har han holdt husdyr som en balansert del av økologisk gårdsdrift, og forklarer at dyra bidrar med for eksempel naturlig gjødsel og jordbruksvariasjon.
– Norge har store gressområder som ikke kan benyttes til kornproduksjon. Jeg mener at økologisk kjøttproduksjon er en god måte å utnytte disse områdene til matproduksjon på.
Så hva bør du handle økologisk da?
Etisk og bærekraftig handel er vanskelig å navigere, og kanskje blir det enda vanskeligere når man innser hvor mange faktorer som egentlig bør vurderes. Trøite mener likevel svaret er ganske rett fram.
– Fra mitt ståsted er økologisk norsk mat veien å gå. Ikke bare er det da lokalprodusert mat tilpasset norske forhold, men også innenfor økologiske retningslinjer.
Det kan dermed virke som at svaret er norsk økologisk handel så langt det er mulig, og substitusjon med utenlandske økologiske varer for mat som ikke gror under norske forhold.