Mange bekker små

Et scenario hvor Nidelva flommer over er til ingen bekymring, men kraftig nedbør, asfalt og urbanisering avdekker de virkelige problemene.

Tekst: Oda Standal og Bendik Brodshaug

Når folk tenker på flom, tenker de gjerne på elveflom, ofte på våren etter mildvær og snøsmelting. Likevel er det denne typen flom man ser minst av i Trondheim. Ph.d. Birgitte Gisvold Johannessen ved Kommunalteknikk i Trondheim kommune forklarer at fokuset hos fagfolk heller ligger på ekstrem nedbør eller flom i byer.

– I tradisjonell forstand prater man om elveflom i Norge, men vassdragene her, spesielt Nidelva, er regulert. Det vi jobber mye med er regnvannet som faller ned i byen, og å sikre minst skade og mest goder ut av det, forteller Johannesen.

Les også: Ikke alle er like fornøyde med fylling i Nidelva

<b>FLAKS:</b> Trondheim her ikke så ekstrem nedbør. Det kan være klima, men også flaks, mener Johannessen.
FLAKS: Trondheim her ikke så ekstrem nedbør. Det kan være klima, men også flaks, mener Johannessen.

Våte studentanalyser

Johannessen forklarer at kommunen har analysert flomveiene i Trondheim, som er tilgjengelige på kommunens nettsider sammen med flomsonene. Midtbyen, som er et av de mest urbane områdene i Trondheim, vil sannsynligvis ikke lide nevneverdig under ekstrem nedbør.

– Det er ikke kritisk for Midtbyen, da det er et så begrenset areal. Det meste av vannet vil raskt renne ut i elva. De største flomveiene ligger ikke i Midtbyen, og ofte vil de følge gater og bekker, sier Johannessen.

<b>VR-FLOM:</b> Rød forklarer at VR-prosjektene skal få en til å kjenne på klimaendringene selv."300x0" "small-image" "right"}}– Vi har tatt utgangspunkt idetaljerte, digitale høydemodeller, oglagt til hydrologiske modellerte data,forklarer Rød.Resultatet er en nøyaktig teoretiskmodell som Rød forsøker å verifisere.Derfor har noen av studentene hansen egen app, der de kan registrereulike værfenomen til posisjonen sin.Modellen er en del av et EU-prosjektsom vil fortsette fram til neste høst,med partnerbyer som Rotterdam,Porto og Linköping.– Mange steder registreres foreksempel hetebølger, men slikt ernesten ikke et tema her i Trondheim,forklarer Rød.**Les også:** [Indere hjemme og i Trondheim er redde for hva som skjer med landet deres.](https://dusken.no/artikkel/29309/i-et-lite-rom-pa-folkebiblioteket-forsker-disse-ntnu-akademikerne-a-forhindre-folkemord/)##En vannlig dag i TrondheimRød forteller at selv om han har værtmed på å utvikle en modell som viserekstremnedbør, har han ikke selv opplevd en slik situasjon i Trondheim. Trondheim får sjelden så kraftig regn,og det er heller vestlandsbyer somer utsatt. Johannessen sier seg enig,men advarer om at en ikke kan si omdet vil falle kraftigere nedbør enn detmeteorologene og historiske data tilsier.– Vi har ikke de ekstreme bygenepå sommertider som de lenger sørpå,så det handler litt om temperatur. Detkan hende det er fordi topografien ergunstig, men det kan også bare væreflaks. Byen er også ganske bratt, slikat vannet renner ut i elva eller fjorden.I byer med store flate områder erdet litt mer utfordrende, forklarerJohannessen.Førsteamanuensis Tone MereteMuthanna ved Institutt for bygg- ogmiljøteknikk forteller at omtrenthalvparten av nedbøren som faller inaturen vil infiltreres, med andre ordsive ned i bakken, og om lag ti til tjueprosent går til avrenning. Dette kan bliet problem i tette, asfalterte bystrøk.**Les også:** [Sterke reaksjoner på regjeringens krisepakke](https://dusken.no/artikkel/29322/sterke-reaksjoner-pa-regjeringens-krisepakke/){{ image 26282 "<b>DYRE RØR:</b> Muthanna forklarer at rørene under bakken er kommunens dyreste infrastruktur.
VR-FLOM: Rød forklarer at VR-prosjektene skal få en til å kjenne på klimaendringene selv."300x0" "small-image" "right"}}– Vi har tatt utgangspunkt idetaljerte, digitale høydemodeller, oglagt til hydrologiske modellerte data,forklarer Rød.Resultatet er en nøyaktig teoretiskmodell som Rød forsøker å verifisere.Derfor har noen av studentene hansen egen app, der de kan registrereulike værfenomen til posisjonen sin.Modellen er en del av et EU-prosjektsom vil fortsette fram til neste høst,med partnerbyer som Rotterdam,Porto og Linköping.– Mange steder registreres foreksempel hetebølger, men slikt ernesten ikke et tema her i Trondheim,forklarer Rød.**Les også:** [Indere hjemme og i Trondheim er redde for hva som skjer med landet deres.](https://dusken.no/artikkel/29309/i-et-lite-rom-pa-folkebiblioteket-forsker-disse-ntnu-akademikerne-a-forhindre-folkemord/)##En vannlig dag i TrondheimRød forteller at selv om han har værtmed på å utvikle en modell som viserekstremnedbør, har han ikke selv opplevd en slik situasjon i Trondheim. Trondheim får sjelden så kraftig regn,og det er heller vestlandsbyer somer utsatt. Johannessen sier seg enig,men advarer om at en ikke kan si omdet vil falle kraftigere nedbør enn detmeteorologene og historiske data tilsier.– Vi har ikke de ekstreme bygenepå sommertider som de lenger sørpå,så det handler litt om temperatur. Detkan hende det er fordi topografien ergunstig, men det kan også bare væreflaks. Byen er også ganske bratt, slikat vannet renner ut i elva eller fjorden.I byer med store flate områder erdet litt mer utfordrende, forklarerJohannessen.Førsteamanuensis Tone MereteMuthanna ved Institutt for bygg- ogmiljøteknikk forteller at omtrenthalvparten av nedbøren som faller inaturen vil infiltreres, med andre ordsive ned i bakken, og om lag ti til tjueprosent går til avrenning. Dette kan bliet problem i tette, asfalterte bystrøk.**Les også:** [Sterke reaksjoner på regjeringens krisepakke](https://dusken.no/artikkel/29322/sterke-reaksjoner-pa-regjeringens-krisepakke/){{ image 26282 "DYRE RØR: Muthanna forklarer at rørene under bakken er kommunens dyreste infrastruktur.

Kommentar: Koronakrisa viser oss en mulig framtid der demokratiske rettigheter og arbeideres økonomiske sikkerhet settes til side.

Trondheim kommune er ikke de eneste med analyser av flomveier. Professor Jan Ketil Rød ved Institutt for geografi ved NTNU har også modellert hvor vannet vil renne og samle seg i Trondheim.

– Vi har tatt utgangspunkt i detaljerte, digitale høydemodeller, og lagt til hydrologiske modellerte data, forklarer Rød.

Resultatet er en nøyaktig teoretisk modell som Rød forsøker å verifisere. Derfor har noen av studentene hans en egen app, der de kan registrere ulike værfenomen til posisjonen sin. Modellen er en del av et EU-prosjekt som vil fortsette fram til neste høst, med partnerbyer som Rotterdam, Porto og Linköping.

– Mange steder registreres for eksempel hetebølger, men slikt er nesten ikke et tema her i Trondheim, forklarer Rød.

<b>SYKKELHEISFISK:</b> Man kan se fiske svømme forbi sykkelheisen på Bakklandet med en VR-applikasjon.
SYKKELHEISFISK: Man kan se fiske svømme forbi sykkelheisen på Bakklandet med en VR-applikasjon.

Les også: Indere hjemme og i Trondheim er redde for hva som skjer med landet deres.

<b>GAMLE RØR:</b> Noen av rørene i Midtbyen er opp i mot hundre år gamle.
GAMLE RØR: Noen av rørene i Midtbyen er opp i mot hundre år gamle.

En vannlig dag i Trondheim

Rød forteller at selv om han har vært med på å utvikle en modell som viser ekstremnedbør, har han ikke selv opplevd en slik situasjon i Trondheim. Trondheim får sjelden så kraftig regn, og det er heller vestlandsbyer som er utsatt. Johannessen sier seg enig, men advarer om at en ikke kan si om det vil falle kraftigere nedbør enn det meteorologene og historiske data tilsier.

– Vi har ikke de ekstreme bygene på sommertider som de lenger sørpå, så det handler litt om temperatur. Det kan hende det er fordi topografien er gunstig, men det kan også bare være flaks. Byen er også ganske bratt, slik at vannet renner ut i elva eller fjorden. I byer med store flate områder er det litt mer utfordrende, forklarer Johannessen.

Førsteamanuensis Tone Merete Muthanna ved Institutt for bygg- og miljøteknikk forteller at omtrent halvparten av nedbøren som faller i naturen vil infiltreres, med andre ord sive ned i bakken, og om lag ti til tjue prosent går til avrenning. Dette kan bli et problem i tette, asfalterte bystrøk.

Les også: Sterke reaksjoner på regjeringens krisepakke

– I byen kan det være så lite som fem prosent infiltrasjon, og så mye som femti prosent avrenning. Da har vi laget fem ganger så mye vann som vi skal håndtere, forklarer Muthanna.

Muthanna forteller at de i Norge har en tretrinnsstrategi for overvannshåndtering, med andre ord tre ulike steg for å hindre for mye vann i rørene. Det første trinnet er infiltrasjon av alt småregnet, som kommer næmest daglig i Trondheim. Neste trinn handler om fordrøyning, og vil si at man holder tilbake vannet før det infiltrerer eller renner videre. Dette trinnet er mer nødvendig ved kraftige byger. Det siste trinnet omhandler trygge flomveier. Flomveier er hvor vannet renner når det først flommer over.

– Det er en felles forståelse i Norge om at vi bør planlegge slik, men vi burde egentlig begynt med flomveiene. Uansett om vi bygger bra på første og andre trinn, hjelper det lite om avrenningen og flomveiene gjør stor skade, sier Muthanna.

Oppskrift: Fiffige fløtekarameller

Du må løpe for livet

Rød viser til plansjer laget til museumsprosjektet Futurum, som illustrerer hvordan havnivåstigningen kan se ut i Trondheim i 2090. Kartverket har beregnet stigningen til 53 centimeter, men Rød er kritisk til dette.

– Alle mener det er for beskjedent. De har kun tatt hensyn til at havet ekspanderer som følger av å bli varmet opp. Mange bekymrer seg imidlertid også over at Grønlandsisen og annen innlandsis smelter veldig raskt, og tror havnivået vil stige mer, fortsetter Rød.

Sammen med plansjene ble det også laget VR-applikasjoner der en på et virtuelt Bakklandet og Solsiden kan se overvann ved kraftig nedbør, stormflo, og hva som skjer hvis all grønlandsisen smelter. Applikasjonen ble laget i et samarbeid mellom Institutt for geografi, Norconsult og Baezeni, og er tilgjengelig fra NTNU Vitenskapsmuseet.

Les også: NTNUI og flere andre idrettslag er svært positive til et Næranlegg Øst i Trondheim. De møter derimot sterk motstand fra miljøforkjempere og beboere rundt om i Estenstadmarka.

Som bachelorprosjekt ved IMTEL VR-lab på Dragvoll, lagde noen studenter et VR-spill hvor all Grønlandsisen smelter på få minutter, og du må løpe for livet over Bybrua til sykkelheisen Trampe på Bakklandet uten å drukne. Vannet stiger saktere om du gjør klimatiltak som å «skyte» biler som blir til sykler, skorsteinspiper som blir til solcellepanel, eller CO2- molekyler som blir til trær. Studentene laget spillet med hjelp fra professor Ekaterina Prasolova-Førland, leder for IMTEL VR-lab, ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, og Jan Ketil Rød.

– Hensikten med det er å konkretisere hva slags effekter klimaendringer kan ha for en. Det er fremdeles slik at klimaendringer virker abstrakte, og at de rammer andre som bor langt unna. Vi prøver å hente klimaeffektene hjem til folk ved å vise dem i kjente omgivelser, forklarer Rød.

Rør i rør i rør

Rørene under bakken er viktige for å få unna ekstra mye regnvann, men mange av rørene ble lagt i en annen tid, med flere grøntareal, mindre asfalt og mindre regn. Rør i Norge er dimensjonert for særdeles kraftig nedbør, men dette er ikke nødvendigvis nok.

– Uansett hvordan vi dimensjonerer rørene våre vil det finnes et scenario der rørene er for små, forteller Muthanna. Hun forklarer at det vanskeligste med urbane systemer er å leve med det som allerede er gjort. Gjennom store deler av forrige århundre ble elver og bekker lagt i rør, og det ble laget tette flater.

– Den dyreste infrastrukturen de fleste kommunene eier, er nettopp rørene lagt under bakken, sier Muthanna.

Les også: En hyllest til trikken

Dødsårsak: Tynn kloakk

– Rørsystemene som ligger i byen er til dels veldig gamle, noen av dem som ligger i Midtbyen er opp mot eller over hundre år gamle. Vi skifter dem ut kontinuerlig, men vi har et perspektiv på at de skal leve i omtrent hundre år, forklarer Johannessen.

Det er imidlertid ikke røralderen som bekymrer Johannessen mest. Hun forteller at da man begynte å bygge avløpssystemer, la man overvann og kloakk i ett rør, et såkalt fellessystem. Først på 70-tallet begynte man å legge disse i to separate rør, men nesten halvparten av byen har fortsatt det gamle fellessystemet.

– Blir det fullt i røret, løser man det på den enkle måten ved å kaste fortynnet kloakk over kanten til nærmeste elv, bekk eller rør som kan få vannet vekk, sier hun.

Les også: Du må vente lenger før du kan ta i bruk sparkesykler og bysykler.

Dette kalles overløp, og er en av de største bekymringene ved mye overvann fordi det gir forurensningsproblemer. Ligger rørene langs Trondheimsfjorden renner vannet ut i fjorddypet, ligger de langs elva havner overløpet i Nidelva. Johannessen forklarer at det er mindre kritisk om det havner i fjorden. Det er litt verre i Nidelva, fordi Nidelva er en viktig lakseelv, men verst er det om det havner i de små bekkene.

– I de små bekkene kan overløpet være nok til å drepe fisk som ellers kunne ha levd der, forteller Johannessen.

Naturlige tiltak

Overvann kan gjøre en del skade, men det betyr at tiltak stadig forbedres. Samtidig finnes det tiltak både du og jeg kan gjøre. Muthanna forteller at privatpersoner kan koble av takrenna, og la regnvannet renne ned i et regnbed. Et regnbed er et slags dypt blomsterbed, og fylles opp når det regner, ellers er det ikke vann der. Vannet vil infiltrere, eller fordrøyes før det renner videre.

– En behøver heller ikke asfaltere mer enn man må, og kan heller velge et mer gjennomtrengelig dekke å parkere på. Har man et slakt tak kan man vurdere å legge gress på taket, fortsetter Muthanna.

Kommentar: Adapsjonstrenden av historiske romanseeventyr viser hvordan vi har en høne å plukke med kjærlighetstilstanden i dag.

Johannessen sier at når det er meldt kraftig nedbør, vil driftspersonalet i kommunen dra rundt for å undersøke om sluk og avløp er tette. Dette er noe en også kan gjøre selv.

– Går du forbi et sluk utenfor gata di som er tildekka av is, og snøsmeltinga begynner, blir det bedre hvis du hakker vekk den isen, eller tar unna det løvet som sperrer. Bor du ved en bekk er det bedre å fjerne løvet eller kvisten foran bekkeinntaket. Det er sånt alle beboerne kan bidra med, forklarer Johannessen.

Mange nye prosjekter og utbygginger i kommunen er pålagt å åpne gamle bekker i rør, og gjenetablere naturlige bekkeløp. Det er viktig for å få unna ekstrem nedbør, da bekkeløp er gode flomveier. Bekkeløpene er også viktig for et mer mangfoldig dyre- og planteliv i byen.

– Det er litt tragisk at vi i forrige århundre fjernet naturen, for så å bygge den tilbake. Men å løse dette problemet er tildels så enkelt som å kopiere naturen og sette det inn i bebygde områder, sier Johannessen.

Er flom litt i våteste laget? Her kan du lese om skogbranner!