Spiselige insekter

Ville du spist en siriss-taco, eller en bielarve-ceviche? Hvis vi skal sikre at verden holdes mette og glade i framtiden, er vi nødt til å begynne å velge insekter som en erstatning til kjøtt. Insektburgere er allerede i butikkene i Belgia og Nederland.

På onsdag arrangerte NTNU matvitenskap Trondheims første seminar om spiselige insekter på Kalvskinnet. Det ble det servert stekte sirisser til alle som våget å smake.

Matproduksjonen må øke

Bærekraftig mat er en viktig del av de globale utfordringene vi står overfor i dag. Tradisjonelle jordbruksmetoder kommer ikke til å holde oss mette hvis vi ikke tenker nytt. Slik verdensbefolkningen vokser i dag, er behov for å øke verdens matpoduksjon med 70 prosent innen 2050.

Samtidig har man et stort problem med å få plass til både kjøtt- og kornproduksjon. Et annet aspekt er og de enorme metan og Co2-utslippene man får med på kjøpet. Løsningen på problemet ligger rett under nesen vår, kanskje mellom gulvplankene.

– Insekter er utrolig effektive til å omdanne fôr til protein, i motsetning til kyr, svin, og høns, forklarer Bjørn Botngaard fra Botngaard bioprotix AS.

Botngaard drev i sin tid med lakseoppdrett, men gikk siden over til å drive fôrproduskjon. Han fant ut at svarte soldatfluelarver antakeligvis er den beste økonomiske måten å produsere fiskefôr. De kan spise korn, grønsaksavfall, tang, og mye annet råstoff som ikke egner seg så godt som menneskemat.

Det kan også hjelpe oss med å bli bedre til å kutte matsvinn fra butikker. For omlag 100 000 tonn med råstoff til mating av larvene, får man ut omtrent 25 000 tonn larver og 25 000 tonn gjødsel. Larvene kan deretter foredles til omtrent 10 000 tonn olje/fett og 5000 tonn protein.

Les også: Bare 11 prosent stemte i Studenttingsvalg.

Kelner, hvor er fluesuppen min?

Insekter som en proteinkilde har i det meste av den vestlige verden stått i skyggen av biff, burgere og andre kjøttprodukter. Faktisk var det så uaktuelt å spise insekter at de ikke egentlig ble regnet som mat av EU før de siste fem årene. Dette til tross for at omtrent to milliarder mennesker har insekter som en del av sin daglige, tradisjonelle diett.

Å spise insekter har rett og slett blitt sett på som en absolutt siste utvei, for som det sies spiser ikke engang fanden fluer, med mindre det er nød.

– Vi må vise at insekter kan være en delikatesse, mener Ida Hexeberg Rustad, og forteller om den svindyre delikatessen Escamoles: en mauregg-taco fra Mexico.

Rustad, som kommer fra insektsoppdrettet Myldregard, forteller at motviljen mot å spise insekter en kjent sak som gjerne kalles «the insectivores dilemma». Man skjønner fordelene, men vil likevel ikke spise dem.

– Insekter kan være løsningen på globale utfordringer og de er næringsrike. Men det er likevel ekkelt, forklarer hun.

Hun sier at det er enkelt å få folk til å skjønne de logiske fordelene ved å spise insekter, men at følelser kan sette en stopper.

Ifølge en undersøkelse av masterstudentene Ole Knudsen og Line Marie Sand vil mange av Trondheims innbyggere prøve å spise insekter for å være mer miljøvennlige. Når de ble spurt hva slags retter de kunne tenke seg å prøve det i, var det flest som svarte gryteretter.

Les også: Nybygg er Samfundets våte drøm.

Til fest spiser fanden sirisser

I det foredragene er ferdige blir vi fortalt at vi får muligheten til å smake en rett laget på sirisser, og hvis vi tør, hele ristede sirisser. Nesten alle som hørte på foredraget haster seg ut for å få smake på den mystiske retten, inkludert undertegnede.

I forkant av serveringen var de fleste ved godt mot, men det skjer et eller annet i det man oppdager at den brune massen i shotglasset består av et titalls sirisser gjemt blant koriander og chilibiter.

Når det kommer til smak er det ikke veldig mye å si om sirissene. Det var en god rett som smakte chili, koriander, og noe jeg ikke helt kunne sette fingeren på. Styrken til sirissene som mat er kanskje at de ikke smaker så fryktelig mye.

«Det smaker som fritert potetskall» er det noen som sier og, tja, det er ikke faktisk langt unna.