På skattejakt til Jan Mayen

Norsk kontinentalsokkel kan inneholde mineraler og metaller til verdier opp mot 1 000 milliarder kroner. Men hva er best teknologi for å hente opp verdiene? Marmines tokt kan finne svaret.

Publisert Sist oppdatert

— Med den teknologiske utviklingen kommer et stadig større behov for metaller, sier førsteamanuensis Kurt Aasly ved Institutt for geologi og bergteknikk, og prosjektleder i Marmine.

Fakta

MARMINE:

  • Toktet er innledningen til et femårig kompetanseprosjekt.
  • Undervannsfarkoster vil bli brukt til å samle inn steinprøver fra havbunnen, og ta biologiske prøver fra vannmassene i området.
  • Prøvene skal brukes til å vurdere ulike teknologiske aspekter forbundet med gruvedrift på havbunnen, samt utvinning av mineralene.
  • Kunnskapen man har i dag om påvirkning og potensial for rehabilitering av produksjonsområdet er begrenset. En vurdering av miljøkonsekvensene vil derfor være avgjørende for å utvikle robuste og økosystembaserte retningslinjer.
  • 80 prosent av budsjettet dekkes av Norsk Forskningsingsråd. 20 prosent av ulike industripartnere.
Kilde: NTNU

I området mellom Jan Mayen og Svalbard skal prosjektet med NTNU i spissen kartlegge forekomster av kobber, sink, gull og sølv; metaller som blir stadig mer ettertraktet. En annen viktig oppgave blir å vurdere utfordringene ved opphenting og prosessering av forekomstene. Mens olje og gass enkelt kan løftes til overflaten ved hjelp av reservoartrykk, er det å løfte opp mineralene Marmine jakter på mer komplisert.

Fakta

På jakt etter masteroppgave?

Marmine vil trenge flere masteravhandlinger i tilknytning til prosjektet, og oppfordrer studenter på fagfeltet som er interesserte til å ta kontakt.

Jf. Steinar Løve Ellefmo ved Institutt for geologi og bergteknikk.

Eksklusive områder

Ifølge professor Martin Ludvigsen ved Institutt for marin teknikk, er det kun én ting som mangler før de kan legge fra havn.

— Vi har fått med de industripartnerne vi ville ha – de store, tunge nasjonale selskapene. Nå signeres snart kontrakten for leie av skipet som skal frakte forskere og utstyr. Det ligger an til at skipet vil føre en ROV som kan dykke til 3 000 meters dybde.

Det Ludvigsen referer til er en kabelstyrt undervannsrobot som forskerne trenger for å sjekke hvilke verdier som finnes på den utvidede norske kontinentalsokkelen, et havområde som Norge etter søknad til FN har fått utvidet vestover. Her rår Norge over ressurser som vi kan forvalte selv, mens mange områder i internasjonalt farvann styres av førstemann-til-mølla-prinsippet.

Lønnsomme piper

Førsteamanuensis Steinar Løve Ellefmo ved Institutt for geologi og bergteknikk vet mye om de fascinerende havdypene Norge nå forvalter.

— I sprekken mellom havbunnsplatene sirkulerer vann ned mot et magmakammer. Fordi trykket er så høyt er vannet flytende selv ved temperaturer opp mot 400 grader. Det varme vannet løser opp blant annet kobber og sink, som fraktes til «piper», hydrotermale vulkaner som spytter ut svart røyk – såkalte «black smokers».

Den svarte røyken fra pipene som dannes på havbunnen er egentlig vannløsninger med et høyt innhold av metaller. Dessverre er opphenting av rikdommen en kinkig prosess. Ellefmo viser til at noen gruvefirma som driver på land, bare henter ut 0,3 prosent kobber per tonn malm som hentes opp. Til sammenliging kan forekomster på havbunnen inneholde kobber - og sinklegeringer fra tre og kanskje opp mot ti prosent. Men foreløpig er tallene kun estimater.

Norges nye olje?

Forskningsrådet støtter prosjektet med 25 millioner kroner, og selv Statoil, som rammes av tøffe tider på grunn av rekordlave oljepriser, er med.

— Statoil er interessert i å forstå ressursgrunnlaget for mineraler på norsk sokkel. Dersom det går som planlagt vil Marmine-prosjektet kunne redusere usikkerheten i ressursanslagene, sier informasjonsdirektør Ola Anders Skauby i Statoil.

Mens enkelte ser på metall- og mineralforekomster fra havbunnen som «Norges nye olje», er forskerne i Marmine fortsatt ydmyke.

— Vi vil ikke kunne erstatte olje og gass. 1 000 milliarder kroner er ikke i nærheten av hva olje og gass har betydd for Norge. Men mineralutvinning vil bli et viktig supplement, sier Ludvigsen.

Miljømessige konsekvenser

En annen usikkerhet er miljøkonsekvensene. Selv om NTNU har en industriell ramme, er kravene til bærekraft ekstremt høye ved gruvedrift. Spesielt siden undervannspipene er omgitt av ekstreme miljøer: Temperatur- og surhetsforhold vi ikke kan forestille oss å leve under.

— Det er snakk om helt unike biologiske samfunn. Noen forskere mener livet på jorda oppstod i en slik setting, og biologer finner stadig nye arter i området, sier Ludvigsen.

Han innrømmer at utvinningen kan ødelegge habitatet lokalt, dersom man ikke tar hensyn. Litt mer skånsomt blir det likevel om de finner inaktive skorsteinssystemer, som ikke har den samme biologiske diversiteten.

– Ingen tvil om at det er Bergen som er ekspert

På sidelinja står Universitetet i Bergen (UiB) og rynker litt på nesa. Hva kan Marmine tilføre av kompetanse utover det UiB allerede har kartlagt, spør rådgiver og prosjektleder Øyvind Paasche ved Bergen marine forskningsklynge.

— Jeg er på ingen måte negativ til at Marmine utforsker disse systemene, men det er ingen tvil om at det er Bergen som er eksperter på området. Vi har forsket på dette siden 2005. Det hefter dessuten stor usikkerhet ved estimatet på 1 000 milliarder, sier Paasche.

Prosjektleder Aasly i Marmine mener at det på ingen måte er snakk om konkurranse mellom NTNU og UiB, men at de heller sitter på komplementær kompetanse.

— Mens Bergen er eksperter på geologi-aspekt ved denne type forekomster på havbunnen, har NTNU og Marmine ekspertisen på malmgeologiske og teknologiske aspekt, sier han.

NTNUs kompetanse handler om hvordan man kan lete etter og utvinne denne type forekomster fra havbunnen, og videre kunne skille verdifulle mineraler fra ikke-verdifulle.

— Vi ser en stor verdi i et framtidig samarbeid, sier Aasly.