Tiden til å tilpasse seg brenner vekk

For noen arter er skogbrann en nødvendighet, men trenden viser flere intense skogbranner.

Publisert Sist oppdatert

Statsmeteorolog Håkon Mjelstad ved Meteorologisk institutt forteller at det er en global trend at vi får mer ekstreme ytterpunkter når det kommer til vær. Det vil si at der det er varmt og tørt fra før, er det sannsynlig at det blir varmere og tørrere i framtida. Samtidig vil det bli våtere der det allerede er vått.

For Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge, ser det ut som om det kan komme mer lavtrykk fra kysten. Samtidig er det sannsynlig at det på Sør- og Østlandet kan komme lengre perioder uten nedbør.

UFULLSTENDIG: Perrin informerer om at en ufullstendig liste av arter berørt av brannen ligger på over en milliard.
UFULLSTENDIG: Perrin informerer om at en ufullstendig liste av arter berørt av brannen ligger på over en milliard.

– Når det først er tørt, så blir det bare tørrere. Det er ikke nødvendigvis slik at man får en skogbrann, men forholdene ligger veldig til rette for det, sier Mjelstad.

VARM START: Norvik forteller at de fleste skogbranner startes av lyn eller uforsiktighet rundt ild.
VARM START: Norvik forteller at de fleste skogbranner startes av lyn eller uforsiktighet rundt ild.

Les også: NTNU-foreleser skal ha delt rasistiske budskap med anonym facebook-konto

Et hett tema

– Vi hadde et rekordår for skogbrann i 2018, fortsetter Mjelstad.

– Vi har hatt det varmt før, og vi har hatt det tørt før, men vi har ikke hatt det så varmt og tørt over en så lang periode før.

Videre forteller han at slike situasjoner sannsynligvis ikke vil være uvanlige i et framtidig klima. Mjelstad presiserer at et framtidig klima ikke betyr klimaet om et par hundre år, men klimaet i løpet av de neste tiårene.

Stipendiat Sam Perrin ved Institutt ved naturhistorie forteller om en liknende trend i Australia, som har hatt ni av sine ti varmeste somre siden 2005. I fjor ble rekorden slått for høyest gjennomsnittstemperatur i Australia gjennom en dag med 40,9°C. I tillegg har de verste brannene i Australia gjennom historien skjedd midt i februar, slik at det er mulig at brannene blir verre utover året.

– Selv om det har regnet i Australia i løpet av den siste tiden, så er brannen på langt nær borte. Nedbøren kan ha sakket ned brannen, og gjort at noen brannmenn har fått kontroll over ilden, men brannen er ikke slukket, sier Perrin.

Nødvendig onder

Skogbrann er ikke ukjent i Australia, derfor er mange arter tilpasset skogbrann på et eller annet vis. Et eksempel på en tilpasning til skogbrannen er eukalyptustreet som på engelsk kalles «Alpine Ash», et treslag med frø som trenger brent gressjord dekket med aske for å spire. I tillegg vil fugler og kenguruer rømme til raviner, groper eller andre landskapsformer, der det ikke brenner så lett.

Siden skogbrannen vanligvis brenner ulike steder til ulike tider gir skogbrannen unike økosystem med et stort biologisk mangfold. Mye av det er grunnet suksesjon, at noen planter dukker opp kjapt, før det etterhvert kommer flere nye arter som konkurrerer om næring og plass. Problemet er at floraen og faunaen er tilpasset skogbrann med ujevne mellomrom, ikke årlige storbranner, forteller Perrin.

Spesielt nå som det har vært veldig intense branner, er ikke ravinene eller noen andre beskyttende lands-kapsformer lenger trygge. Dyrene som gjemmer seg der overlever ikke lengre. For treet «Alpine Ash», har vi kommet til et punkt der de nye trærne som har kommet opp etter forrige skogbrann er så unge at de ikke overlever skog-brannen, ei er de heller gamle nok til å produsere frø selv. I tillegg har vi eukalyptustrærne som ikke klarer å spre frøene sine mer enn et par hundre meter. De sliter med å gro tilbake til de brannutsatte områdene hvis det brenner for ofte, fortsetter Perrin.

Anmeldelse: Indøk-revyen byr på noen gullkorn, men kunne trengt en finpuss

Brenner mot brann

Brannmester Kåre Peder Norvik ved Trøndelag brann- og redningstjeneste forteller at vi i Norge har to måter å slukke en skogbrann. Det er gjennom defensiv eller offensiv slokking. Offensiv slokking er å slukke brannen der den er, med det brannvesenet har, mens defensiv slokking går ut på å bruke topografi, vær og branngater for å hindre spredning. Branngater er det å felle skog til en åpen gate, hvilket hindrer at skogbrannen sprer seg videre, fortsetter Norvik.

– For å slukke en skogbrann kreves strategi og god ledelse. Det kan være vanskelig å få med utstyr, og vi trenger tilgang på vann. Da kan vi for eksempel bruke en defensiv strategi ved å styre brannen mot ei myr eller et vann, forteller Norvik.

Perrin forklarer at en type branngate også brukes i Australia gjennom såkalt «backburning». Da brukes en kontrollert brann til å forhindre buskvekst eller annet brensel til å brenne opp i en framtidig skogbrann. Dette er noe som må gjøres rett etter vinteren, når det er lettest å kontrollere brannene, men ettersom årstidene blir varmere og tørrere, er tidsvinduet for «backburning» blitt enda mindre. Etter en brann kan det da dukke opp ung, tørr vegetasjon som fungerer som mer brensel for en skogbrann.

– Ettersom noen samfunn av planter ikke har kommet seg fra de siste brannene, kan det tyde på at det er potensielt flere busker og småvekster som gjør flammene større, slik at de når tretoppene og kroner, forklarer Perrin.

At en skogbrann kroner betyr at ilden når trekronen i et tre, for deretter å spre seg raskt gjennom trekronene over bakken. Dette skjer ikke like enkelt i eldre skog. I en yngre skog er det mer sannsynlig at busker gir flammene nok høyde til å klatre høyere.

Formfull varme

Håkon Mjelstad forklarer at en skogbrann er preget av sted og av hva som brenner.

– Ser vi på Norge, er det forskjellig hva som brenner. På Østlandet og Sørlandet er det for det meste skog, men på Vestlandet og i Trøndelag, i kystnære områder, er det få trær, men mye gress, busker og lyng, forklarer Mjelstad.

En slik forskjell i skog er viktig for brannvesenet, da de kategoriserer tre ulike måter en skogbrann kan spre seg på. De tre måtene kalles lav løpebrann, høy løpebrann og toppbrann. Brann-mester Norvik forklarer at en lav løpebrann beveger seg langs marka, og da er det mulig å bruke brannsmekkere og vann. Brannsmekkere ligner på koster, men har flate metallplater på enden som dras mot bakken for å hindre oksygentilførsel. Ved en høy løpebrann har brannen kommet seg litt opp i trærne, mens det i en toppbrann brenner fra bakken og opp til tretoppene, og brannen sprer seg der, forteller Norvik videre.

Det er ofte toppbranner brann-vesenet i Australia møter, forteller Håkon Mjelstad. Han mener at mange ikke tenker på varmen og intensiteten brannen utvikler.

– Slik det er i Australia, der det brenner fra bakken og opp til tretoppene, er det egentlig en vegg av ild, forteller Mjelstad.

De som jobber mot den forteller at de ikke kommer nærme nok for å slukke den, da varmen er for sterk til å nærme seg og vannet fordamper. Da må de ta det fra lufta eller lage hindringer, som en branngate fortsetter Mjelstad.

Etter kraftig varme, som etter en skogbrann, eller kun fra et bål, kan varmen ligge i bakken lenge, forteller Norvik. Selv om det har sett greit ut på overflaten har det vært så varmt at det har vært et tilløp til skogbrann flere dager i etterkant. Slike tilfeller skjer ved dårlig slukking.

– Etter åpen ild skal området dynkes med vann, presiserer Norvik.

Les også: Steinan studentby er solgt

Én milliard er konservativt

Store områder går ofte tapt til skogbrann. Perrin forklarer at det er arter i Australia som nå har mistet opp til 80 prosent av habitatene sine til brann. Videre tenker han seg at det etterhvert kommer til å være forsøk på å reintrodusere mange arter. Det vil si at man tar noen arter fra de 20 prosentene av uberørt habitat, og flytter dem til de brannutsatte områdene.

For planter kan det være så enkelt som å så frø, men for mange dyr er det ikke like lett. Først av alt bør det være nok vegetasjon før en henter tilbake de opprinnelige artene, men det er likevel ikke alle som kan komme tilbake.

I motsetning til det mange nyhets-medier sier, er ikke koalaene dømt til å utryddes fordi så mange individer har dødd, forklarer Perrin. Han presiserer likevel at de er lokalt utryddet mange steder.

– Koalaer er ikke bare tilpasset eukalyptustrær, men spesifikke kombinasjoner av eukalyptustrær, fortsetter Perrin.

Det betyr at en ikke kan flytte koalaer fra en del i Australia over til en annen del. Fordøyelsen deres er ikke tilpasset de samme trærne, slik at de til slutt vil sulte.

Selv om koalaen er kjent for mange, er det flere arter som er berørt av de store skogbrannene. En oppdatert liste viser til over en milliard arter som har dødd eller rømt fra brannen. Perrin forklarer at lista er et konservativt anslag som kun gjelder delstaten New South Wales, og mangler alle froskene, insektene og flaggermusene.

Ansvaret er ditt

Skogbrann kommer til å få et økt fokus framover, mener Mjelstad. Selv leder han et prosjekt på Meteorologisk institutt som skal endre skogbrannfareindeksen. Det blir mer skogbrann, det er den veien det går, forteller han.

– Det vil fortsatt være noen kalde, våte somre, men generelt blir det varmere og økende skogbrannfare i Norge, forklarer Mjelstad.

Norvik forklarer at det er få måter skogbrann starter i Norge. Det kan være lynnedslag eller uforsiktighet med bar ild. Han forteller at det finnes dem med onde hensikter, men i de aller fleste tilfellene er det en av de to første grunnene.

I Norge er det mellom 15. april og 15. september et generelt bålforbud i utmark, fortsetter Norvik. Da er det ikke lov med bål i skogen, men du har fortsatt lov å tenne opp i for eksempel fjæra. Velger man å tenne opp, er det ditt ansvar at det skjer i trygge rammer, forklarer han.

– Folk må bruke sunn fornuft, avslutter Norvik.

Les også: Vi har snakket med tre studenter som har skrevet oppgaver og jobbet ved CERN